Musikkterapi nevnt i innstilling til Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen fra Ap, SV og SP nevner musikkterapi i en merknad til innstillingen til den nye opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

14. oktober i år deltok Norsk Forening for Musikkterapi, sammen med Creo og UiB, på høring om den nye opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. I vårt innspill forklarte vi at musikkterapi bør bli nevnt som en aktuell behandlingsform i opptrappingsplanen, da flere andre metoder og terapeutiske tilnærminger nevnes, og forskning og brukererfaringer viser potensialet og verdien av musikkterapi i arbeid med barn og unges helse.

Helse- og omsorgskomiteen har nå levert sin innstilling til planen (se info om innstillinger under). Flertallet av komiteen (V, H, FrP og KrF) foreslår at opptrappingsplanen vedtas slik den er, altså uten endringer etter høringen. Dette innebærer at musikkterapi ikke blir nevnt i opptrappingsplanen, da det ikke gjøres noen endringer i det hele tatt. Et mindretall i komiteen (SV, Ap og Sp) ønsker å lage en ny opptrappingsplan, men det framstår som sannsynlig at flertallet på Stortinget følger komiteens anbefaling om å vedta planen uten endringer. Opptrappingsplanen skal debatteres, og vil sannsynligvis bli vedtatt, på Stortinget 30.01.20.

Til tross for at musikkterapi ikke blir nevnt i opptrappingsplanen, kan vi se en viktig seier i at komiteens medlemmer fra SV, Ap og Sp har med en merknad om musikkterapi:

Disse medlemmer viser til at musikkterapi er et tilbud for barn, unge og voksne som sliter med mentale lidelser, utenforskap eller avhengighet, hvor fokuset ligger på å bruke musikk til å fremme følelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet. Disse medlemmer mener at musikkterapi bør være lettere tilgjengelige for barn og unge med psykiske plager. Disse medlemmer vil understreke at Helsedirektoratet gir musikkterapi en sterk anbefaling i sine nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling, i tillegg til å anbefale musikkterapi som behandling for dem som strever med avhengighet og avgiftning. Disse medlemmer mener musikkterapi bør omhandles som et helsefremmende lavterskeltiltak i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Merknaden leder ikke til et endringsforslag, men er likevel et tydelig signal fra politikerne i Ap, SV og Sp om at de ser verdien av musikkterapi som behandlingsform.

Info om innstillinger:

En innstilling skrives når en komité er ferdig med å arbeide med en sak, og består av merknader fra komiteens medlemmer, endringsforslag, og en tilrådning:
Merknader er synspunkter og meninger fra personer i komiteen. Merknader kan lede til endringsforslag som så voteres over på Stortinget, men ikke nødvendigvis, da noen merknader er ment som politiske signal til regjeringen og offentligheten, uten å være faktiske endringsforslag. Det foregår forhandlinger i komiteen rundt merknadene, som gjør at noen merknader kan stå i alle medlemmenes navn, mens andre merknader kun er fra enkelte partier. En innstilling kan ha mange merknader, men likevel få endringsforslag.
Endringsforslag er innspill fra komiteen om ønskede endringer som skal voteres over i Stortinget. Ofte kommer det endringsforslag fra et mindretall i komiteen, og disse vil vanligvis ikke få støtte i voteringen på Stortinget, men kan likevel fungere som en markering av politiske standpunkt.
Komiteens tilrådning er forslagene som et flertall av komiteen støtter. Vanligvis sammenfaller flertallet i komiteen med flertallet på Stortinget, slik som med dagens regjering. Tilrådningen kan forstås som komiteens overordnede anbefaling til Stortinget.

---

Stemmer fra innsiden: Konsert og boklansering

Innsatte fra Ila fengsel i samspill med studenter på Norges musikkhøgskole. Konserten er et resulatet av workshops og konserter i prosjektet Musikk i fengsel, under ledelse av Bente Almås.

• Onsdag 8. januar 2020 

• Levinsalen

• Gratis

Program

• Kunstnerisk innslag ved Musikk&Helse-studenter

• Leder for Senter for forskning i musikk og helse, Karette Stensæth, kort om senterets publikasjoner og om prosjektet Musikk i fengsel

• Presentasjon av boka «Stemmer fra innsiden»

• Kunstnerisk innslag ved bandet House of Stone, som består av fire innsatte fra Ila fengsel og forvaringsanstalt

• Dikt ved tidligere innsatt, skrevet i Ila fengsel

• Kunstnerisk innslag ved mastergradsstudent i musikkterapi

• Dikt ved fritidsleder i Ila fengsel

• Samtale mellom Johnny Gimmestad og to innsatte fra Ila fengsel, om musikkens betydning i en soningshverdag

• Kunstnerisk avslutning ved bandet House of Stone og studenter fra Musikkhøgskolen

Etter lanseringen vil det bli åpent for salg av boka, mingling, kunstneriske innslag og enkel servering.

Omtale

Hva betyr det for innsatte som har begått alvorlige forbrytelser – og soner lange fengselsstraffer – å få oppleve samspill, musikkglede og sosialt samvær med musikkstudenter?

8. januar kl. 16.00 vil de selv svare på noen av disse spørsmålene. Da blir det konsert med innsatte og studenter, samtale og presentasjon av boka «Stemmer fra innsiden» på Norges musikkhøgskole.

Førstelektor i musikkterapi ved Musikkhøgskolen, Bente Almås, har skrevet boka som er basert på prosjektet Musikk i fengsel, sammen med Johnny Gimmestad. Siden 2011 har Almås og studenter fra Musikkhøgskolen gjennomført 280 konserter ved en rekke fengsler på Østlandet. 

I tillegg til konsertene, har Bente Almås siden 2014 tatt initiativ til og ledet en årlig workshop ved Ila fengsel og forvaringsanstalt – og etter hvert også ved Politiets utlendingsinternat, Trandum. Her har innsatte og mastergradsstudenter i utøving i fellesskap øvd på og framført musikk, i tillegg til å tilbringe lunsj og kaffepauser sammen, med tid for samtale og sosialt samvær.

Erfaringene fra dette prosjektet, med særlig vekt på workshopen, blir presentert på Norges musikkhøgskole denne onsdagen. Boka «Stemmer fra innsiden», en publikasjon fra Senter for forskning i musikk og helse ved Musikkhøgskolen, inneholder samtaler med innsatte, studenter og fengselsansatte med tilknytning til prosjektet. Den har også med dikt og sangtekster fra prosjektet.

Bokomtale Toner fra en Celle

Musikkterapeutene Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen samler musikalske historier fra deres arbeid tilknyttet Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i en bok med notehefte og CD inkludert.

Hvordan oppsummerer man 28 år med praksis? Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen gir musikkterapimiljøet en mangefasettert gave med en bok som inneholder refleksjoner rundt metodikk, noe teori, noter til låter, innspillinger, og kanskje viktigst av alt, en rekke historier fra og om deltakerne ved musikktilbudene.   

Boken er skrevet utfra et ønske om å dokumentere musikken og historiene til kvinnene Venja og Bente Mari møter i sitt arbeid. Den går tilbake til Venjas første time med musikktilbud på Bredtvedt i 1991, hvor hun møtte Vanja, som ble en sentral person i musikktilbudets historie.

Vanjas historie går som en rød tråd gjennom boken. Den starter med første time i musikktilbudet, og fortsetter med innblikk i hvordan Vanja utvikler seg som person, musiker og bandmedlem. 25 år etter hun startet på musikktilbudet dør hun, og deltakerne på musikktilbudet bestemmer seg for å skrive en låt til henne, Vanjas sang, i form av kortere tekster som beskriver hvordan de kjente Vanja. Bente Mari og Venja beskriver hvordan de opplevde prosessen rundt sangskrivingen som emosjonell, og for enkelte av deltakerne, vond.

(En av deltakernes tekst) provoserer og opprører en medmusikant. Hun tror ikke på vitnesbyrdet. «Du kjente henne ikke så godt», «du kan ikke savne henne så mye». Handlet det om egne opplevelser av å være alene, være rusmisbruker, handlet det om at akkurat i dag var hun trist, eller handlet det om den avskyen hun deler med resten av samfunnet på at rusmisbrukere er litt mindre verdt enn alle andre? (s. 31).

Slike praksisnære refleksjoner fra forfatterne gir boken et fotfeste i deltakernes historier, sett fra musikkterapeutenes perspektiv. All teori og informasjon om fengselssystemet flettes inn i refleksjoner knyttet til praksis, og gir leseren et utfyllende bilde av arbeidet Venja og Bente Mari har gjort. I tillegg til refleksjoner som løfter praksis, så gir CD-en som følger med boka et lydbilde på historiene som fortelles, og knytter teksten enda mer opp mot de levde opplevelsene.  Det anbefales på det varmeste at man hører CD-en som en del av lesningen av boken. Til tross for at det er varierende kvalitet i produksjonen (eller kanskje på grunn av de noe upolerte innspilningene?), fanger CD-en den menneskeligheten, eller sårbarheten, som deltakerne viser gjennom historiene og låtene.

Gjennom sangskriving og anerkjennelse av tekstene håper og tror vi vi kan gjøre litt for å motarbeide den kulturen vi alle i dagens samfunn er en del av – kvinnens historie er litt mindre sann enn mannens, min historie er litt mer sann enn din. Ja til humanisme og empati. De innsatte kvinnenes historie er like rik og riktig som vår egen. (s. 15)

I bokens avslutning viser forfatterne igjen til Vanjas historie, og verdien den har hatt for deres arbeid som musikkterapeuter. Den gode relasjonen de hadde til Vanja fungerte som en bærebjelke for resten av musikktilbudet. Forfatterne gir her æren for deres arbeid til Vanja, heller enn å trekke fram egen kompetanse, på en ydmyk og beundringsverdig måte. Dette er et eksempel på bokens kanskje største styrke: plassen som gis til de sterke historiene til og om de innsatte, gjennom beskrivelser, sangtekster og CD-en. Boken er ikke bare en innføring i musikkterapeutisk arbeid i fengsel, men også en innføring i hvordan vi kan arbeide for et varmere samfunn gjennom å tenke mindre fordomsfullt og mer medmenneskelig om de av oss som bokstavelig talt er låst ute fra normalsamfunnet.

