Lederen
Det er gode tider for musikkterapi i Norge for tiden. Det lyses stadig ut nye stillinger og fra høsten kommer det en ny lønnsramme, fremforhandlet av blant andre MFO, som vil gi flere av oss mer lønn i fremtiden. I tillegg er media stadig interessert i å skrive om musikkterapi. Som et eksempel kan jeg nevne at Aftenposten for tiden lager en reportasje om musikkterapi i barnvern som skal trykkes i A magasinet.
Selv om det går relativt bra her i Norge, er ikke situasjonen helt den samme hvis vi ser mot Sverige. Nylig var undertegnede i Stockholm for å være med på nasjonal Svensk musikkterapikonferanse. Bakgrunnen for reisen var invitasjon fra FMS ”Förbundet för musikterapi i Sverige”, representert gjennom daværende leder Katrina Lindblad, om å holde innlegg og workshop. Det ble en interessant dag og et konstruktivt møte med våre svenske kolleger, ikke minst fordi jeg gjennom møtet lærer mer om den fagpolitiske situasjonen i Sverige.
Saken er den at svenskene, til tross for at de har mer enn dobbelt så mange innbyggere enn oss, har et musikkterapimiljø som er mindre enn under halvparten av vårt. Dette hvis vi regner antall musikkterapistillinger, medlemmer i foreningen, vitenskapelig ansatte etc. Utfordringene i Sverige er sammensatte og henger blant annet sammen med at musikkterapeutene ikke har organisert seg fagpolitisk slik vi har gjort det her. En annen grunn er at arbeidsgivere ved flere steder ikke har anerkjent musikkterapeut som egen stilling, en problemstilling vi kjenner til her i landet også. I løpet av møtet lærer jeg at våre svenske kolleger er mer enn interessert i å høre om ”norske modeller”, og på hvilke måter vi har gått frem for å etablere stillinger, skape fagmiljø, komme med i nasjonale retningslinjer, øke medlemsmassen i foreningen etc. De lar seg imponere over hvordan vi bygger nettverk, klynger, og får næringslivet til å engasjere seg.
Så - selv om vi ikke er kommet helt i mål her til lands enda, hva gjelder fagstrategiske og fagpolitiske utfordringer, kan det nå være på tide å vende blikket østover for å dele med våre naboer våre innsikter og kunnskaper, slik at de kan få drahjelp til å vokse som miljø. På plussiden for svenskene sin del kan det nevnes at det nylig ble lyst ut en professor stilling i ”musik och hälsa” ved den Kungliga Musikhögskolan. Her har mangeårig vitenskapelig ansatt Ingrid Hammarlund vært sentral med tanke på å få stillingen etablert. Det at det nå kommer en professorstilling innen emnet musikk og helse kan helt sikkert bidra til å utvikle fagmiljøet i landet. Vi skal heller ikke glemme at svenskene arrangerer Nordisk musikkterapikonferanse i Stockholm 8-12 august. Husk call for paper 1 november.
Samme dag som jeg var på besøk hos FMS mottok Bob Dylan endelig sin forærte Nobelpris i litteratur under en lukket og intim forsamling. Det var knyttet stor spenning til om han i det hele tatt ville ta i mot prisen. Men, dette er jo for så vidt en helt annen historie. Sees i Stockholm 2018, og så håper vi på utvidet og tett samarbeid med våre svenske kolleger også i fremtiden.
