Bokanmeldelse: “Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice”

Musikkterapi og traumearbeid.

Anmeldelse av Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice, redigert av Laura E. Beer og Jacqueline C. Birnbaum. Routledge 2023, 163 sider.

Anmeldt av Even Ruud.

Antologien Trauma-informed music therapy, theory and practice, redigert av Laura E. Beer, og Jacqueline C. Birnbaum

Utgitt på Routledge. 2023.
Foto: Gaute K. Andersen

Arbeid med mennesker som er utsatt for traumatiske opplevelser hører med til de mest utfordrende oppgaver for musikkterapien. Samtidig vil musikkterapeutene i sin praksis ofte møte mennesker som lever med traumer. Det kan være barn og unge som er utsatt for overgrep eller kvinner som er offer for partnervold og voldtekt som vil ha behov for psykisk helsehjelp.

Men også ved store naturkatastrofer, som ved jordskjelv og i økende grad ødeleggelser som skyldes klimaendringer, er det behov for å sette inn tiltak for å ivareta de berørte. I denne antologien møter vi også fortellinger fra musikkterapeuter som har stilt sin kompetanse til rådighet etter masseskyting, naturkatastrofer, arbeid med ungdom utsatt for traumatisk stress utløst av rasisme, barn med kreft, kvinner utsatt for seksuelle overgrep og partnervold, pasienter i psykisk helsevern, musikere med stressutløst traume eller personer i gruppa LGBTQAI+.

(trykk her for å vite mer om forkortelsen LGBTQAI+) [red.anm]

«Lhbt+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, pluss personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner, queerpersoner/skeive og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Lhbt+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i). Begrepet «personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet» er den mest presise og minst ekskluderende betegnelsen for denne gruppen.» bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/

Alt i alt handler det om mennesker som har blitt påført skade i løpet av livet, noe som har satt spor i kropp og sinn og gitt seg utslag i en lang rekke symptomer. Å arbeide traume-informert betyr å ta utgangspunkt i og hensyn til at vi står overfor mennesker som er skadet og med rotfestede avleiringer i kropp og psyke.

Resiliens

De første kapitlene i antologien skisserer noen teoretiske rammer for et traumeinformert arbeid. Det handler i første rekke om å forstå hva et traume er, og hva det innebærer for psykisk helse. Vi får vite noe om hvordan traumatiske hendelser påvirker deler av hjernen og hvordan langtidsvirkninger oppstår i form av en rekke negative emosjonelle og kognitive reaksjoner. Å bygge resiliens framføres som en hovedmålsetting for musikkterapien. Vi får beskrevet flere modeller for traumeinformert arbeid. Først og fremst handler det om å etablere en trygg situasjon. Deretter arbeid med minne og sorgarbeid, og til slutt handler det om å gjenoppta kontakt med fellesskapet.

Blant de mange modellene som foreslås finnes det flere felles arbeidsprinsipper. Foruten at trygghet og tillitt er grunnleggende forutsetninger for traumearbeidet, og sentrale målsettinger for musikkterapien, inngår også minnearbeid, empowerment, gjenopprettelse av sosiale relasjoner, selvregulering, styrking av selvfølelse og opplevelse av kontroll.

Det er vel særlig ved det første trinnet i dette resiliensarbeidet musikkterapeuter har mye å tilføre, her hvor det handler om å skape trygghet, sikkert og kontinuitet i relasjoner. Jeg vil mene med forfatterne at når det handler om å bearbeide alvorlige traumer, vil det kreve spesialkompetanse, erfaring eller videreutdanning. Fare for å skape retraumatisering vil alltid være til stede, og musikk er et potensielt sterkt emosjonelt virkemiddel som lett kan utløse minner man har forsøkt å holde på avstand.

Å bygge motstandskraft, resiliens, er med i flere artikler. En viktig observasjon er at resiliens ikke bare må oppfattes som en individuell kompetanse eller ressurs. Resiliens, på samme måte som empowerment, må også forstås på samfunnsnivå, som den støtte og de ressurser som kan finnes i en familie, blant venner, i nabolaget eller på system- eller institusjonsnivå.

Traumer

Nå kan det se ut som om traume oppfattes noe forskjellig, eller at traumer kan ha mer eller mindre alvorlige konsekvenser. Traume er definert av den amerikanske psykologforeningen (APA) som: «an emotional response to a terrible event like an accident, rape or natural disaster. Immediately after the event, shock or denial are typical. Longer term reactions include unpredictable emotions, flashbacks, strained relationships and even physical symptoms like headaches or nausea». Artiklene gir eksempler på traumer av ulike karakter og dybde.

Noen artikler utmerker seg ved å gå mer i dybden av traumearbeidet, noe som er nærliggende når man arbeider individuelt. Det gjelder særlig Andrew Rossettis arbeid som handler om å forberede pasienter som skal gjennomgå stråleterapi i forbindelse med kreftbehandling. Mange har angst knyttet til en behandling som kan innebære å ligge stille inne i en maskin. Rossetti har utviklet en metode hvor han bruker musikk og verbal terapi for å forberede pasientene. Han bruker i tillegg kunnskap fra nevropsykologien, det vil si polyvagal teori, til å underbygge prosedyren. En artikkel som demonstrerer Diane Austins Vocal Psychotherapy, tar oss også med i et dyperegående traumearbeid basert på utforsking av stemmen i kombinasjon med verbal psykoterapi.