Invitasjon til deltagelse i studien «Fra musikkterapistudent til ansatt – en overgangsfase»

Jakob Holst, Masterstudent UiB søker deltagere til intervju i min masteroppgave i musikkterapi «Fra musikkterapistudent til ansatt – en overgangsfase».

Hei alle sammen!

Jeg søker deltagere til intervju i min masteroppgave i musikkterapi. Oppgaven tar for seg «overgangen» fra å være student til å begynne i arbeidslivet, som musikkterapeut. Jeg ønsker deltagere med en master i musikkterapi fra enten Universitetet i Bergen ved Griegakademiet eller Universitetet i Oslo ved musikkhøyskolen og som har jobbet med musikkterapi i minst seks måneder etter endt utdanning og maks to år (til nå). Det går også helt fint med musikkterapeuter som har jobbet i mindre stillinger eller kombinert en musikkterapistilling med noe annet. Jeg vil også gjerne ha bredde i arbeidsplasser slik at flere felt innen musikkterapien blir representert i studien. Hvis tre eller flere fra samme felt melder interesse, kan det altså forekomme at jeg velger å ta med en musikkterapeut fra et annet felt.

Hvis dette skulle være av interesse for deg vil jeg kommunisere via mail og invitere til et intervju. Dette intervjuet vil vare i ca 60 minutter og det blir gjort opptak av intervjuet som senere skal transkriberes. Intervjuet kan holdes fysisk her i Bergen, eller gjøres via skype/andre mulige videoløsninger.

Ved påmelding til intervju vil du også bli tilsendt et informasjonsskriv med alt du trenger å vite om studien og en samtykkeerklæring som må skrives under på før intervjuet finner sted. Her står det også mye om personvern og anonymisering.

Ved interesse, ta kontakt på mail: qij004@student.uib.no

Takk for oppmerksomheten!

Erfaringsrapporter fra rusfeltet

Kompetansesenter Rus (KoRus) Øst, KoRus Vest og Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon har utgitt syv rapporter med erfaringer fra deltakere i musikkterapitilbud tilknyttet rusomsorgen.

Rapportene viser at deltakerne har svært positive erfaringer med musikkterapitilbudene, og viser behovet for flere stillinger innenfor rusfeltet.

Lokallag i NFMT

Lokallagene i foreningen fungerer som fagstrategiske og sosiale samlingspunkt for musikkterapeuter utenfor Oslo. Norsk forening for musikkterapi oppfordrer musikkterapeuter til å opprette og ta del i lokallag (også kalt fylkeslag).

For å etablere et lokallag må man sende inn søknad til årsmøtet hvor det spesifiseres hvem som skal sitte i styret, inkludert hvem som er leder og kasserer.

For øyeblikket er det etablert to lokallag i foreningen:
Vestland, med ledere Gerd Karine Lunde Torsvik og Olav Myhre, Olav.Myhre@bergen.kommune.no
Vestfold og Telemark, med leder Ulrika Magdalena Lind, ulrikamlind@gmail.com

Last ned stiftelsesdokumenter for Vestland
Last ned stiftelsesdokumenter for Vestfold og Telemark

Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen

1. oktober sendte Norsk Forening for Musikkterapi innspill til en ny barne- og ungdomskulturmelding.

Under kan du lese innspillet.

Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen
Fra Norsk Forening For Musikkterapi

Om innsenderen
Norsk Forening For Musikkterapi (heretter NFMT) ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Vi vil gjennom informasjon og utadrettet arbeide for å synliggjøre musikkterapiens rolle i samfunnet for å bedre den norske folkehelsen. For mer informasjon se musikkterapi.no.

NFMT har følgende innspill:
Norsk Forening for Musikkterapi mener at bruk av musikkterapi for barn og unge i en sårbar og vanskelig situasjon bør inkluderes i barne- og ungdomskulturmeldingen. Barn og unge i en utsatt livssituasjon faller ofte utenfor kulturtilbudet og har ikke samme mulighet til å delta i kulturrelaterte aktiviteter. Det er derfor viktig meldingen sikrer denne gruppen tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser med høy kvalitet og mulighet til egenproduksjon.

Forskning viser en klar sammenheng mellom livskvalitet og deltakelse i musikkaktiviteter som det å synge i kor, spille band eller spille instrumenter (Bonde et al, 2018). Musikk virker positivt på emosjoner, selvfølelse og sosiale relasjoner. Bruk av musikk i et folkehelseperspektiv er i utvikling i Norge, og innen feltet musikkterapi ser en på sammenhenger mellom musikkbruk og menneskers hverdagsliv. Bruk av musikkterapi har de siste årene hatt stor vekst i Norge. Vi ser at flere og flere mennesker i dag får tilbud om musikkterapi, og forskning viser at bruk av musikkterapi virker positivt på mennesker i alle livsfaser. Nyere forskning og kunnskapsgrunnlag har ført til at musikkterapi er henvist til i syv av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Det er gitt sterkeste anbefalinger for musikkterapi i retningslinjer for psykosebehandling.

Kulturdepartementet skriver at meldingen vil vurdere tiltak for å gi alle barn og unge mulighet til å delta i kulturrelaterte aktiviteter. Dette forutsetter at meldingen også viser til tilbud tilrettelagt for de svakeste barna, som ofte faller utenfor det vanlige kulturtilbudet.

Det følgende er noen eksempler på felt hvor musikkterapeuter arbeider med barn:

Musikkterapi for barn 0–6 år
Erfaringene og dokumentasjonen ved bruk av musikkterapi for de minste barna har en vist god effekt og musikkterapi er blitt en anerkjent og betydningsfull tilnærmingsform på området (Geretsegger, Mössler & Gold 2014; Ågedal 2016; Johansson 2017). Musikkterapeuter i dette feltet jobber hovedsakelig innenfor et pedagogisk system, som f.eks. barnehage. De musikkterapeutiske mål og tiltak samsvarer med mål beskrevet i sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og stadig oftere er musikkterapi anbefalt av PPT som tiltak for enkeltbarn med spesialpedagogiske vedtak. Det benyttes forskjellige innfallsvinkler, med fokus på tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. I dette arbeidet fokuseres det sterkt på  traumebevisst omsorg, barnevern, flerkulturelt arbeid og psykisk helse (Braarud & Nordanger 2017; Kulset 2017; Trondalen 2016).

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. Tilgangen til kunst og kulturaktiviteter er ofte meget begrenset. Barna kan ha en diagnose eller vansker som medfører utfordringer, men har samtidig rett til en barndom der de kan medvirke og delta ut fra egne behov og få et likeverdig og inkluderende kulturtilbud. Tilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barn med behov for hjelp og støtte. Flere av barna har ulike utfordringer til grunn for sine behov, og tilbudene befinner seg ofte i krysningspunktet mellom barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m. Musikkterapeuten arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte.

Musikkterapi i spesialpedagogikken 6 -18 år
Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap, syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Musikkterapeuter i spesialpedagogikken arbeider gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse for å bedre grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus.

Denne gruppen av barn og unge faller ofte utenfor tilbud om kulturaktiviteter i skolen som for eksempel ‘Den kulturelle skolesekken’, deltakelse på ekskursjoner og andre aktiviteter i skolen. Et tilrettelagt tilbud av musikkterapeut vil kunne bidra til kulturell aktivitet og samtidig gi mulighet til egenproduksjon basert på egne ferdigheter.

Vi ser det som utfordrende at flere musikkterapeuter i skolen ikke er ansatt som musikkterapeut, men i en pedagog- eller spesialpedagogstilling. Dette gjør arbeidet med stillingsinstrukser, rapportering og veiledning vanskelig. NFMT mener at en god og forebyggende kulturpolitikk må legge til rette for gode ansettelsesforhold for musikkterapeuter i spesialpedagogikken og sikre gode musikkterapeutiske tilbud til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen.

Musikkterapi i barnevern
Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i stadig utvikling, og det drives i dag musikkterapipraksiser i de største byene i tillegg til noen mindre byer. Tilbudene består av en kombinasjon av individuelle timer i musikkverksted, og større grupper med band og andre kulturaktiviteter. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring.

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte (Jacobsen, 2019). Det arbeides også med barn og unge i fosterhjem og institusjoner, hvor musikkterapeutene har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon/fosterhjem til egen bolig. Musikkterapi kan også være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon, som kan gjøre ungdommer bedre rustet for å gå inn i nye relasjoner (Krüger, 2018; Wilhelmsen & Fuhr, 2018).

Dessverre er tilbudet om musikkterapi innen barnevernet ytterst begrenset. Barne- og ungdomskulturmeldingen bør inkludere dette og peke på viktigheten av tilrettelagte musikktilbud til barn som er i barnevernets omsorg.

Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere
Musikkterapeuter som jobber med innvandrere, flyktninger og asylsøkere tilpasser musikktilbud til deltakere fra en rekke forskjellige land og i ulike livssituasjoner. Deltakerne er både barn som bor med familie på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere.

Metodene som brukes varierer ut fra deltakernes ønsker og behov, ofte relatert til lytting, bandspilling, lek og konserter. På grunn av utfordringer rundt språk er aktivitetene som regel enkle å forklare, med en lav terskel for deltakelse.

