Ulik trend i søkertall til musikkteraputdanningene

Det ble såvidt satt ny rekord i søkertall til masterutdanningen ved Norgesmusikkhøgskole i 2023. Musikkterapi ved UiB fortsetter en svakt nedadgående trend fra siste fem års høydepunkt i 2020.

56 søkte på 2-årig masterutdanning i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole i 2023.

Det forrige høydepunkt var i 2021, med 51 søkere. Årets søkertall er altså ny rekord i perioden. Tallene svinger mye, og fjorårets søkertall var 26, under halvparten av årets søkertall.

120 søkte på musikkterapi ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2023.

38 hadde ført musikkterapi opp som førstevalg. Med 16 planlagte plasser på sin fem-årige integrerte musikkterapiutdanning, utgjør det 2,4 førstevalg pr studieplass. Søkertall til musikkterapiutdanningen har vært stabile, med en liten nedgang de siste fem årene, med høydepunkt i 2020 på 153 søkere til utdanningen.

Oppdatering med søkertall for musikk og helse til NMH, og grafikk for søkertall til NMH også for musikkterapimaster:

Søknadstall til NMHs årstudium musikk og helse heltid og deltid holder seg stabile, med noe flere deltidssøkere enn heltidssøkere. Heltid musikk og helse hadde 47 søkere i 2023, og er tilbake til nivået fra 2021. Tilvarende for deltid, som i 2023 så 54 søkere, mot 59 i 2021, og her ses en forsiktig oppgang.

Søknadskontoret ved NMH har ikke oppgitt førstevalgsdata.
Publisert 24.04.2023

Oppdatert 14:11

Bokanmeldelse: “Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice”

Musikkterapi og traumearbeid.

Anmeldelse av Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice, redigert av Laura E. Beer og Jacqueline C. Birnbaum. Routledge 2023, 163 sider.

Anmeldt av Even Ruud.

Antologien Trauma-informed music therapy, theory and practice, redigert av Laura E. Beer, og Jacqueline C. Birnbaum

Utgitt på Routledge. 2023.
Foto: Gaute K. Andersen

Arbeid med mennesker som er utsatt for traumatiske opplevelser hører med til de mest utfordrende oppgaver for musikkterapien. Samtidig vil musikkterapeutene i sin praksis ofte møte mennesker som lever med traumer. Det kan være barn og unge som er utsatt for overgrep eller kvinner som er offer for partnervold og voldtekt som vil ha behov for psykisk helsehjelp.

Men også ved store naturkatastrofer, som ved jordskjelv og i økende grad ødeleggelser som skyldes klimaendringer, er det behov for å sette inn tiltak for å ivareta de berørte. I denne antologien møter vi også fortellinger fra musikkterapeuter som har stilt sin kompetanse til rådighet etter masseskyting, naturkatastrofer, arbeid med ungdom utsatt for traumatisk stress utløst av rasisme, barn med kreft, kvinner utsatt for seksuelle overgrep og partnervold, pasienter i psykisk helsevern, musikere med stressutløst traume eller personer i gruppa LGBTQAI+.

(trykk her for å vite mer om forkortelsen LGBTQAI+) [red.anm]

«Lhbt+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, pluss personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner, queerpersoner/skeive og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Lhbt+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i). Begrepet «personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet» er den mest presise og minst ekskluderende betegnelsen for denne gruppen.» bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/

Alt i alt handler det om mennesker som har blitt påført skade i løpet av livet, noe som har satt spor i kropp og sinn og gitt seg utslag i en lang rekke symptomer. Å arbeide traume-informert betyr å ta utgangspunkt i og hensyn til at vi står overfor mennesker som er skadet og med rotfestede avleiringer i kropp og psyke.

Resiliens

De første kapitlene i antologien skisserer noen teoretiske rammer for et traumeinformert arbeid. Det handler i første rekke om å forstå hva et traume er, og hva det innebærer for psykisk helse. Vi får vite noe om hvordan traumatiske hendelser påvirker deler av hjernen og hvordan langtidsvirkninger oppstår i form av en rekke negative emosjonelle og kognitive reaksjoner. Å bygge resiliens framføres som en hovedmålsetting for musikkterapien. Vi får beskrevet flere modeller for traumeinformert arbeid. Først og fremst handler det om å etablere en trygg situasjon. Deretter arbeid med minne og sorgarbeid, og til slutt handler det om å gjenoppta kontakt med fellesskapet.

