Norsk Forening For Musikkterapi ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

Musikkterapi i barn og unges oppvekst

Musikkterapi i barn og unges oppvekst

Denne siden presenterer:

  • Musikkterapi med barn, 0-6

  • Musikkterapi i barnevern

  • Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

  • Kontaktpersoner innenfor feltene

Musikkterapi, barn 0–6 år

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. De kan ha en diagnose eller vansker som medfører utfordringer, men har samtidig rett til en barndom der de kan medvirke og delta ut fra egne behov og få et likeverdig og inkluderende tilbud.

Tilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barn med behov for hjelp og støtte. Flere av barna har ulike utfordringer til grunn for sine behov, og tilbudene befinner seg ofte i krysningspunktet mellom barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m. Musikkterapeuten arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte.

Musikkterapeuten jobber med utgangspunkt i tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og lek. Musikkterapeutens grunnholdninger baseres på å se barnets ressurser, interesser og behov, og å skape en nær relasjon for å kunne møte og bekrefte barnet med varme og anerkjennelse der han/hun er. Gjennom musikalsk improvisasjon, sanseopplevelser, lek og dramatisering skapes felles fokus og meningsfull samhandling. Det handler også om å benytte det musikalske samspillet til å styrke utviklingsområder som grunnleggende samspill, språk og motorikk, og sosiale relasjoner.

Aktuelle doktorgrader:
Lise Lotte Ågedal, om språk og talevansker:
https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2424237

Kjersti Johansson, om gjentakelse i musikkterapi:
https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2465699

Bruker sang og musikk når ord ikke strekker til – NRK-reportasje om musikkterapeut Greta Aagre og hennes arbeid på Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo.

Musikkterapi i barnevern

Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag musikkterapipraksis i de største byene. Tilbudene består av en kombinasjon av individuelle timer i musikkverksted, og større grupper med band og andre kulturaktiviteter. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring.

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset de aktuelle omgivelsene. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. Det arbeides også med barn og unge i fosterhjem og institusjoner, hvor musikkterapeutene har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon til egen bolig. Musikkterapi kan også være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner.

Griegakademiet har en oppsummering av forskning tilknyttet musikkterapi og barnevern på sine nettsider: https://gamut.w.uib.no/kunnskapsbeskrivelser/barnevern/

Det er et eget Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i barnevern: https://gamut.w.uib.no/nasjonalt-nettverk-for-musikkterapi-i-barnevern/

Se video fra Kom Nærmere, et kulturtilbud for ungdom tilknyttet barnevern:

Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Musikkterapeuter som jobber med innvandrere, flyktninger og asylsøkere tilpasser musikktilbud til deltakere fra en rekke forskjellige land og i ulike livssituasjoner. Deltakerne kan være barn og familier som bor på mottak, enslige mindreårige asylsøkere og voksne innvandrere som går i voksenopplæring.

Metodene som brukes varierer utfra deltakernes ønsker og behov, og kan variere fra lytting til bandspilling, lek og konserter. På grunn av utfordringer rundt språk er aktivitetene ofte enkle å forklare, med en lav terskel for deltakelse.

Tilbudene er som oftest med grupper, og arrangeres i nærheten av deltakernes boplass, som på asylmottak eller nærliggende kulturskoler. Enkelte musikkterapitilbud arrangeres som helgeworkshops, hvor fokuset ligger på å skape positive opplevelser gjennom lek og musikalsk mestring. Andre tilbud er ukentlige, hvilket gir mulighet for å jobbe over lengre tid med de samme deltakerne. Musikkterapeuten kan da jobbe direkte med stressrelaterte vansker, som søvnproblemer, uro og negativ sinnsstemning. I tillegg kan musikkterapeuter jobbe med integrering gjennom å samarbeide med lokalsamfunn, og veilede for eksempel kulturskolelærere og musikere i arbeid med gruppen.

Eksempler på praksistilbud er JM Norway sine prosjekter Musikk for Unge Asylsøkere (MUA) og It Takes a Village: https://www.jmn.no/mua

Merete Roaldsnes har skrevet doktorgrad om musikk i helsefremmende arbeid med enslige mindreårige: https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/bitstream/handle/11250/2469525/Roaldsnes_
Avhandling_nett.pdf?sequence=6&isAllowed=y

Kaja Elise Enge har gjennomført forskningsprosjektet Musikkterapi i Asylmottak, som studerte musikkterapipraksis med voksne asylsøkere på mottak i Sogn og Fjordane: https://www.extrastiftelsen.no/prosjekter/musikkterapi-pa-asylmottak/

Video fra Musikkverksted for Unge Asylsøkere:

Kontaktpersoner

Barn 0-6 år:
Lena Brennskag Nettum
Barnehagenes pedagogiske fagsenter, Bydel Bjerke, Oslo kommune
@: lena@musikkterapi.no

Barnevern:
Viggo Krüger
Stendi og Griegakademiet, Universitetet i Bergen
@: viggo.kruger@uib.no

Musikkterapi i skolen

Musikkterapi i skolen

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i kriminalomsorgen