Tilbudene er som oftest med grupper, og arrangeres i nærheten av deltakernes boplass, som på asylmottak eller nærliggende kulturskoler. Enkelte musikkterapitilbud arrangeres som helgeworkshops, hvor fokuset ligger på å skape positive opplevelser gjennom lek og musikalsk mestring. Andre tilbud er ukentlige, hvilket gir mulighet for å jobbe over lengre tid med de samme deltakerne. Musikkterapeuten kan da jobbe direkte med stressrelaterte vansker, som søvnproblemer, uro og negativ sinnsstemning (Roaldsnes, 2017). I tillegg kan musikkterapeuter jobbe med integrering gjennom å samarbeide med lokalsamfunn, og veilede for eksempel kulturskolelærere og musikere i arbeid med gruppen.

Tilbudet i dag er ytterst fragmentert. Et av bakgrunnen for meldingen er «Den vil også se på kulturskolenes rolle i et integreringsperspektiv.» Dette forutsetter større bruk av et musikkterapeutisk tilbud tilknyttet til barn som bor på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere.


Oslo 1. oktober 2019

Kristian Ulyses Andaur
Daglig leder
Norsk Forening For Musikkterapi

Referanser:

Bonde, L. O & Thoerell T. (2018). Music and public health, a nordic perspective, New York: Springer. 

Braarud, H.C. & Nordanger, D. Ø., (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

Geretsegger, M., Elefant, C., Mössler Karin, A., & Gold, C. (2014). Music therapy for people with autism spectrum disorder, Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). 

Jacobsen, S. L. (2019). Musikterapi i udredning og behandling af udsatte børn og familier. Norges Barnevern, 96(1-2), 56-68.

Krüger, V. (2018). Community music therapy as participatory practice in a child welfare setting – a Norwegian case study. Community Development Journal, 53(3), 465-481. doi:10.1093/cdj/bsy021

Roaldsnes, M. H. (2017). Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige flyktningar. (Doktoravhandling), NMH-publikasjoner 2017:12, Oslo.

Wilhelmsen, C., & Fuhr, G. (2018). Reflections on Practice: Three Examples of Relational Music Therapy Practice with Adolescents in Child Welfare Services. Voices: A World Forum for Music Therapy, 18(4). doi:doi.org/10.15845/voices.v18i4.2599

Kartlegging av musikkterapeuter som profesjonsgruppe

skrevet av Marte Sortland Halås og Gisle Fuhr

Hvilke arbeidsfelt jobber musikkterapeuter som er medlem i Norsk Forening for Musikkterapi innenfor og hva sier info om utdanning, tilsettingsforhold og lønnsmessige aspekter om deres arbeidssituasjon?

Dette spørsmålet ønsker Marte Sortland Halås svar på i sin nylig publiserte masteroppgave, skrevet i samarbeid med Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT). I denne saken ønsker vi å belyse noen av funnene i undersøkelsen, og diskutere hvilke utfordringer dataene viser at musikkterapifeltet står ovenfor. Det er viktig å understreke at denne teksten ikke gir et komplett bilde av studiens resultater, men heller løfter frem de funnene som NFMT tenker er mest interessante for videre fagstrategisk arbeid.

Masteroppgaven ble skrevet utfra et ønske fra både forfatteren og NFMT sin side om å kartlegge arbeidssituasjonen for musikkterapeuter i 2018. Det har blitt gjort to liknende undersøkelser i 1994 og 2007,[1] men musikkterapifeltet har gått gjennom en rekke endringer det siste tiåret som gjorde at det var grunn til å tro at resultatene vil være annerledes i 2018. Halås utviklet et spørreskjema basert på Hodne (2007), som så ble sendt ut til alle NFMT sine medlemmer, hvor 61 % av medlemmene svarte (totalt 212 respondenter). Undersøkelsen er med andre ord ikke en fullstendig kartlegging av samtlige musikkterapeuter i landet, men resultatene kan likevel belyse interessante tendenser i feltet. For mer opplysninger rundt datainnsamling og analyse, søk opp masteroppgaven i lenken nederst i teksten.

I denne teksten tar vi i hovedsak for oss resultater tilknyttet respondentenes utdanning, arbeidssituasjon og stillingsforhold. Til slutt sammenlikner vi resultater fra spørreundersøkelsene i 1994, 2007 og 2018. I teksten blir overskriften Kommentar fra NFMT brukt for å skille mellom resultatene fra undersøkelsen og NFMT sine diskusjoner.

Om respondentene
Halås ønsket å få svar fra flest mulig musikkterapeuter i Norge, og oppsøkte først utdanningsinstitusjonene for å høre om muligheter for å få tilgang til lister over uteksaminerte musikkterapeuter. Dette viste seg å være vanskelig, og slike lister ville ikke inkludert de musikkterapeutene som har utdannet seg i utlandet og jobber i Norge. Halås samarbeidet derfor med NFMT, da det var enkelt å spre undersøkelsen gjennom foreningens kontaktregister. Ulempen med dette er at NFMT er en interesseorganisasjon, hvilket innebærer at det både kan være praktiserende musikkterapeuter som ikke fikk tilgang til undersøkelsen ettersom de ikke er medlem i NFMT, og at personer som er medlem uten å være musikkterapeuter kunne få tilgang til undersøkelsen. Disse personene ble sortert ut tidlig i spørreskjemaet, og svarte dermed ikke på store deler av studien.

Av de totalt 212 respondentene var 77% kvinner og 23 % menn. Aldersfordelingen viser at de fleste respondentene var mellom 20-50 år. Flertallet, 53%, var mellom 30-49 år. I tillegg var 92% av respondentene medlem av NFMT, og 53% var medlem av Creo.

UTDANNING

Tidligere utdanning
Undersøkelsen spurte blant annet om hvilken tidligere utdanning respondentene hadde. Her var det mulig å krysse av på flere svar. Kun 19 av respondentene hadde ikke noen tidligere utdanning før de startet musikkterapistudiet.

Hvis vi samler i kategorier, kan vi se følgende: 

• 53 % har utdanning innen kunst og musikkfag (inkludert allmennlærer med musikk)

• 24 % har utdanning innen pedagogikk (allmennlærere, barnehagelærere og spesialpedagoger).

• 12 % har utdanning innen helse- og sosialomsorg (barnevernspedagoger, logopeder, psykologer, sosionomer, sykepleiere, vernepleiere).

• 34 % har yrkesfaglig utdanning og/eller et eller flere universitetsfag (for eksempel tilknyttet ergoterapi, religion og psykologi).

Utdanningsinstitusjon og uteksaminering
Halås mottok tall fra utdanningsinstitusjonene på hvor mange musikkterapeuter som var blitt uteksaminert hvert år.[2] Av de 212 respondentene svarer 177 at de har fullført musikkterapiutdannelse. Av disse er det 13 (7 %) som har tatt utdanning i utlandet, blant annet Storbritannia, USA, Danmark, Australia, Litauen og Latvia.

I figuren under ser vi antallet respondenter som er utdannet ved norske institusjoner, i tillegg til tall fra utdanningsinstitusjonene som viser antall uteksaminerte musikkterapeuter. Totalt 24 % av uteksaminerte musikkterapeuter ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har svart på undersøkelsen, 45 % av uteksaminerte ved NMH, og 42 % ved Universitetet i Bergen (UiB).[3] Disse tallene inkluderer både aktive og ikke-aktive musikkterapeuter.

Figuren under viser gjennomsnittet av antall uteksaminerte musikkterapeuter gruppert i fem-årsperioder. Her kan vi se at antall uteksaminerte musikkterapeuter har økt kraftig siden før tusenårsskiftet, med mer moderat økning de siste ti årene.

Etter- og videreutdanning
I undersøkelsen ble begrepet etterutdanning brukt noe feilaktig. Intensjonen med spørsmålene tilknyttet etterutdanning var å spørre om både etter- og videreutdanning, men i etterkant har vi forstått at dette er to forskjellige former for utdannelse.[4] Utfra svarene så ser det ut som at de fleste respondentene ikke skiller mellom etter- og videreutdanning, men det kan være at noen respondenter unngikk å svare på spørsmål i denne kategorien da de kan ha trodd at spørsmålene ikke omhandlet videreutdanning.

Totalt 47% av musikkterapeutene svarer at de har etterutdanning som er relevant for deres arbeid. De utdanningene som blir nevnt flest ganger er musikkterapi i psykisk helse og rus, musikkterapi i eldreomsorg og Bonny Method of Guided Imagery and Music (BMGIM). Respondentene ble også spurt om hvorfor de ønsket å ta etterutdanning. Svarene kan sees i denne figuren:

Utfra figuren ser vi at de fleste respondentene tok etter- og/eller videreutdanning utfra egen interesse, mens det i mindre grad var et ønske fra arbeidsplassen. Flertallet tok utdanning for å få en mer interessant jobb, mens det varierer hvor vidt man gjorde det for å få høyere lønn.

Respondentene ble også spurt om de ønsker etterutdanning. Her svarer 63% av respondentene Ja eller Kanskje, og kun 15 % svarer Nei. De hadde også mulighet til å presisere hva de ønsker etterutdanning i. Ønskene som blir nevnt flest ganger er etterutdanning innen veiledning, og spesialistutdanning for musikkterapi i rusomsorg, psykisk helse, eldreomsorg og med barn og unge.

Kommentar fra NFMT:
Resultatene viser at mange av respondentene har studert kunst eller musikk, mens relativt få har tidligere utdanning tilknyttet helse og omsorg. Med tanke på at mange musikkterapeuter arbeider innenfor helse og omsorg, så er dette noe overraskende. Det kan også være en av grunnene til at mange ønsker seg etter- og videreutdanning, da man kanskje tenker at en faglig oppdatering vil kunne gjøre musikkterapeuter mer sikre i eget yrke?