Kulturell ydmykhet

Noe som synes å ha blitt framtredende i nyere musikkterapeutisk litteratur er en økende refleksivitet i forhold til temaer som kulturelle forskjeller, makt, kjønn, språk, m.m. «Kulturell ydmykhet» (cultural humility) innføres som en god reflekterende term i et av kapitlene. Dette følges opp med en kritikk av traumeinformert arbeid hvor det tas for gitt at musikk og musikkterapi er et trygt og sikkert rom som man ikke behøver å problematisere. Det advares mot en «tatt-for gitt» holdning, især der hvor brukerne av musikkterapi tilhører andre klasser, etniske eller sosiokulturelle grupper enn terapeuten. Mulighetene for å overse strukturell diskriminering og vold som følge av undertrykkelse, arven etter og spor fra tidligere (og pågående) kolonialisering, kan dukke opp i terapitimene og skape utrygghet.

Naturkatastrofer

En artikkel om traumeinformert arbeid ved større katastrofer minner oss om at en rekke betingelser må være til stede før man begir seg ut i slikt arbeid.  Kulturell kompetanse, støtte, god organisering, samarbeid osv. er nødvendig for å nå fram med sine tjenester. Det advares mot såkalt «drive by» førstehjelp, der hvor det ytes hjelp i forbifarten og hvor hjelperne forsvinner etter kort tid.  Musikkterapeutiske prosjekter bør være integrert i den lokale kulturen og de bør ha langsiktige målsettinger og tilby tiltak over tid. Kollegastøtte og egenomsorg er viktige elementer. Her gis også et eksempel fra musikkterapi etter jordskjelvet i Chile i 2010.

Arbeidsformer og -prinsipper

Mange av artiklene beveger seg på et generelt nivå med hensyn til arbeidsformer. Unntak finnes, for eksempel i en artikkel om barn som har vært rammet av naturkatastrofer. Her er gitt konkrete eksempler på målsettinger og arbeidsformer, i tillegg til en rekke didaktiske påminnelser knyttet til dette spesielle arbeidet – som for øvrig minner oss på hvordan de klimaendringer som skjer rundt oss også påvirker musikkterapien. Andre artikler har konkrete anvisninger for hvordan bygge opp et terapiforløp, og skisserer sentrale prinsipper for informert traumeterapi. Alle artiklene har illustrerende vignetter fra praksis. Alt i alt gir disse 16 korte artiklene et godt innblikk i hvordan musikkterapeuter forstår og arbeider med traumer.

Noen endringsmekanismer

Etter de innledende mer teoretiske kapitler, følger artikler om musikkterapeutisk arbeid med barn og unge, deretter en grupper artikler om traumeinformert arbeid med voksne. I en oppsummerende teoretisk artikkel om hva som kan være mulige forklaringer på hvorfor og hvordan musikkterapien kan føre til endringsprosesser, peker Moshe Bensimon på fem momenter relatert til bedring.

1. .Jeg har nevnt polyvagal teori, som kan knyttes opp mot betydningen av den avspenning som musikkterapeuten kan iverksette hos deltakerne gjennom musikalske virkemidler. Om vi knytter dette opp mot toleransevindumodellen, ser vi at valg av musikk og det å skape trygghet kan bidra til kroppslig avlæring av utilsiktede stressreaksjoner.

2. En lekende holdning (playfulness) og praksis kan fremme kreativitet, nysgjerrighet, positive følelser, humor og spontanitet – og åpne et mulighetsrom for utforsking av egen sårbarhet.

3. Musikken gir også mulighet for å uttrykke og erfare følelser uten å koble til ord eller språk. Bensimon knytter seg her til Patrik Juslins begrep om «super-ekspressive emosjoner», som viser til at musikk kan gi mening som er mer intens enn hva ord kan uttrykke. Dessuten medfører musikk ofte en form for «emosjonell smitte» som er en viktig komponent i Juslins forståelse av mekanismer bak musikkens evne til å utløse følelser.

4. Å oppnå selvkontroll er også svært viktig når egne traumer skal bearbeides.

5. Et fjerde forhold som kan forklare hvorfor musikkterapi bidrar i endringsprosesser handler om en form for mellommenneskelig synkronisering. Traumer kan medføre ensomhet, fremmedgjøring og følelse av atskilthet fra samfunnet. Mange stenger av for et sosialt engasjement som kunne ha vært kilde til trøst og regulering. Musikkgruppa gir muligheter for å skape gode opplevelser av fellesskap, for eksempel gjennom arbeid med trommer og rytmisk samspill, samsang eller ulike former for improvisasjon.

Traume-informert litteratur

Musikkterapeut Julie Sutton har skrevet forordet til denne boka som her sterkt anbefales. Sutton redigerte selv i 2002 antologien Music, Music Therapy and Trauma – International Perspectives. Med disse bøkene har vi fått to gode tilskudd til musikkterapilitteraturen på et sentralt og spesialisert felt.  Denne typen antologier viser også den sterke profesjonaliteten som dagens internasjonale musikkterapi har oppnådd.

Even Ruud

Publisert 16.04.2023