Rockovery 2019 - Tre lyspunkt inn i mørketiden

skrevet av Silje Måseide, Malena Grov Ottesen, Adrian Wangberg Seberg.

For fjerde år på rad markerte Norsk Forening for Musikkterapi Verdensdagen for Psykisk helse med Rockovery - konsertarrangementer hvor brukere av musikkterapi inviteres til å spille på en lokal scene. I år ble Rockovery arrangert i Oslo, Bergen og Hamar, og her kan du lese stemningsrapporter fra artister og musikkterapeuter som bidro til å lyse opp byene med fantastisk musikk!

Bandet Venjas Harem og grafikk av Anne

Rockovery: Oslo – Noen kunne bruke det jeg hadde med

I kulissene, før Rockovery: Oslo starter, finner vi ‘Anne’ som kobler opp macen sin til projektoren. Anne er en ung kvinne som har vært med og bidratt på Rockovery på en måte som kanskje ikke alltid knyttes direkte til musikkterapi. Hun er nemlig grafisk designer av yrke, og ble utfordret av musikkterapeuten sin til å designe plakat, og å lage en vignett til konserten. På skjermen til høyre for scenen snurrer et Rockovery-plekter, det gir et proft uttrykk, og en helhet over rommet og arrangementet. Plakaten for arrangementet var i samme stil.  – Mitt arbeid dreier seg jo også om rytme, komposisjon og farger, forteller Anne.

Litt prestasjonsangst

Anne har hatt musikkterapi i tilknytning til FACT-team i snart ett år.

– Jeg ble glad da Hans Petter (musikkterapeut) spurte om jeg ville lage plakat og vignett for Rockovery. Det er noe med å finne tilbake til ting som gir mening i hverdagen. Den utfordringen har jeg ofte hvis jeg er ganske dårlig og «uttafor», alt blir meningsløst. Men nå fikk jeg et prosjekt jeg kunne fokusere på, og som minna meg litt om hvordan ting var før jeg ble syk. Hvordan jeg pleide å jobbe, og hva jeg trivdes med og slikt, forteller hun.

Anne sier at det har vært fint å se plakaten i bruk, men at litt prestasjonsangst meldte seg. – Det er ikke hver dag jeg får et slikt oppdrag, slik situasjonen er nå, men jeg fikk positive erfaringer gjennom å bidra på denne måten. Jeg fikk se at noen kunne bruke det jeg hadde med.

 Musicking

Det har ikke bare vært grafisk design i musikkterapien, Anne har spilt musikk også.

– Det har vært veldig greit. Jeg hadde ikke så høye forventninger til musikkterapi, jeg tenkte at jeg ikke var så musikalsk, kanskje det ikke var noe for meg. Men det har vært en fin ting å ha. Sånn for å klare å roe ned, og man får liksom sortert tankene på en helt annen måte da, utdyper hun.

Anne forteller at de har snakket om konseptet «Musicking» på musikkterapitimene. Musicking er tanken om at alle som er med på å bidra, på nærmest hvilken som helst måte, på et vis er med å lage musikk – det er like viktig for konsertarrangementet at det blir rigget til, at noen står i døra og tar betalt, som at noen faktisk fremfører musikk.

Publikumsrekord

Og mens Annes vignett ruller og går, blir det publikumsrekord med hele 120 tilskuere på Rockovery: Oslo 2019. Ni band går på scenen og deler av seg selv og musikken sin, godt ledet av konferansier Ann-Margreth Ånestad. En av artistene er Varg André Holst. Han tar med seg opplevelsen videre.

 – Nå går vi inn i mørketiden som, på godt norsk, er et helvete. Da kan jeg leve lenge på dette her. Ved å spille for andre kan jeg skape glede hos publikum, og så blir jeg selv glad når jeg ser andre blir glade, smiler han på vei ut i den regntunge oktoberkvelden.   

Bandet Hermetisk Frukt i Bergen

Rockovery: Bergen – I bandet forstår vi hverandre

 Det er nesten trampeklapp etter at Hermetisk Frukt har spilt for en fullsatt konsertsal på Amalie Skrams hus. Det er lunsjkonsert og selv om klokken bare er halv ett onsdag formiddag er stemningen like god som på en hvilken som helst konsertscene en sen fredagskveld. Det er mange artister i sving med hele seks band på scenen, og konserten ledes stødig av trommeslager og konferansier Joakim.

 Valgte musikkterapi

 Vilde Larm Torstad er vokalist i bandet Hermetisk Frukt og forteller at musikkterapi er viktig for henne. Samtidig åpner hun opp for viktige refleksjoner rundt Rockovery.

 – Jeg har gått i samtaleterapi i mange år, men musikkterapi hjelper meg på en annen måte. Da jeg måtte velge mellom musikkterapi og samtaleterapi så valgte jeg musikkterapi, for det er det som alltid hjelper. Det gir meg motivasjon til å gå ut å gjøre ting, i stedet for å isolere meg. Det gir meg glede, ikke bare for musikk, men på generell basis. Jeg får en mestringsfølelse som også hever selvtilliten min, forteller Vilde.