Antallet uteksaminerte musikkterapeuter øker sakte, men sikkert. Dette ser NFMT på som positivt, da foreningen ønsker flere studieplasser, slik at det videre kan utdannes flere musikkterapeuter. Et høyere antall musikkterapeuter vil være viktig for å kunne møte det stadig økende antallet utlyste musikkterapistillinger. Så lenge musikkterapeut ikke er en beskyttet yrkestittel, så risikerer vi at stillinger går til billigere arbeidskraft enn musikkterapeuter som skal ha lønn på mastergradsnivå. For å sikre at brukere får god behandling av kvalifiserte musikkterapeuter ønsker foreningen derfor at antallet studieplasser økes videre.

De fleste som spesifiserer hvilken etterutdanning de ønsker har et svar tilknyttet rus- og psykisk helsefeltet. Dette er interessant sett i sammenheng med at dette også er det feltet som blir nevnt flest ganger når respondentene sier hvilken etterutdanning de har. I tillegg er det verdt å legge merke til at det er svært få som ikke ønsker seg etterutdanning. Det er også verdt å legge merke til at få respondenter oppgir at arbeidsplassen har ønsket at de skal ta etterutdanning. Samtidig så kan det være at flere arbeidsplasser ikke vet om de tidligere mulighetene som har vært innenfor etter- og videreutdanning, og at dette ønsket kan bli tydeligere hvis det etableres flere etter- og videreutdanninger for musikkterapeuter.

NFMT mener at resultatene ovenfor understreker behovet for en spesialistutdanning innenfor helse og omsorg for musikkterapeuter som ønsker videre faglig utvikling. Universitetet i Bergen og Norges Musikkhøgskole samarbeider nå om å kartlegge mulighetene for en spesialistutdanning.

MUSIKKTERAPEUTISK ARBEID

Aktive og ikke-aktive musikkterapeuter
Undersøkelsen skilte mellom aktive og ikke-aktive musikkterapeuter. Her svarer 75% av respondentene at de er aktive. Det kan ha vært noen misforståelser rundt hva det vil si å være aktiv musikkterapeut, da vi ser i kommentarer fra respondenter at enkelte tolket det som å være ansatt i en musikkterapeutstilling, mens spørsmålet egentlig var rettet mot hvor vidt man praktiserer noe i eget arbeid som man selv definerer som musikkterapi.

Figuren over viser at de aktive musikkterapeutene blir klart færre i de høyere aldersgruppene. I oppfølgingsspørsmål ble de som hadde krysset av på at de var ikke-aktive spurt om årsaken til at de ikke var aktive. Her kunne respondentene krysse av på flere svar.

Som vi ser, er det totalt 17 som oppgir at det er manglende tilbud på musikkterapistillinger, mens 3 oppgir at de er jobbsøkende. Den vanligste årsaken til at respondentene svarer at de er ikke-aktive er at de er studenter.

Fagfelt
I denne delen av undersøkelsen var det kun de respondentene som hadde oppgitt at de var aktive musikkterapeuter som deltok. Musikkterapeutene ble bedt om å rangere hvilke felt de arbeider mest i på en skala fra 1 til 3, hvor prioritering 1 er feltet de bruker mest tid på. Det spesialpedagogiske feltet får flest avkrysninger, totalt 102. Av disse er 50 avkrysninger med barn 6-16 år, 33 avkrysninger med voksne og 29 med barn 0-6 år. Nest største felt er psykisk helsevern med 59 avkrysninger, hvorav 39 er med voksne og 20 med barn. Somatisk sykehus, barnevern og flyktninger har alle 17 avkrysninger, mens kriminalomsorg er det minste av de oppgitte feltene med 7 avkrysninger. Spennene mellom førsteprioritering og det totale antallet viser at mange musikkterapeuter arbeider innen flere fagfelt.

Arbeidsplass
Respondentene svarte videre på hvilke arbeidsplass de tilhører. Her kunne man krysse av for stilling 1 og stilling 2. Figuren under viser at kulturskolen er arbeidsplassen som har flest respondenter.

Det ble også utarbeidet en krysstabell som viser både arbeidssted for største stilling og fagfelt. Her vises arbeidsplassene loddrett helt til venstre, mens fagfeltene som musikkterapeutene har krysset av på 1.prioritering vises vannrett, med antall musikkterapeuter innenfor hvert fagfelt. Utfra dette ser vi at kulturskolen er et spesielt variert felt, med musikkterapeuter som arbeider innenfor en rekke forskjellige kontekster.

Geografisk utbredelse
De aktive musikkterapeutene svarte videre på hvilken kommune i Norge de arbeider i, hvilket ble puttet inn i en geografisk oversikt over tilhørighet til fylker. Resultatene viser at det er størst antall musikkterapeuter rundt byene hvor utdanningene ligger, i tillegg til noen grupperinger i Rogaland, Østfold, Buskerud og Møre og Romsdal. Det er ingen respondenter som arbeider i Telemark eller Nordland. Det er verdt å minne om at undersøkelsen ikke er en fullstendig kartlegging av musikkterapeuter i Norge, så vi vil ikke utelukke at det finnes aktive musikkterapeuter i disse fylkene.

På kommunenivå så viser resultatene at 27 % (45 personer) av musikkterapeutene arbeider i Oslo, og 18 % (31 personer) arbeider i Bergen. Videre arbeider ti personer i Lørenskog, og syv i Bærum. Utenom dette er det ingen kommuner i Norge hvor det er mer enn fem musikkterapeuter, og de fleste av kommunene som har musikkterapeuter har kun én eller to, sett utfra undersøkelsens datamateriale. Et mer detaljert blikk på de geografiske dataene viser at i kommuner hvor det jobber én eller to musikkterapeuter, så er de som regel ansatt i kulturskolen eller på barne- og ungdomsskole.

Kommentar fra NFMT
NFMT ser det som svært positivt at et solid flertall av respondentene anser seg selv som aktive musikkterapeuter. Med tanke på at musikkterapi fortsatt er et lite utviklet felt med få stillinger, så er det også positivt at relativt få respondenter (3 personer) oppgir at de leter etter jobb. Samtidig sier 17 respondenter at de opplever manglende tilbud på musikkterapistillinger. Dette tallet er høyt, men det kommer ikke som noen overraskelse, og det understreker behovet for å arbeide fagstrategisk med etablering av flere stillinger.

Kulturskolen og barne- og ungdomsskolen er arbeidsplassene hvor vi finner flest musikkterapeuter. Et positivt aspekt ved dette er at musikkterapeuter har egen stillingskode i kommunal sektor, hvilket sikrer musikkterapeuter i kommunen lønn etter mastergrad (forutsatt at de er ansatt som musikkterapeut). Samtidig erfarer NFMT at kulturskolen kan være et utfordrende felt å utvikle, da mange musikkterapeuter arbeider med svært forskjellige klientgrupper. Hittil har musikkterapimiljøet hatt en tendens til å etablere nettverk med utgangspunkt i lokal tilhørighet eller hvilken klientgruppe man arbeider med, og musikkterapeuter i kulturskolen kan til en viss grad falle utenom begge disse kategoriene. I tillegg ser vi at mange av musikkterapeutene i de små kommunene er ansatt i kulturskolen, som videre betyr at det er et felt som er svært geografisk spredt. NFMT ser dette som en utfordring, og vurderer videre hvordan musikkterapeuter i kulturskolen kan bli en mer samlet enhet.

Resultatene viser også at musikkterapi som fagfelt i stor grad er tilknyttet byene Oslo og Bergen. Det er et klart problem at det er få stillinger utenfor de største byene, samtidig som vi erfarer at musikkterapistillinger som blir utlyst på mindre steder ofte kan slite med å få søkere med godkjent musikkterapiutdanning. Det kan være mange grunner til dette, men NFMT vurderer det som sannsynlig at mange nyutdannede musikkterapeuter ønsker å bli værende i byen de har studert i. Vi ser det derfor som svært positivt at NMH har åpnet for at mastergrad i musikkterapi kan tas på deltid, hvilket er spesielt aktuelt for musikkterapeuter i distriktene, og vi håper at dette tilbudet vil fortsette i årene fremover. På lang sikt kan det også være at fagfeltet bør vurdere å se på muligheten for å utvikle en tredje musikkterapiutdanning i en annen by enn Oslo og Bergen.

En utfordring som NFMT ser i distriktene er at mange musikkterapeuter arbeider alene, og kan mangle nettverk og følelsen av å være en del av et musikkterapimiljø. NFMT håper at våre norske konferanser i musikkterapi og liknende arrangementer kan være steder hvor musikkterapeuter fra hele landet kan møtes, og at disse samlingsstedene kan fungere som grobunn for nettverk av musikkterapeuter på tvers av lokal tilhørighet. NFMT ønsker også å etablere flere lokallag, og oppfordrer og inviterer spesielt musikkterapeuter i distriktene til å ta initiativ til dette. Lokallag kan både være samlende for musikkterapeuter, og hjelpe NFMT med å holde kontakt med fagmiljøet utenfor de største byene.

STILLINGSFORHOLD

Stillingsstørrelse
96 av de aktive musikkterapeutene oppgir at de har én stilling, men samtidig er det bare 62 personer som krysser av på at størrelsen på stillingen er 100%. Det kan være flere grunner til dette, blant annet at noen musikkterapeuter kanskje velger å jobbe i mindre stillinger. Samtidig så spurte undersøkelsen spesifikt etter stillinger relatert til musikkterapeutisk arbeid, så det kan være at flere kombinerer en mindre musikkterapeutisk stilling med arbeid som de ikke anser som musikkterapi.

Respondentene svarte videre på hvor de hadde fått vite om stillingen, og her kunne de krysse av på flere alternativ. Som figuren viser har de fleste hørt om stilling gjennom bekjente eller internett. Mange stillinger ble heller ikke utlyst. Kommentarene viser at de som har krysset av ‘annet’ blant annet har utviklet egen stilling i samarbeid med praksissted, har søkt inn midler til stillingen eller fått den gjennom intern utlysning eller etter endt vikariat.

