Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen

1. oktober sendte Norsk Forening for Musikkterapi innspill til en ny barne- og ungdomskulturmelding.

Under kan du lese innspillet.

Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen
Fra Norsk Forening For Musikkterapi

Om innsenderen
Norsk Forening For Musikkterapi (heretter NFMT) ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Vi vil gjennom informasjon og utadrettet arbeide for å synliggjøre musikkterapiens rolle i samfunnet for å bedre den norske folkehelsen. For mer informasjon se musikkterapi.no.

NFMT har følgende innspill:
Norsk Forening for Musikkterapi mener at bruk av musikkterapi for barn og unge i en sårbar og vanskelig situasjon bør inkluderes i barne- og ungdomskulturmeldingen. Barn og unge i en utsatt livssituasjon faller ofte utenfor kulturtilbudet og har ikke samme mulighet til å delta i kulturrelaterte aktiviteter. Det er derfor viktig meldingen sikrer denne gruppen tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser med høy kvalitet og mulighet til egenproduksjon.

Forskning viser en klar sammenheng mellom livskvalitet og deltakelse i musikkaktiviteter som det å synge i kor, spille band eller spille instrumenter (Bonde et al, 2018). Musikk virker positivt på emosjoner, selvfølelse og sosiale relasjoner. Bruk av musikk i et folkehelseperspektiv er i utvikling i Norge, og innen feltet musikkterapi ser en på sammenhenger mellom musikkbruk og menneskers hverdagsliv. Bruk av musikkterapi har de siste årene hatt stor vekst i Norge. Vi ser at flere og flere mennesker i dag får tilbud om musikkterapi, og forskning viser at bruk av musikkterapi virker positivt på mennesker i alle livsfaser. Nyere forskning og kunnskapsgrunnlag har ført til at musikkterapi er henvist til i syv av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Det er gitt sterkeste anbefalinger for musikkterapi i retningslinjer for psykosebehandling.

Kulturdepartementet skriver at meldingen vil vurdere tiltak for å gi alle barn og unge mulighet til å delta i kulturrelaterte aktiviteter. Dette forutsetter at meldingen også viser til tilbud tilrettelagt for de svakeste barna, som ofte faller utenfor det vanlige kulturtilbudet.

Det følgende er noen eksempler på felt hvor musikkterapeuter arbeider med barn:

Musikkterapi for barn 0–6 år
Erfaringene og dokumentasjonen ved bruk av musikkterapi for de minste barna har en vist god effekt og musikkterapi er blitt en anerkjent og betydningsfull tilnærmingsform på området (Geretsegger, Mössler & Gold 2014; Ågedal 2016; Johansson 2017). Musikkterapeuter i dette feltet jobber hovedsakelig innenfor et pedagogisk system, som f.eks. barnehage. De musikkterapeutiske mål og tiltak samsvarer med mål beskrevet i sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og stadig oftere er musikkterapi anbefalt av PPT som tiltak for enkeltbarn med spesialpedagogiske vedtak. Det benyttes forskjellige innfallsvinkler, med fokus på tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. I dette arbeidet fokuseres det sterkt på  traumebevisst omsorg, barnevern, flerkulturelt arbeid og psykisk helse (Braarud & Nordanger 2017; Kulset 2017; Trondalen 2016).

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. Tilgangen til kunst og kulturaktiviteter er ofte meget begrenset. Barna kan ha en diagnose eller vansker som medfører utfordringer, men har samtidig rett til en barndom der de kan medvirke og delta ut fra egne behov og få et likeverdig og inkluderende kulturtilbud. Tilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barn med behov for hjelp og støtte. Flere av barna har ulike utfordringer til grunn for sine behov, og tilbudene befinner seg ofte i krysningspunktet mellom barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m. Musikkterapeuten arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte.

Musikkterapi i spesialpedagogikken 6 -18 år
Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap, syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Musikkterapeuter i spesialpedagogikken arbeider gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse for å bedre grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus.

Denne gruppen av barn og unge faller ofte utenfor tilbud om kulturaktiviteter i skolen som for eksempel ‘Den kulturelle skolesekken’, deltakelse på ekskursjoner og andre aktiviteter i skolen. Et tilrettelagt tilbud av musikkterapeut vil kunne bidra til kulturell aktivitet og samtidig gi mulighet til egenproduksjon basert på egne ferdigheter.

