Store klasser med studenter smaker mer enn de koster—til hvilken pris?
En storstilt kuttliste ble nylig presentert på NMHs allmøte for ansatte, onsdag 08.02. Dette ble beskrevet i Khronos sak om nedskjæringene:
«Det var ingen gledens dag», sa rektor Astrid Kvalbein da, til Khrono.
Kontekst beskrev nylig kuttene ved NMH, og om hvilke konsekvenser det får for undervisningen:
Det er derfor positivt å se at normtallet for musikkterapi foreslås videreført ved NMH.
I et nylig saksframlegg for NMHs studieutvalg tas det til orde for å videreføre normtallet for antall studenter ved masterstudiet i musikkterapi. I samme dokument gis det gode og kanskje overraskende økonomiske grunner for å satse på utdanninger som musikkterapi og musikk og helse. Her er et forsøk på en forklaring:
Undervisningens form i musikkterapi og musikk og helse-studiene foregår i all hovedsak i grupper. Dette er mindre ressurskrevende — mindre kostbart — sammenlignet med hva som ellers er vanlig i skapende og utøvende utdanninger. I rene utøvende utdanninger foregår undervisningen i større grad ved bruk av store individuelle lærerressurser, noe som er mer kostbart.
I saksfremlegget nevnt over, skriver Camilla S. Thorkildsen (studie- og FoU-sjef) og Thomas Erma Møller (seniorrådgiver):
«For at disse studiene [bl.a. musikkterapi, musikk og helse og musikkpedagogikk] skal være økonomisk bærekraftige, er det nødvendig med et visst antall studenter i hvert kull. […] Samtidig er disse studiene mer økonomisk lønnsomme med større kull, og mulig ramme angir det ønskede antallet studenter på hvert av disse studieprogrammene.» (min uthev.)
Slik jeg leser saksfremlegget, vil å øke antall studenter per gruppe føre til økte undervisningskostnader, men dette vil mer enn utlignes av «den økte studiepoengfinansieringen».
Større grupper med studenter på musikkterapi og musikk og helse kan altså bidra til å finansiere mindre innbringende studieretninger—studier institusjonen er satt til å tilby.
Kanskje slike økonomiske argumenter er uvant i rekken av gode argumenter for musikkterapi og musikk og helse som ellers framføres. Grunntonen i saksfremlegget er vel verdt å merke seg for andre musikkutdanningsinstitusjoner som ønsker å satse på studier som musikkterapi og musikk og helse.
En av dem som ser behovet for satsning er Nora Bilalovic Kulset, Instituttleder for institutt for musikk ved NTNU i Trondheim. Hun uttalte følgende:
«[UiB og NMH] utdanner fantastiske musikkterapeuter og driver med forskning på internasjonalt nivå. Men en uheldig konsekvens av at det kun er disse to, er at pasienter her i Midt-Norge og videre nordover i vårt langstrakte land, har et veldig mye dårligere musikkterapitilbud enn mennesker på vest- og østlandet. Dette vet vi. […]»
Klikk her for lenke til Facebook-innlegg (Gjengitt med forforfatters tillatelse)
Kanskje økonomiske betraktninger gjort for studieutvalget ved NMH kan gi støtte fra uventet hold for Kulset og NTNU? Kanskje begynner tiden å bli moden for en satsning på musikkterapi også nord for Dovre?
Store klasser, men til hvilken pris? Det er grunn til å ønske økonomiske argumenter for musikkterapi velkommen, men ikke uten forbehold. For store gruppestørrelser kan få konsekvenser for læringsutbytte, og undervisningskvaliteten. Undervisningsformen i musikk og helse og musikkterapi forutsetter aktiv deltakelse fra studentene. Gruppedynamikken i en undervisningssituasjon kan preges av en faktor som gruppestørrelse. Store undervisningsgrupper kan i tillegg møte begrensninger når det gjelder romstørrelse, tilgjengelig utstyr og undervisernes undervisningskapasitet.
Om gruppestørrelsene økes uten kjennskap til hvilke følger det får for undervisningspraksis, risikeres det at kvaliteten på undervisningen, og gjennomføringsgraden ikke kan holdes oppe. Da spørs det om argumentet i saksframlegget er godt nok fundert.
Styret ved NMH samles for å ta stilling til den økonomiske omstillingsplanen 09. mars. Så kan det bare håpes på bærekraftige gruppestørrelser også til høsten.
Foto: Jiri Havran for NMH