50 % av de aktive musikkterapeutene er i en stilling som var utlyst som musikkterapeut, og 55 % har musikkterapeut som stillingsbetegnelse. Andre vanlige stillingsbetegnelser er lærer eller pedagog (13 %), stipendiat eller førsteamanuensis (8 %) og miljøterapeut (4 %).

Lønnsmessige aspekter
Blant respondentene er det 69 % som opplever at de har riktig lønn i forhold til utdannelse og ansvarsområde. Dette betyr at nesten en tredjedel av musikkterapeutene mener at de har feil lønn. Resultatene viser at musikkterapeuter i kommunale stillinger oftest oppgir å være riktig plassert i henhold til tariffavtaler. På andre enden av skalaen er musikkterapeuter innenfor helse og omsorg, hvor nesten 50 % opplever å ha feil lønn. Dette gjelder spesielt innenfor feltene psykisk helsevern, somatisk syke barn og eldreomsorg.

Årsakene til at musikkterapeuter ikke opplever å ha riktig lønn er varierte. Blant de vanligste grunnene er feil plassering i lønnssystemet, manglende kjennskap hos arbeidsgiver rundt musikkterapeuters kompetanse og utdannelse, mangel på tariffavtale og dårlig økonomi ved ansettelsessted.

De yngste og de eldste respondentene er de som oftest oppgir å ha riktig lønn. I aldersgruppen 20-29 er 75 % fornøyd, og i gruppen 50-69 er 82 % fornøyd. Blant musikkterapeuter i aldersgruppen 30-39 er det 69 % som opplever å ha riktig lønn, mens det er 54 % som opplever det samme i aldersgruppen 40-49 år.

Respondentene ble spurt om brutto årslønn i deres største stilling. Her oppgir 93 % av musikkterapeutene at de tjener mellom 400 000 – 649 000 kr. 8 av de 111 respondentene som svarte på dette spørsmålet er over eller under denne lønnsgrupperingen. 52 % oppga at de tjener mellom 500 000 – 599 999 kr. 

Kommentar fra NFMT
Når det kommer til stillingsforhold, så har musikkterapeuter en rekke utfordringer. Grunner til dette er at vi er en nylig etablert profesjon, vi mangler autorisasjon og tariffavtaler, og mange arbeidsgivere vet generelt lite om musikkterapeuters kompetanse og behov. NFMT arbeider på flere nivå for å bedre stillingsforhold, men dette er langsomme prosesser, og frø som vi sår nå vil kanskje ikke blomstre før om mange år.

Det er overraskende mange stillinger som ikke blir lyst ut, og som musikkterapeutene får høre om gjennom bekjente. Dette er en negativ tendens, da det kan gjøre det vanskelig for nyutdannede musikkterapeuter å komme seg inn på arbeidsmarkedet, siden de ikke har samme nettverk som mer etablerte musikkterapeuter. NFMT jobber nå med å utarbeide et gründerkurs for musikkterapistudenter, som forhåpentligvis vil kunne bidra til at nyutdannede musikkterapeuter blir bevisst hvilke muligheter de har til å få jobb utenfor utlyste (og ikke-utlyste) stillinger.

Hele 31 % oppgir at de ikke får korrekt lønn, og det ser ut til å være en sammenheng mellom lav lønn og at man har andre stillingsbetegnelser enn musikkterapeut. Dette er et tydelig problem som vi er bevisst. Fagforeningen Creo vil i 2020 forhandle for at musikkterapeuter i helseforetak under arbeidsgiverorganisasjonen Spekter Helse får egen stillingskode og lønn etter mastergradsnivå, hvilket NFMT håper at vil føre til at flere musikkterapeuter blir plassert riktig i lønnssystemer. Foreningen erfarer at musikkterapeuter i helsesektoren ofte blir plassert ganske tilfeldig i organisasjonen, med diverse stillingstitler og ofte for dårlig lønn. Samtidig har vi også hatt kontakt med flere ledere i helseforetak som etterspør egen stillingskode for musikkterapeuter, så vi ser dette som et viktig satsningsområde i kommende tariffoppgjør og forhandlinger.

NFMT ser det som svært positivt at mange yngre musikkterapeuter opplever at de har riktig lønn. Dette kan være en effekt av nye stillingskoder i kommunen og generelt økt bevissthet rundt musikkterapeuters stillingsforhold, og viser at lønnsutviklingen går i riktig retning.

HELHETSVURDERINGER

I siste del av studien graderte respondentene sin helhetsvurdering av hvor fornøyd de er med arbeidsfelt, nåværende arbeidssituasjon og utdannelse. I figuren under vises resultatene, som går fra Veldig fornøyd – 1 til Veldig misfornøyd – 6. Her er musikkterapeutene ganske splittet. En mulig forklaring er at respondentene kan ha misforstått graderingen, og tenkt at 6 var den høyeste skåren. Samtidig ønsker vi ikke å avskrive at musikkterapeutene er misfornøyde som en feilvurdering. Det ble ikke stilt noen oppfølgingsspørsmål til dette spørsmålet, og vi ser i etterkant at det kunne vært interessant å få vite mer om hvorfor mange er misfornøyde med utdanning og arbeidsfelt.

På et mer detaljert nivå, så ser vi at respondentene som er utdannet ved NMH og UiB er fordelt noenlunde likt mellom fornøyd og misfornøyd. Av respondentene som er uteksaminert ved NMH svarer 39 % at de er fornøyd eller svært fornøyd med utdanningen, mens 52 % svarer misfornøyd eller svært misfornøyd. Ved UiB er tallene 32 % fornøyd / svært fornøyd, og 48 % misfornøyd / svært misfornøyd. Høgskulen i Sogn og Fjordane skiller seg derimot negativt ut. Her svarer 24 % fornøyd/ svært fornøyd, mens 76 % svarer misfornøyd / svært misfornøyd. Det er ingen store forskjeller i vurderingene av utdanning sett i sammenheng med aldersgruppe.

Ingen arbeidsfelt peker seg ut med svært mange fornøyde eller misfornøyde respondenter. De fleste feltene har mellom 35-45 % fornøyde / svært fornøyde og 50-60 % misfornøyde / svært misfornøyde respondenter. To unntak er rusomsorgen, som har 47 % på begge sider av skalaen, og psykisk helsevern med voksne, hvor 50 % er fornøyde / svært fornøyde og 34 % misfornøyde / svært misfornøyde. Disse to arbeidsfeltene har med andre ord litt mer fornøyde respondenter enn de andre gruppene.

Kommentar fra NFMT
Uten oppfølgingsspørsmål er det vanskelig å forstå svarene på helhetsvurderingene godt. Det er overraskende at mange er svært misfornøyde med arbeidsfelt og utdanning, spesielt siden mange musikkterapeuter også er svært fornøyde. Samtidig vurderer vi det som positivt at ingen av de eksisterende musikkterapiutdanningene eller arbeidsfeltene peker seg ut som spesielt negative, men at svarene stort sett fordeler seg jevnt på felt og utdanning.  

UTVIKLING FRA 1994 - 2007 – 2018

Denne studien er den tredje kartleggingsundersøkelsen av musikkterapifeltet, der de to første ble gjennomført av Endre Furu i 1994 og Ingrid Humstad Hodne i 2007. Gjennom å sammenlikne de tre undersøkelsene kan man få innblikk i hvordan feltet har utviklet seg over de siste 25 årene.

En oppsummering av likheter mellom studiene:

• Alle tre undersøkelser viser at det spesialpedagogiske feltet er der hvor det arbeider flest musikkterapeuter. 

• Alle tre undersøkelser viser at et solid flertall av stillingene er sentrert rundt Oslo og Bergen.  

• I alle tre undersøkelser er de fleste respondentene kvinner (74-78%).

• Både i 2007 og 2018 arbeider mange musikkterapeuter i reduserte stillinger. Ingen av undersøkelsene har spørsmål relatert til hvorfor musikkterapeutene gjør dette.  

• Både i 2007 og i 2018 var flertallet av de aktive musikkterapeutene i aldersgruppen 30-39 år. 

• Både i 2007 og i 2018 har omtrent halvparten av musikkterapeutene etterutdanning.

En oppsummering av forskjeller mellom studiene:

• Utfra datamaterialet virker det som at det er flere yngre aktive musikkterapeuter i 2018 enn i 2007. 

• Sammenliknet med 2007 er det flere musikkterapistillinger på landsbasis. 

• I 1994 var det 16 % som hadde stillingsbetegnelse musikkterapeut. Hvis vi utelukker respondenter ansatt ved utdanningsinstitusjoner, så er tallet på 53 % i 2007, og 63 % i 2018.  

• I 1994 oppga 35 % at de ikke fikk korrekt lønn. I 2007 var tallet på 45 %, mens det er på 31 % i 2018.

Utviklingen viser at musikkterapi er, og lenge har vært, et kvinnedominert yrke, hvilket bekreftes av søkertall ved musikkterapiutdannelsen ved NMH. Dette kan ses i sammenheng med at kvinner generelt er overrepresentert i omsorgsyrker. Data fra undersøkelsen viser også at kvinnelige musikkterapeuter jobber noe oftere i deltidsstillinger enn menn, hvilket samsvarer med tendenser på landsbasis.[5]

Vi ser også at det spesialpedagogiske feltet fortsatt dominerer, og at sentreringen av stillinger rundt Oslo og Bergen ikke er et nytt problem. En viktig og svært positiv utvikling er at det er flere stillinger generelt, det er flere som har stillingsbetegnelsen musikkterapeut, og flere som opplever å få korrekt lønn. Dette viser at musikkterapifeltet gradvis utvikler seg i en retning hvor flere har gode stillingsforhold.

