All in Tidsskriftet Musikkterapi
Minneord om Grete Skarpeid, skrevet av Brynjulf Stige og Mette Kleive.
Det ble såvidt satt ny rekord i søkertall til masterutdanningen ved Norgesmusikkhøgskole i 2023, med 56 søkere.Musikkterapi ved UiB fortsetter en svakt nedadgående trend fra siste fem års høydepunkt i 2020, med 120 søkere.
Even Ruud anmelder antologien Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice, redigert av Laura E. Beer og Jacqueline C. Birnbaum, utgitt på Routledge, 2023.
Økonomien er hardt presset for Norges Musikkhøgskole (NMH). For musikkterapi og musikk og helse-studiets del, er det imidlertid noe glede å spore.
Av Even Ruud
ARTIKKEL: Med utgangspunkt i profesjonssosiologien, skisserer Even Ruud i denne artikkelen fire faser i profesjonsutviklingen av norsk musikkterapi. Han følger linjene fra etableringen av musikkterapi i Norge på 70-tallet fram til spørsmål om spesialistutdanning som er aktuelt i dag. Videre diskuterer han norske musikkterapeuters profesjonsidentitet ved å se på de verdier og teoretiske posisjoner som er utviklet.
Unni Johns sin avhandling har fått omtale i tidsskriftet Mellanrummet - nordisk tidsskrift för barn- och ungdomspsykiatri. Omtalen gir en god forståelse av betydningen av Johns sitt arbeid i psykologifeltet.
DEBATT: I dette innlegget spør Unni Tanum Johns og Even Ruud om det er på tide å vurdere hva slags forening Norsk forening for musikkterapi skal være: Interesseforening eller profesjonsforening?
Høsten 2018 har NFMT ved to anledninger reist på tur til Asia. Den første anledningen kom som et resultat av at den Koreanske musikkterapiforeningen, Korean music therapy association (KMTA), inviterte NFMT til å delta på «verdenskonferanse» sammen med mange andre musikkterapiforeningsledere. Den andre turen til Asia var et resultat av invitasjon fra Indian Music Therapy Association (IMTA) om deltakelse på deres «Inaugural conference» i New Delhi, 1. og 2. desember.
Tekst: Viggo Krüger, Foto: privat
Med avhandlingen «Musical dynamics in time-limited intersubjective child psychotherapy. An exploration based upon microanalysis of therapeutic interplay» leverer Unni Johns et mesterstykke!
Tekst: Even Ruud
Det var en storslagen Jubileumsforestilling som den 14. september markerte feiringen av 40 år med musikkterapiutdanning ved Norges musikkhøgskole. Feiringen av studiet ble på mange måter også en feiring av 40 år med musikkterapi i Norge.
Tekst: Ingelill Eide, Foto: Lars Opstad
MiPe – Musikkterapi i Pediatri er et klinisk nettverk med fokus på fagutvikling, kvalitetssikring og veiledning for musikkterapeuter som arbeider med barn og unge ved norske somatiske sykehus. Å spille på hverandres strenger, var hovedtema for nettverket sitt to-dagers seminar i Tromsø i oktober 2018.
Av Julie Mangersnes
I de senere år har det kommet anbefalinger av musikkterapi i flere nasjonale faglige retningslinjer, bl.a. for behandling av psykoselidelser og rusproblem. For første gang ligger det dermed til rette for systematisk implementering av musikkterapi her i Norge. Det vil ta sin tid, og neppe gå av seg selv, men gjør det uansett aktuelt å se på behovet for ordninger for utvikling og vedlikehold av profesjonskompetansen til musikkterapeutene. I denne artikkelen vil vi diskutere og argumentere for behovet for å etablere spesialistutdannelse for musikkterapeuter.
Av Brynjulf Stige og Gro Trondalen
7- 10. juni 2018 arrangerteThe International Association for Music and Medicine (IAMM)konferanse for femte gang. Konferansen fant sted i den vakre og kulturelle storbyen Barcelona i Spania. Norge var godt representert på konferansen med seks motiverte og engasjerte musikkterapeuter som var klar for å både presentere og la seg inspirere av ny kunnskap.
Av Julie Mangersnes
(illustrasjonsfoto: iStock.com/VitalyEdush)
Den femte norske musikkterapikonferansen var intet ringere enn en jubileumskonferanse. En konferanse som markerte 40 år med musikkterapiutdanning i Oslo og 30 år med utdanning på Vestlandet. Nærmere 100 konferansedeltakere var samlet på Fana Folkehøgskole til tre dager med tett program av både høy faglig og sosial kvalitet.
Tekst: Ingelill Eide, Foto: Viggo Krüger
Det følgjande er ein skriftleggjort versjon av opningsføredraget ved den femte norsk musikkterapikonferansen, arrangert av NFMT 7.-9. juni 2018 (Jubileumskonferansen 40 + 30). Eg takkar for invitasjonen til å halde føredraget, og for sjansen til å reflektere over norsk musikkterapis historie og framtid, saman med professor Gro Trondalen ved Norges musikkhøgskole.
Av Professor Brynjulf Stige
Dette er en skriftlig versjon av åpningsforedraget ved Den femte norske konferansen i musikkterapi på Fana Folkehøgskole den 7. juni 2018. Sammen med professor Brynjulf Stige fra Universitetet i Bergen, presenterer jeg tanker om musikkterapi før, nå og i en mulig fremtid.
Av Professor Gro Trondalen
KOMMENTAR: Den store internasjonale studien som undersøkte effekten av improvisatorisk musikkterapi hos barn med autisme – TIME-A prosjektet – er avslutta. Mange har sett fram til å sjå utfallet, men som Merete Lippert Tobiassen skriv i sin kommentar til TIME-A resultata, blei dei ikkje slik som forventa.
Karin Mössler, Forsker II GAMUT, Uni Research Helse
Musikkterapi i Pediatri (MiPe) hadde i november 2017 nok et engasjerende og motiverende to-dagers seminar. Denne gangen møttes de i Bergen, og Barne-og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssykehus var vertskap med støtte fra POLYFON. Seminaret ble lagt opp til en lukket dag for nettverket og en åpen seminardag med inviterte forelesere.
Av Julie Mangersnes
Er det plass til spiritualitet i den ortodokse musikkterapien? Blir musikkterapeuter, så vel som andre helsearbeidere, tvunget til å tie om uforklarlige opplevelser av mening, kraft og håp som ikke lar seg tilbakeføre til pensumlitteraturen i studiet?
Av Even Ruud
I løpet av mine over 25 år som musikkterapeut på en spesialskole, og med særlig interesse for elever med ASD, opplever jeg for det meste at barna – og etter hvert ungdommene – kommuniserer, velger, tar initiativ og ytrer ønsker og behov. Jeg opplever at de gleder seg til musikkterapitimene og fornemmer at kommunikasjonen både i strukturerte aktiviteter og gjennom improvisasjon oppleves som meningsfull for elevene. På bakgrunn av denne erfaringen og disse opplevelsene, blir jeg forundret over resultatene fra TIME-A som nylig er avsluttet og publisert.