Redaksjonelt

Foto: Ulset Fotografisk

Ingelill Berger Eide (redaktør)
ingelill@musikkterapi.no

Endelig er våren og sommeren her! Vi merker det faktisk såvidt på været. Korpsene har hatt en hektisk 17.mai og russetiden er slutt. For mange betyr våren også at man tar opp status, enten det er i form av IOP-evalueringer, rapporter, vår- eller sommerkonserter, eller eksamen. Det kan absolutt være en travel tid, men også en tid hvor man virkelig kan tenke over hva musikkterapi har betydd for elever, klienter eller brukere - barn, unge, voksne og eldre. Musikken har ingen aldersgrense.

Etter våren kan vi glede oss til sommer - og for noen er sommer ensbetydende med konferanse. I år er det duket for The 15th World Congress of Music Therapy i Tsukuba, Japan, der flere norske musikkterapeuter skal holde paper. Jeg er sikker på at dere som tar turen vil få et uforglemmelig opphold, både når det gjelder fag og kultur. Vi andre får forberede sammendrag til Nordisk Musikktreapikonferanse sin Call for Paper 1. november og glede oss til konferansen i Stockholm neste sommer.

I dette nummeret av Musikkterapi presenterer vi denne gangen to artikler. I hovedartikkelen ”Feministiske perspektiver i musikkterapi” tar Randi Rolvsjord opp tema feminisme i musikkterapi og viser hvordan feministiske perspektiver i stadig økende grad har blitt presentert i musikkterapilitteraturen. Vi skal også bli nærmere kjent med kunnskapsklynge som arbeidsform i Brynjulf Stige sin artikkel ”POLYFON kunnskapsklynge og eit økologisk perspektiv på musikkterapeutisk fag- og profesjonsutvikling”. 

Du kan også lese om studentkonferansen som gikk av stabelen i februar på Norges Musikkhøgskole. Dette er andre gang musikkterapistudenter og nyutdannede musikkterapeuter møtes til konferanse - denne gangen med tema Juggling the roles of the music therapist - et tema jeg mener er like interessant for musikkterapeuter som har vært lenge i faget som det er for studenter og nyutdannede.

Jeg er også glad for å ha fått inn en kort kronikk i tidsskriftet. Dette er en tekstsjanger som jeg vil oppfordre (eller utfordre) flere musikkterapeuter til å skrive og sende inn - både til trykk i bladet, på nettsiden vår eller i andre tidsskrifter. En kronikk har ofte ett hovedbudskap som knyttes til en nyhetshendelse. Den har en kort og fengende tittel og er skrevet på et lett forståelig språk. Konklusjonen presenteres først - deretter premissene og resonnementet. I motsetning til fagartikler, skrives kronikken i en subjektiv jeg-form der forfatter er synlig og tar stilling. Verdensveven har gode tips hvis du søker opp ”Hva kjennetegener en god kronikk”, så det er bare å sett i gang.

Og med det ønsker jeg alle hardtarbeidende musikkterapeuter en riktig god sommer.