OPPSUMMERING

Undersøkelsen viser at musikkterapeuter i 2018 ofte har tidligere utdanning innen kunst- og musikkfag, og at omtrent halvparten har etterutdanning. Et flertall er også interessert i videre etterutdanning. Av studiens oppgitte praksisfelt er det flest aktive musikkterapeuter i spesialpedagogikken og psykisk helsevern, og færrest musikkterapeuter innen barnevern, arbeid med flyktninger og kriminalomsorg. Kulturskolen er den vanligste arbeidsplassen, og de aller fleste musikkterapeuter arbeider på Øst- eller Vestlandet. Over halvparten har musikkterapeut som stillingsbetegnelse, og over to tredjedeler mener de har korrekt lønn, hvilket er en solid økning fra tidligere undersøkelser. Respondentene er splittet i deres helhetsvurderinger av arbeidsfelt, arbeidssituasjon og utdanning, da mange er enten svært fornøyde eller svært misfornøyde.

Vi har i denne teksten belyst og diskutert resultatene fra Marte Sortland Halås sin kartleggingsundersøkelse av musikkterapifeltet. Undersøkelsen viser flere utfordringer som feltet står overfor, samtidig som vi ser en klart positiv effekt av det fagstrategiske og –politiske arbeidet som har blitt gjort for å bedre musikkterapeuters stillingsforhold. Til slutt vil vi igjen understreke at denne teksten kun tar for seg deler av datamaterialet. Hvis du er interessert i å vite mer, så kan du finne hele masteroppgaven på NFMT sine nettsider: https://www.musikkterapi.no/nyheter/kartlegging

[1] Furu, E. (1994). Norske musikkterapeuters arbeid og arbeidssituasjon. En kartleggingsundersøkelse. (Upublisert manuskript). Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Hodne, I. H. (2007). Musikkterapeutene som profesjonsgruppe i Norge. En kartleggingsundersøkelse av musikkterapeutenes utdanning, arbeidsfelt og tilsettingsforhold. (Masteroppgave). Oslo: Norges musikkhøgskole.
[2] Uteksaminert betyr her at de har fullført musikkterapiutdanning.
[3] Norges Musikkhøgskole (NMH) hadde ikke tilgjengelig elektroniske lister fra før 2003. Halås har derfor sammenlignet NMH sine tall med besvarelsene i samme tidsperiode.
[4] Etterutdanning er korte kurs som ikke gir studiepoeng, og leder heller ikke til formell eksamen. Et eksempel er etterutdanningen innenfor musikkterapi i psykisk helse og rus. Videreutdanning gir studiepoeng, og er underlagt ordinære eksamensordninger. Her er et eksempel videreutdanning for musikkterapi i eldreomsorg, et emne ved UiB som ga 15 studiepoeng.
[5] Se https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

Musikkterapeuter som profesjonsgruppe i Norge, Halås 2018

Her finner du Marte Sortland Halås sin masteroppgave, hvor hun kartla musikkterapimiljøet gjennom en spørreundersøkelse sendt ut til Norsk forening for musikkterapi sine medlemmer. Undersøkelsen ble gjennomført i 2018.

Rockovery 2019 - Tre lyspunkt inn i mørketiden

skrevet av Silje Måseide, Malena Grov Ottesen, Adrian Wangberg Seberg.

For fjerde år på rad markerte Norsk Forening for Musikkterapi Verdensdagen for Psykisk helse med Rockovery - konsertarrangementer hvor brukere av musikkterapi inviteres til å spille på en lokal scene. I år ble Rockovery arrangert i Oslo, Bergen og Hamar, og her kan du lese stemningsrapporter fra artister og musikkterapeuter som bidro til å lyse opp byene med fantastisk musikk!

Bandet Venjas Harem og grafikk av Anne

Rockovery: Oslo – Noen kunne bruke det jeg hadde med

I kulissene, før Rockovery: Oslo starter, finner vi ‘Anne’ som kobler opp macen sin til projektoren. Anne er en ung kvinne som har vært med og bidratt på Rockovery på en måte som kanskje ikke alltid knyttes direkte til musikkterapi. Hun er nemlig grafisk designer av yrke, og ble utfordret av musikkterapeuten sin til å designe plakat, og å lage en vignett til konserten. På skjermen til høyre for scenen snurrer et Rockovery-plekter, det gir et proft uttrykk, og en helhet over rommet og arrangementet. Plakaten for arrangementet var i samme stil.  – Mitt arbeid dreier seg jo også om rytme, komposisjon og farger, forteller Anne.

Litt prestasjonsangst

Anne har hatt musikkterapi i tilknytning til FACT-team i snart ett år.

– Jeg ble glad da Hans Petter (musikkterapeut) spurte om jeg ville lage plakat og vignett for Rockovery. Det er noe med å finne tilbake til ting som gir mening i hverdagen. Den utfordringen har jeg ofte hvis jeg er ganske dårlig og «uttafor», alt blir meningsløst. Men nå fikk jeg et prosjekt jeg kunne fokusere på, og som minna meg litt om hvordan ting var før jeg ble syk. Hvordan jeg pleide å jobbe, og hva jeg trivdes med og slikt, forteller hun.

Anne sier at det har vært fint å se plakaten i bruk, men at litt prestasjonsangst meldte seg. – Det er ikke hver dag jeg får et slikt oppdrag, slik situasjonen er nå, men jeg fikk positive erfaringer gjennom å bidra på denne måten. Jeg fikk se at noen kunne bruke det jeg hadde med.

 Musicking

Det har ikke bare vært grafisk design i musikkterapien, Anne har spilt musikk også.

– Det har vært veldig greit. Jeg hadde ikke så høye forventninger til musikkterapi, jeg tenkte at jeg ikke var så musikalsk, kanskje det ikke var noe for meg. Men det har vært en fin ting å ha. Sånn for å klare å roe ned, og man får liksom sortert tankene på en helt annen måte da, utdyper hun.

Anne forteller at de har snakket om konseptet «Musicking» på musikkterapitimene. Musicking er tanken om at alle som er med på å bidra, på nærmest hvilken som helst måte, på et vis er med å lage musikk – det er like viktig for konsertarrangementet at det blir rigget til, at noen står i døra og tar betalt, som at noen faktisk fremfører musikk.

Publikumsrekord

Og mens Annes vignett ruller og går, blir det publikumsrekord med hele 120 tilskuere på Rockovery: Oslo 2019. Ni band går på scenen og deler av seg selv og musikken sin, godt ledet av konferansier Ann-Margreth Ånestad. En av artistene er Varg André Holst. Han tar med seg opplevelsen videre.

 – Nå går vi inn i mørketiden som, på godt norsk, er et helvete. Da kan jeg leve lenge på dette her. Ved å spille for andre kan jeg skape glede hos publikum, og så blir jeg selv glad når jeg ser andre blir glade, smiler han på vei ut i den regntunge oktoberkvelden.   

Bandet Hermetisk Frukt i Bergen

Rockovery: Bergen – I bandet forstår vi hverandre

 Det er nesten trampeklapp etter at Hermetisk Frukt har spilt for en fullsatt konsertsal på Amalie Skrams hus. Det er lunsjkonsert og selv om klokken bare er halv ett onsdag formiddag er stemningen like god som på en hvilken som helst konsertscene en sen fredagskveld. Det er mange artister i sving med hele seks band på scenen, og konserten ledes stødig av trommeslager og konferansier Joakim.

 Valgte musikkterapi

 Vilde Larm Torstad er vokalist i bandet Hermetisk Frukt og forteller at musikkterapi er viktig for henne. Samtidig åpner hun opp for viktige refleksjoner rundt Rockovery.

 – Jeg har gått i samtaleterapi i mange år, men musikkterapi hjelper meg på en annen måte. Da jeg måtte velge mellom musikkterapi og samtaleterapi så valgte jeg musikkterapi, for det er det som alltid hjelper. Det gir meg motivasjon til å gå ut å gjøre ting, i stedet for å isolere meg. Det gir meg glede, ikke bare for musikk, men på generell basis. Jeg får en mestringsfølelse som også hever selvtilliten min, forteller Vilde.

 Vilde synes det er fint å ha konserter å jobbe frem mot. Det gir mer fokuserte øvelser, og litt mindre tøys.

– I bandet deler vi ideer og vi forstår hverandre, vi har noen av de samme utfordringene.  Det er gøy å presentere noe vi er stolt over, jeg har gledet meg til å spille i dag. Vi har øvd mye i det siste, vi spilte konsert på Lille Ole Bull sist mandag, og det var en god opplevelse, så jeg var ikke like nervøs til Rockovery-konserten i dag. Det hjalp også veldig å se og høre at publikumet tok så godt imot alle som spilte i dag, det gjorde meg trygg på at det kom til å gå bra, sier Vilde. Og det gikk veldig bra, forteller hun videre. – Det var veldig gøy å spille.

 Skulle ønske musikken var mer i fokus

Men det å spille på Rockovery og andre arrangement med fokus på musikkterapi er todelt for vokalisten.

– I starten synes jeg det var fint å få konserterfaring, og jeg syntes at det var fint å kunne vise andre at dette er det musikkterapi handler om. Det å komme seg ut av huset og møte folk og spille. Men i det siste så har jeg kjent mer på at det er litt kjipt å bare være forbundet med psykisk helse eller rus. Jeg skulle ønske at musikken var mer i fokus enn musikkterapi, utdyper hun ærlig.

– Det at konsertarrangementene har så stort fokus på musikkterapi gjør at jeg ikke inviterer folk som jeg kanskje har lyst at skal komme og høre på musikken vår, men som jeg ikke vil involvere i den delen av livet mitt som handler om psykisk helse, rus og terapi, avslutter Vilde Larm Torstad.

