Høring om opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024)

Leder av Norsk forening for musikkterapi, Christine Wilhelmsen, var mandag 14.10.19 på Stortinget sammen med Viggo Krüger (UiB) og Hans Ole Rian (Creo) for å delta på høring om ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Den nye opptrappingsplanen ble sendt ut på høring tidligere i år av Helse- og omsorgsdepartementet. I samarbeid med representanter fra foreningens fagstrategiske utvalg (FSU) og det nasjonale kompetansenettverket for musikkterapi med barn og unge ble det utviklet et høringssvar, som så ble sendt inn til komiteen. Høringssvaret ledet til at foreningen ble invitert til å møte på Stortinget og delta på høringen sammen med andre utvalgte organisasjoner. Det innsendte høringssvaret kan leses i sin helhet på https://www.musikkterapi.no/nyheter/innspillopptrappingsplan

Wilhelmsen, Krüger og Rian deltok i en gruppe med tre andre organisasjoner, og de fikk tre minutter på å holde sitt innlegg. Hele innlegget kan leses nederst i saken. Etter at alle organisasjonene hadde pratet var det en spørsmålsrunde, hvor hele tre av fire spørsmål fra komiteen gikk til musikkterapeutene.

Kjersti Toppe (Sp), som har vist interesse for musikkterapi ved flere tidligere anledninger, lurte på hva som må gjøres for å få flere musikkterapeuter i de kommunale tjenestene, og hvor mange musikkterapeuter som må til for å dekke behovet. Tuva Moflag (Ap) spurte videre om de hadde noen eksempler på kommuner som er gode på å tilrettelegge for musikkterapeutiske lavterskelstilbud, og Hege Haukeland Liadal (Ap) lurte på lignende vis om det var noen regioner som jobber særlig godt med musikkterapi, og hvor vidt musikkterapi er et storbyfenomen.

Viggo Krüger svarte først, med å forklare at det er nødvendig med en klar økning av både musikkterapeutisk forskning og praksis for å dekke behovet i de kommunale tjenestene. Han siktet videre til at man trenger mer fokus på overganger mellom spesialisthelsetjenestene og de kommunale tjenestene, slik at barn på vei inn og ut av tjenestene blir sikret kontinuitet og stabilitet i tilbudet. Christine Wilhelmsen fortalte så at Oslo Kommune har flere tilbud rettet mot barn og unge, men at det ikke er nok for å dekke behovet. Utenfor storbyene er det svært tilfeldig hvilke kommuner som har tilbud.

Wilhelmsen sier etter høringen: - Det sender gode signal både at vi blir invitert til høringen, og at vi får tre av fire spørsmål. Nå får vi håpe at komiteen tar vårt innspill på alvor!

Hele innlegget:
Norsk Forening for Musikkterapi, Universitet i Bergen, Creo - forbundet for kunst og kultur og Norges Musikkhøgskole har etablert et samarbeid om å fremme kunnskap om musikkterapi i Norge. Vårt høringssvar er skrevet i samarbeid med nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi med barn og unge, hvor blant andre BufDir, KoRus Vest og Bergen Kommune er representert. Vi mener at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse må vise til musikkterapi som en aktuell behandlingsform for barn og unge med psykiske helseplager og rusmiddelavhengighet.

Musikkterapi er en forskningsbasert praksis som utføres av musikkterapeuter med masterutdanning i musikkterapi. Musikkterapeuter tar i bruk musikk for å fremme helse, etablere trygge relasjoner, forebygge utenforskap og bidra til opplevelse av mestring og felleskap. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som for eksempel sangskriving, samspill, improvisasjon, studioarbeid og fremføring, og tilbudene tilpasses i stor grad barn og unges egne behov og ønsker. Det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på tanker og følelser, og for å sitere en deltaker i et lavterskel musikkterapitilbud: «Musikk er et annet språk» (sitat slutt), og for mange er musikken den tryggeste måten å uttrykke tanker og følelser.

Musikkterapi gis som behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten, og som forebyggende lavterskeltilbud til barn og unge som har utfordringer knyttet til psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Musikkterapi tilbys i dag i hovedsak hos PP-tjenesten i barnehage og i skole, i kulturskolen, i barnevernet og på barne- og ungdomsavdelinger ved de største sykehusene. I tillegg tilbys musikkterapi i ulike forebyggende tjenester i et fåtall kommuner og ved enkelte kulturhus eller fritidsklubber for barn og ungdom. Tilbudene er sterkt geografisk begrenset, og hvor man bor i landet avgjør i stor grad hvorvidt barn og unge får tilbud om musikkterapi.

Helsedirektoratet gir musikkterapi en sterk anbefaling i sine nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling, og anbefaler i tillegg musikkterapi i retningslinjene for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Metaanalyser av kvantitativ forskning viser at musikkterapi har effekt på symptomer på psykose, depresjon og angst. Musikkterapi bør derfor i mye større grad tilbys innen spesialisthelsetjenesten, både ved BUP og barne- og ungdomsavdelinger ved sykehusene.

I opptrappingsplanen skriver regjeringen at de vil legge til rette for å videreutvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. Vi mener at opptrappingsplanen bør følge Helsedirektoratets anbefalinger, og vise til musikkterapi som en aktuell behandlingsform. Vårt forslag er å legge til en infoboks om musikkterapi i opptrappingsplanen, og vi har skrevet et utkast til en slik infoboks i vårt innsendte høringsnotat.

Christine Wilhelmsen, Viggo Krüger og Hans Ole Rian