Hilsen fra Karette!

Da er den fjerde norske musikkterapikonferansen er i gong. Denne gongen skal vi stille oss i musikkterapiens vegkryss. Her skal vi skode utover i dei retningar musikkterapien tar og kan ta i norsk samanheng, anten det gjeld praksis, forsking eller fagpolitisk arbeid.

Årets program vitnar om at norsk musikkterapi er høgst levande. Eg tvilar på at andre fagmiljø har tilsvarande vitalitet som vårt. Det gjer meg så stolt!  Det har også vore ein glede å lede programkomiteen med så profesjonelle folk i Norsk foreining for musikkterapi i ryggen.

Ein konferanse er også ein viktig møteplass, og vi skal sjølvsagt også dele musikk og nyte kvarandre. Som min favorittfilosof, Bakhtin, seier: To stemmer er eit minimum for liv, ja, for eksistens. 

Takk for at du deler di stemme. Takk for ditt innspel til dialogen om dagens og framtidas norske musikkterapi her på Fana.

Lukke til og: Klar –ferdig - gå!