Vi ser det som utfordrende at flere musikkterapeuter i skolen ikke er ansatt som musikkterapeut, men i en pedagog- eller spesialpedagogstilling. Dette gjør arbeidet med stillingsinstrukser, rapportering og veiledning vanskelig. NFMT mener at en god og forebyggende kulturpolitikk må legge til rette for gode ansettelsesforhold for musikkterapeuter i spesialpedagogikken og sikre gode musikkterapeutiske tilbud til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen.

Musikkterapi i barnevern
Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i stadig utvikling, og det drives i dag musikkterapipraksiser i de største byene i tillegg til noen mindre byer. Tilbudene består av en kombinasjon av individuelle timer i musikkverksted, og større grupper med band og andre kulturaktiviteter. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring.

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte (Jacobsen, 2019). Det arbeides også med barn og unge i fosterhjem og institusjoner, hvor musikkterapeutene har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon/fosterhjem til egen bolig. Musikkterapi kan også være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon, som kan gjøre ungdommer bedre rustet for å gå inn i nye relasjoner (Krüger, 2018; Wilhelmsen & Fuhr, 2018).

Dessverre er tilbudet om musikkterapi innen barnevernet ytterst begrenset. Barne- og ungdomskulturmeldingen bør inkludere dette og peke på viktigheten av tilrettelagte musikktilbud til barn som er i barnevernets omsorg.

Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere
Musikkterapeuter som jobber med innvandrere, flyktninger og asylsøkere tilpasser musikktilbud til deltakere fra en rekke forskjellige land og i ulike livssituasjoner. Deltakerne er både barn som bor med familie på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere.

Metodene som brukes varierer ut fra deltakernes ønsker og behov, ofte relatert til lytting, bandspilling, lek og konserter. På grunn av utfordringer rundt språk er aktivitetene som regel enkle å forklare, med en lav terskel for deltakelse.

Tilbudene er som oftest med grupper, og arrangeres i nærheten av deltakernes boplass, som på asylmottak eller nærliggende kulturskoler. Enkelte musikkterapitilbud arrangeres som helgeworkshops, hvor fokuset ligger på å skape positive opplevelser gjennom lek og musikalsk mestring. Andre tilbud er ukentlige, hvilket gir mulighet for å jobbe over lengre tid med de samme deltakerne. Musikkterapeuten kan da jobbe direkte med stressrelaterte vansker, som søvnproblemer, uro og negativ sinnsstemning (Roaldsnes, 2017). I tillegg kan musikkterapeuter jobbe med integrering gjennom å samarbeide med lokalsamfunn, og veilede for eksempel kulturskolelærere og musikere i arbeid med gruppen.

Tilbudet i dag er ytterst fragmentert. Et av bakgrunnen for meldingen er «Den vil også se på kulturskolenes rolle i et integreringsperspektiv.» Dette forutsetter større bruk av et musikkterapeutisk tilbud tilknyttet til barn som bor på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere.


Oslo 1. oktober 2019

Kristian Ulyses Andaur
Daglig leder
Norsk Forening For Musikkterapi

Referanser:

Bonde, L. O & Thoerell T. (2018). Music and public health, a nordic perspective, New York: Springer. 

Braarud, H.C. & Nordanger, D. Ø., (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

Geretsegger, M., Elefant, C., Mössler Karin, A., & Gold, C. (2014). Music therapy for people with autism spectrum disorder, Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). 

Jacobsen, S. L. (2019). Musikterapi i udredning og behandling af udsatte børn og familier. Norges Barnevern, 96(1-2), 56-68.

Krüger, V. (2018). Community music therapy as participatory practice in a child welfare setting – a Norwegian case study. Community Development Journal, 53(3), 465-481. doi:10.1093/cdj/bsy021

Roaldsnes, M. H. (2017). Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige flyktningar. (Doktoravhandling), NMH-publikasjoner 2017:12, Oslo.

Wilhelmsen, C., & Fuhr, G. (2018). Reflections on Practice: Three Examples of Relational Music Therapy Practice with Adolescents in Child Welfare Services. Voices: A World Forum for Music Therapy, 18(4). doi:doi.org/10.15845/voices.v18i4.2599