Bandet MaBluesters på Rockovery Innlandet

Rockovery: Innlandet – En festkveld for sjel og ører

 Ved den store fontenen på torget i Hamar finner du inngangen til kulturhusets klubbscene. En stor plakat utenfor lokalet viser at du har kommet til rett plass; Rockovery: Innlandet 2019. Dunkelt lys, røyk fra scenen og kubbelys på bordene er med på å sette stemningen for de 60 tilskuerne som har tatt turen ut i det mørke høstregnet. Et titalls lyskastere og en full scene-front med monitorer hinter om at Innlandet kan by på profesjonelle konsertforhold.

Musikkterapeut og kveldens konferansier, Adrian Wangberg Seberg, fikk æren av å akkompagnere visesanger Mone Evensen da hun åpnet showet, blant annet med to selvskrevne sanger om noen av livets utfordringer. Til tross for et nedstrippet lydbilde runget tonene ut i alle vegger, og satte standarden for det som skulle bli en festkveld for både sjel og ører.

– Fy fader, så gøy. Detta var moro! Tusen takk, utbrøt Mone i et stort smil.

 Ærlige sangtekster

Fire musikere som hadde reist helt fra Sør-Odal fortsatte kvelden, og berørte oss på hver sin måte med sårt uttrykk og særdeles ærlige sangtekster. Ut ifra stemningen å bedømme tydet mye på at kvelden var verdt turen for alle de tilreisende fra sørfylket.

 Et helt nyoppstartet husband ved Blaarud (Sykehuset Innlandet, Sanderud), «The Loonies», kunne by på både rock, visepop og kveldens eneste hjemmelagede jazz-innslag i sin debutkonsert. Gitarist, trommis og sanger Daniel stotret frem noen ord om sin sceneskrekk før han sang med en stor og klokkeklar røst som virket helt upreget av øyeblikkets alvor.

 «Los Ænsjless», som er basert på et kommunalt musikktilbud i Gjøvik, var kveldens eneste tilreisende ifra gærne sida ta Mjøsa. Ektefølt, stødig og variert musikk ble servert fra Gjøvik-sida, med klassikere fra Sting, Joni Mitchell, The Beatles og David Bowie.

De lokale heltene i Saga Rockers, fra Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar, åpnet med balladen Sensitive Kind av J. J. Cale, sunget av det rykende ferske bandmedlemmet Rossi til tross for at hun bare har noen veldig få bandøvinger bak seg. Deretter rocket gruppa opp stemningen et par hakk med låter fra Eric Clapton og Gary Moore, med både vreng og gitarsoloer til den store gullmedalje.

Nervøsitet og mestring backstage

Til slutt fikk vi møte en av de aller første opptredener til rockebandet MaBluesters, som vi kommer til å høre mer fra i fremtiden. Bandet er fullstendig selvstyrt, men har sprunget ut fra musikkmiljøet ved Sagatun Brukerstyrt Senter.

Latter, tårer og frysninger ble naturlige reaksjoner hos et engasjert publikum som satt klistret til stolene gjennom det to timer lange arrangementet. Et litt trangt backstage-område var fylt med respekt, anerkjennelse, glede, mestring, nervøsitet og nye bekjentskaper, i tillegg til 25 involverte mennesker og et tårn med pizzaesker.

Høring om opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024)

Leder av Norsk forening for musikkterapi, Christine Wilhelmsen, var mandag 14.10.19 på Stortinget sammen med Viggo Krüger (UiB) og Hans Ole Rian (Creo) for å delta på høring om ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Den nye opptrappingsplanen ble sendt ut på høring tidligere i år av Helse- og omsorgsdepartementet. I samarbeid med representanter fra foreningens fagstrategiske utvalg (FSU) og det nasjonale kompetansenettverket for musikkterapi med barn og unge ble det utviklet et høringssvar, som så ble sendt inn til komiteen. Høringssvaret ledet til at foreningen ble invitert til å møte på Stortinget og delta på høringen sammen med andre utvalgte organisasjoner. Det innsendte høringssvaret kan leses i sin helhet på https://www.musikkterapi.no/nyheter/innspillopptrappingsplan

Wilhelmsen, Krüger og Rian deltok i en gruppe med tre andre organisasjoner, og de fikk tre minutter på å holde sitt innlegg. Hele innlegget kan leses nederst i saken. Etter at alle organisasjonene hadde pratet var det en spørsmålsrunde, hvor hele tre av fire spørsmål fra komiteen gikk til musikkterapeutene.

Kjersti Toppe (Sp), som har vist interesse for musikkterapi ved flere tidligere anledninger, lurte på hva som må gjøres for å få flere musikkterapeuter i de kommunale tjenestene, og hvor mange musikkterapeuter som må til for å dekke behovet. Tuva Moflag (Ap) spurte videre om de hadde noen eksempler på kommuner som er gode på å tilrettelegge for musikkterapeutiske lavterskelstilbud, og Hege Haukeland Liadal (Ap) lurte på lignende vis om det var noen regioner som jobber særlig godt med musikkterapi, og hvor vidt musikkterapi er et storbyfenomen.

Viggo Krüger svarte først, med å forklare at det er nødvendig med en klar økning av både musikkterapeutisk forskning og praksis for å dekke behovet i de kommunale tjenestene. Han siktet videre til at man trenger mer fokus på overganger mellom spesialisthelsetjenestene og de kommunale tjenestene, slik at barn på vei inn og ut av tjenestene blir sikret kontinuitet og stabilitet i tilbudet. Christine Wilhelmsen fortalte så at Oslo Kommune har flere tilbud rettet mot barn og unge, men at det ikke er nok for å dekke behovet. Utenfor storbyene er det svært tilfeldig hvilke kommuner som har tilbud.

Wilhelmsen sier etter høringen: - Det sender gode signal både at vi blir invitert til høringen, og at vi får tre av fire spørsmål. Nå får vi håpe at komiteen tar vårt innspill på alvor!

Hele innlegget:
Norsk Forening for Musikkterapi, Universitet i Bergen, Creo - forbundet for kunst og kultur og Norges Musikkhøgskole har etablert et samarbeid om å fremme kunnskap om musikkterapi i Norge. Vårt høringssvar er skrevet i samarbeid med nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi med barn og unge, hvor blant andre BufDir, KoRus Vest og Bergen Kommune er representert. Vi mener at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse må vise til musikkterapi som en aktuell behandlingsform for barn og unge med psykiske helseplager og rusmiddelavhengighet.

Musikkterapi er en forskningsbasert praksis som utføres av musikkterapeuter med masterutdanning i musikkterapi. Musikkterapeuter tar i bruk musikk for å fremme helse, etablere trygge relasjoner, forebygge utenforskap og bidra til opplevelse av mestring og felleskap. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som for eksempel sangskriving, samspill, improvisasjon, studioarbeid og fremføring, og tilbudene tilpasses i stor grad barn og unges egne behov og ønsker. Det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på tanker og følelser, og for å sitere en deltaker i et lavterskel musikkterapitilbud: «Musikk er et annet språk» (sitat slutt), og for mange er musikken den tryggeste måten å uttrykke tanker og følelser.

Musikkterapi gis som behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten, og som forebyggende lavterskeltilbud til barn og unge som har utfordringer knyttet til psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Musikkterapi tilbys i dag i hovedsak hos PP-tjenesten i barnehage og i skole, i kulturskolen, i barnevernet og på barne- og ungdomsavdelinger ved de største sykehusene. I tillegg tilbys musikkterapi i ulike forebyggende tjenester i et fåtall kommuner og ved enkelte kulturhus eller fritidsklubber for barn og ungdom. Tilbudene er sterkt geografisk begrenset, og hvor man bor i landet avgjør i stor grad hvorvidt barn og unge får tilbud om musikkterapi.

Helsedirektoratet gir musikkterapi en sterk anbefaling i sine nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling, og anbefaler i tillegg musikkterapi i retningslinjene for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Metaanalyser av kvantitativ forskning viser at musikkterapi har effekt på symptomer på psykose, depresjon og angst. Musikkterapi bør derfor i mye større grad tilbys innen spesialisthelsetjenesten, både ved BUP og barne- og ungdomsavdelinger ved sykehusene.

I opptrappingsplanen skriver regjeringen at de vil legge til rette for å videreutvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. Vi mener at opptrappingsplanen bør følge Helsedirektoratets anbefalinger, og vise til musikkterapi som en aktuell behandlingsform. Vårt forslag er å legge til en infoboks om musikkterapi i opptrappingsplanen, og vi har skrevet et utkast til en slik infoboks i vårt innsendte høringsnotat.

Christine Wilhelmsen, Viggo Krüger og Hans Ole Rian

Foredrag om musikkterapi i Tverrfaglig forum – forum for kultur, vitenskap og livssyn

Karette Stensæth, professor i musikkterapi, Norges Musikkhøgskole, skal holde foredrag i Tverrfaglig forum – forum for kultur, vitenskap og livssyn tirsdag 5. november kl. 19-21 i det store auditoriet i Universitetsbiblioteket (Georg Sverderups hus), Blindern.

Karette Stensæth: Musikk og menneske   – kva slags samanhengar er det mellom desse  to? 
Platon sa: «Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt.» Kva slags plass har musikk i våre liv i dag? Er musikk kun sentralt når vi vil nyte og forsterke det skjønne ved livet? Eller kan musikk også trøste og hjelpe oss til å gje livet ny retning, når det trengs?  Karette Stensæth er professor i musikkterapi og leder for Senter for forsking i musikk og helse ved Norges musikkhøgskole. Hennes forskingsinteresser omfattar tema som improvisasjon, estetikk, leik, teknologi og filosofi. Ho har meir enn  20 års erfaring som musikkterapeut med barn og unge med ulike livsføresetnadar.  I foredraget vil ho reflektere over forhold mellom musikk og menneske og dra vekslar på sine erfaringar som både praktikar, undervisar og forskar.   