 Vilde synes det er fint å ha konserter å jobbe frem mot. Det gir mer fokuserte øvelser, og litt mindre tøys.

– I bandet deler vi ideer og vi forstår hverandre, vi har noen av de samme utfordringene.  Det er gøy å presentere noe vi er stolt over, jeg har gledet meg til å spille i dag. Vi har øvd mye i det siste, vi spilte konsert på Lille Ole Bull sist mandag, og det var en god opplevelse, så jeg var ikke like nervøs til Rockovery-konserten i dag. Det hjalp også veldig å se og høre at publikumet tok så godt imot alle som spilte i dag, det gjorde meg trygg på at det kom til å gå bra, sier Vilde. Og det gikk veldig bra, forteller hun videre. – Det var veldig gøy å spille.

 Skulle ønske musikken var mer i fokus

Men det å spille på Rockovery og andre arrangement med fokus på musikkterapi er todelt for vokalisten.

– I starten synes jeg det var fint å få konserterfaring, og jeg syntes at det var fint å kunne vise andre at dette er det musikkterapi handler om. Det å komme seg ut av huset og møte folk og spille. Men i det siste så har jeg kjent mer på at det er litt kjipt å bare være forbundet med psykisk helse eller rus. Jeg skulle ønske at musikken var mer i fokus enn musikkterapi, utdyper hun ærlig.

– Det at konsertarrangementene har så stort fokus på musikkterapi gjør at jeg ikke inviterer folk som jeg kanskje har lyst at skal komme og høre på musikken vår, men som jeg ikke vil involvere i den delen av livet mitt som handler om psykisk helse, rus og terapi, avslutter Vilde Larm Torstad.

Bandet MaBluesters på Rockovery Innlandet

Rockovery: Innlandet – En festkveld for sjel og ører

 Ved den store fontenen på torget i Hamar finner du inngangen til kulturhusets klubbscene. En stor plakat utenfor lokalet viser at du har kommet til rett plass; Rockovery: Innlandet 2019. Dunkelt lys, røyk fra scenen og kubbelys på bordene er med på å sette stemningen for de 60 tilskuerne som har tatt turen ut i det mørke høstregnet. Et titalls lyskastere og en full scene-front med monitorer hinter om at Innlandet kan by på profesjonelle konsertforhold.

Musikkterapeut og kveldens konferansier, Adrian Wangberg Seberg, fikk æren av å akkompagnere visesanger Mone Evensen da hun åpnet showet, blant annet med to selvskrevne sanger om noen av livets utfordringer. Til tross for et nedstrippet lydbilde runget tonene ut i alle vegger, og satte standarden for det som skulle bli en festkveld for både sjel og ører.

– Fy fader, så gøy. Detta var moro! Tusen takk, utbrøt Mone i et stort smil.

 Ærlige sangtekster

Fire musikere som hadde reist helt fra Sør-Odal fortsatte kvelden, og berørte oss på hver sin måte med sårt uttrykk og særdeles ærlige sangtekster. Ut ifra stemningen å bedømme tydet mye på at kvelden var verdt turen for alle de tilreisende fra sørfylket.

 Et helt nyoppstartet husband ved Blaarud (Sykehuset Innlandet, Sanderud), «The Loonies», kunne by på både rock, visepop og kveldens eneste hjemmelagede jazz-innslag i sin debutkonsert. Gitarist, trommis og sanger Daniel stotret frem noen ord om sin sceneskrekk før han sang med en stor og klokkeklar røst som virket helt upreget av øyeblikkets alvor.

 «Los Ænsjless», som er basert på et kommunalt musikktilbud i Gjøvik, var kveldens eneste tilreisende ifra gærne sida ta Mjøsa. Ektefølt, stødig og variert musikk ble servert fra Gjøvik-sida, med klassikere fra Sting, Joni Mitchell, The Beatles og David Bowie.

De lokale heltene i Saga Rockers, fra Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar, åpnet med balladen Sensitive Kind av J. J. Cale, sunget av det rykende ferske bandmedlemmet Rossi til tross for at hun bare har noen veldig få bandøvinger bak seg. Deretter rocket gruppa opp stemningen et par hakk med låter fra Eric Clapton og Gary Moore, med både vreng og gitarsoloer til den store gullmedalje.

Nervøsitet og mestring backstage

Til slutt fikk vi møte en av de aller første opptredener til rockebandet MaBluesters, som vi kommer til å høre mer fra i fremtiden. Bandet er fullstendig selvstyrt, men har sprunget ut fra musikkmiljøet ved Sagatun Brukerstyrt Senter.

Latter, tårer og frysninger ble naturlige reaksjoner hos et engasjert publikum som satt klistret til stolene gjennom det to timer lange arrangementet. Et litt trangt backstage-område var fylt med respekt, anerkjennelse, glede, mestring, nervøsitet og nye bekjentskaper, i tillegg til 25 involverte mennesker og et tårn med pizzaesker.