Foredragene finner sted:
Kl. 19.00-21.00 i Georg Sverdrups hus (Universitetsbiblioteket) i aud. 1, Universitetet i Oslo,
Moltke Moes vei 39, Blindern.

Åpent for alle – gratis adgang

Til musikkterapeuter som jobber innenfor eldrehelsefeltet

POLYFON inviterer til inspirasjonsdag/workshop med den danske musikkterapeuten Julie Kolbe Krøier, dagen etter POLYFON-konferansen:

Hvordan støtter vi bedst muligt plejemedarbejdere i at anvende afstemte musikalske interaktion med mennesker med demens? – Introduktion til PAMI- manual

Tid: onsdag 20. november kl. 9-14 (inkl. en times lunsjpause). Gratis lunsj.
Sted: Studio A, Stein Rokkans hus, Nygårdsgaten 5, Bergen
Underviser: Julie K. Krøier, musikterapeut og phd. studerende ved Aalborg Universitet.

Påmelding innen 10. november
Musikkterapeuter i POLYFON: gratis. Andre musikkterapeuter: kr. 400.

Sammendrag:
I de seneste år er interessen for brug af musik i demensomsorgen steget i Skandinavien og musikterapeuter efterspørges til at støtte og uddanne plejemedarbejdere i at anvende musikalske interaktioner med mennesker med demens. At supervisere, undervise og støtte plejemedarbejdere i brug af musik kan betegnes som indirekte musikterapi. Indirekte musikterapi er et arbejdsområde, der indeholder mange spændende muligheder for at have positiv indflydelse på både den ældres liv og plejemedarbejdernes arbejdsglæde, men er samtidig også et nyt felt med nye faglige udfordringer for musikterapeuter.

På Aalborg Universitet har forskningsgruppen PAMI (Person Attuned Musical Interaction) ledet af Professor Hanne Mette Ridder de seneste år undersøgt hvordan musikterapeutiske teknikker og tilgange kan anvendes tværfagligt i demensomsorgen. Denne viden er nu blevet samlet i en manual, som for tiden afprøves i Danmark og på Færøerne.

Julie vil denne dag introducere deltagerne til den nyeste forskning i tværfaglig brug af musik i demensomsorgen og centrale begreber som fx afstemning (no: indtoning), gensidighed og dyadisk regulering vil blive præsenteret og eksemplificeret. Endvidere vil Julie præsentere et udkast til en manual vedrørende tværfaglig brug af musik i demensomsorgen. Manualen består af:

1) Arbejdshæfte til plejemedarbejdere
2) Powerpoint-materiale til undervisning
3) Lille teoribog med baggrundsviden
4) Hæfte til musikterapeuten med øvelser til undervisningen og ideer vil hvordan musik kan anvendes i pleje

Til inspirationsdagen vil deltagerne afprøve manualens øvelser og få nye ideer til praktisering af indirekte musikterapi i demensomsorgen.

Relevant litteratur:
Krøier, J. K., & Ottesen, A. M. (2018). Omsorgsgiveres tavse viden om brug af sang og musik i demensomsorgen - hvordan indirekte musikterapeutisk praksis kan fremme faglig refleksion. Dansk Musikterapi. (Kan downloades).
Beer, L. E. (2017). The role of the music therapist in training caregivers of people who have advanced dementia. Nordic Journal of Music Therapy, 26(2), 185–199. https://doi.org/10.1080/08098131.2016.1186109

Kort om Julie:
Julie K. Krøier er uddannet musikterapeut i 2010 og GIM-terapeut i 2014. Hun er koordinator for det danske netværk for musikterapeuter i demensomsorgen og medredaktør på Dansk tidsskrift for musikterapi. Mange norske musikterapeuter har set et glimt af hendes praksis på forsidebildet til bogen ”Musikkterapi og eldrehelse”. De seneste 10 år har hun arbejdet med tværfaglig brug af musik i demensomsorgen, og hun skriver for tiden ph.d. om dette emne parallelt med sit kliniske virke som musikterapeut. Julie skal også holde en poster på POLYFON-konferansen, abstractet finner du her.

Du er hjertelig velkommen til inspirasjonsdagen!

Påmeldingen gjøres her

Innspill Barne- og ungdomskulturmeldingen

NFMT skrev følgende innspill til regjeringens nye barne og ungdomskulturmelding:

Barne- og ungdomskulturmeldingen skal lanseres høsten 2020.

Høring Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

NFMT utviklet i samarbeid med det nasjonale kompetansenettverket for musikkterapi med barn og unge følgende høringsuttalelse til Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019 - 2024):

Opptrappingsplanen som ble sendt ut på høring kan leses i sin helhet her:

Innspill til stortingsmelding om folkehelse

NFMT hadde følgende innspill til stortingsmeldingen om folkehelse, sendt høsten 2018:

Innspillet ledet til at folkehelsemeldingen, lansert i 2019, nevner musikkterapi i infoboks:

KURS: GRUV- om barns frie bevegelse til innspilt musikk

Beveger barn i norske barnehager seg for lite? Kan man bruke innspilt musikk for å stimulere til bevegelsesglede? Hvordan kan vi som voksne legge til rette for fri bevegelse i vårt arbeid med barn?

Når: Fredag 8. november
Sted: Norges musikkhøgskole, Slemdalsveien 11, Oslo
Kursavgift: 700,-. Lunsj, kaffe og veilederen GRUV er inkludert. (NMH studenter og ansatte er gratis)
Påmeldingsfrist: 1. november 2019

Påmeldingen er bindende. Dvs. at deltakeravgiften ikke blir refundert dersom avmelding etter påmeldingsfristen.

Målgruppe

Passer for ansatte i barnehager, barnetrinn 1- 3 klasse, fysioterapeuter og andre som jobber med barn og bevegelse.

Kort om dagen

Velkommen til seminar og lansering av veilederen GRUV, utgitt av CREMAH 2019. Gjennom en presentasjon av den enkle metoden GRUV, får du et nytt verktøy for å kunne jobbe med barns kreative bevegelse til ferdig innspilt musikk. Ingen forkunnskaper innen musikk kreves. Av og med forfattere 1. lektor i musikkterapi Rita Strand Frisk, kulturkonsulent Ane Linn Haagaas og initiativtager til GRUV fysioterapeut Anne Grete Sandbakken

10:00 -11:45 GRUV-kurs

11:45 - 12:30 Lunsj

12:30 - 14:30 GRUV-kurs (m/ pause underveis)

14:30 - 15:00 Lansering av GRUV - en veileder 

Velkommen til POLYFON-konferansen 2019

POLYFON er kunnskapsklyngen for musikkterapi i Norge. Klyngen er koordinert av UiB, og sammen bidrar de mange klyngedeltakerne til at kunnskapen om musikkterapi faktisk kommer brukerne til gode og leder til nye og bedre tjenester. Nå ønsker klyngen velkommen til konferanse:

Tirsdag 19. november kl. 9.00 – 16.00 på Studentsenteret, Universitetet i Bergen. Dørene åpner kl. 8.30.

For informasjon, program og påmelding, se: https://gamut.w.uib.no/polyfon/polyfon-konferansen/

Kvelden før konferansen blir det POLYFON-konsert i samarbeid med Pøbelscenen, på Lille Ole Bull.

Årets POLYFON-konferanse har brukermedvirkning som tema. Mange mener at musikkterapi gir spesielt gode muligheter for deltakelse og medvirkning. Stemmer det? I tilfelle, hvordan og hvorfor?

I programmet er det konsertforedrag, brukerhistorier, praksisfortellinger og forskingspresentasjoner. Som vanlig deltar brukere, forskere, ledere, praktikere, studenter og andre interesserte. Foredragsholderne i år kommer, foruten fra hele Norge, fra Melbourne, London og Aalborg. 

Programmet inneholder også en rekke posters. Dette er en formidlingsform som passer musikkterapifaget godt, med rom for dialog og bruk av visuelle og audiovisuelle virkemidler.

Årets konferansier er Eduardo «Doddo» Andersen, musiker og journalist, vinner av Spellemannsprisen i kategorien «Årets tekstforfatter 2019».

POLYFON søker å være et vindu for musikkterapi, inn til faget og ut til verden. Konferansen er derfor åpen for publikum.

Dokumenter tilknyttet psykisk helsevern

Her kan du finne lenker til forskjellige dokumenter og nettsider tilknyttet psykisk helsevern.

Pakkeforløp for psykoselidelser:
Musikkterapi er nevnt i pakkeforløpet for psykoselidelser, som en konsekvens av den sterke anbefalingen i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for psykoselidelser.

Samvalgsverktøy:
Samvalg er en prosess der pasienter/brukere sammen med helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om hvilke undersøkelses- og behandlingsmetoder som passer best. På helsenorge.no er det utviklet egne informasjonssider som skal fungere som et samvalgsverktøy, hvor det er egen side for musikkterapi, der brukere kan få informasjon.

Prosedyrekode:
Musikkterapi har to egne prosedyrekoder innen rehabilitering, psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I Direktoratet for e-helse sin klassifikasjonsoversikt av helsefaglige prosedyrer er musikkterapi plassert i kapitlet IBB Behandling/psykoterapi, med kodene IBBE10 - Musikkterapi, individuell og IBBE20 - Musikkterapi, gruppebehandling.

Behandlingstekst:
Det er utviklet en nasjonal behandlingstekst for musikkterapi for helseforetakenes nettsider, hvor musikkterapi tilknyttes behandling av psykose.

Råd til nyutdannede musikkterapeuter

Er du nyutdannet og skal søke på jobb som musikkterapeut?

Les dette dokumentet for å få en kort innføring i begreper, situasjoner o.l. som ofte oppstår når musikkterapeuter skal ut i arbeid.

Dokumentet er utarbeidet av Creo sitt fagpolitiske utvalg for musikkterapeuter.