Blant de mange modellene som foreslås finnes det flere felles arbeidsprinsipper. Foruten at trygghet og tillitt er grunnleggende forutsetninger for traumearbeidet, og sentrale målsettinger for musikkterapien, inngår også minnearbeid, empowerment, gjenopprettelse av sosiale relasjoner, selvregulering, styrking av selvfølelse og opplevelse av kontroll.

Det er vel særlig ved det første trinnet i dette resiliensarbeidet musikkterapeuter har mye å tilføre, her hvor det handler om å skape trygghet, sikkert og kontinuitet i relasjoner. Jeg vil mene med forfatterne at når det handler om å bearbeide alvorlige traumer, vil det kreve spesialkompetanse, erfaring eller videreutdanning. Fare for å skape retraumatisering vil alltid være til stede, og musikk er et potensielt sterkt emosjonelt virkemiddel som lett kan utløse minner man har forsøkt å holde på avstand.

Å bygge motstandskraft, resiliens, er med i flere artikler. En viktig observasjon er at resiliens ikke bare må oppfattes som en individuell kompetanse eller ressurs. Resiliens, på samme måte som empowerment, må også forstås på samfunnsnivå, som den støtte og de ressurser som kan finnes i en familie, blant venner, i nabolaget eller på system- eller institusjonsnivå.

Traumer

Nå kan det se ut som om traume oppfattes noe forskjellig, eller at traumer kan ha mer eller mindre alvorlige konsekvenser. Traume er definert av den amerikanske psykologforeningen (APA) som: «an emotional response to a terrible event like an accident, rape or natural disaster. Immediately after the event, shock or denial are typical. Longer term reactions include unpredictable emotions, flashbacks, strained relationships and even physical symptoms like headaches or nausea». Artiklene gir eksempler på traumer av ulike karakter og dybde.

Noen artikler utmerker seg ved å gå mer i dybden av traumearbeidet, noe som er nærliggende når man arbeider individuelt. Det gjelder særlig Andrew Rossettis arbeid som handler om å forberede pasienter som skal gjennomgå stråleterapi i forbindelse med kreftbehandling. Mange har angst knyttet til en behandling som kan innebære å ligge stille inne i en maskin. Rossetti har utviklet en metode hvor han bruker musikk og verbal terapi for å forberede pasientene. Han bruker i tillegg kunnskap fra nevropsykologien, det vil si polyvagal teori, til å underbygge prosedyren. En artikkel som demonstrerer Diane Austins Vocal Psychotherapy, tar oss også med i et dyperegående traumearbeid basert på utforsking av stemmen i kombinasjon med verbal psykoterapi.

Kulturell ydmykhet

Noe som synes å ha blitt framtredende i nyere musikkterapeutisk litteratur er en økende refleksivitet i forhold til temaer som kulturelle forskjeller, makt, kjønn, språk, m.m. «Kulturell ydmykhet» (cultural humility) innføres som en god reflekterende term i et av kapitlene. Dette følges opp med en kritikk av traumeinformert arbeid hvor det tas for gitt at musikk og musikkterapi er et trygt og sikkert rom som man ikke behøver å problematisere. Det advares mot en «tatt-for gitt» holdning, især der hvor brukerne av musikkterapi tilhører andre klasser, etniske eller sosiokulturelle grupper enn terapeuten. Mulighetene for å overse strukturell diskriminering og vold som følge av undertrykkelse, arven etter og spor fra tidligere (og pågående) kolonialisering, kan dukke opp i terapitimene og skape utrygghet.

Naturkatastrofer

En artikkel om traumeinformert arbeid ved større katastrofer minner oss om at en rekke betingelser må være til stede før man begir seg ut i slikt arbeid.  Kulturell kompetanse, støtte, god organisering, samarbeid osv. er nødvendig for å nå fram med sine tjenester. Det advares mot såkalt «drive by» førstehjelp, der hvor det ytes hjelp i forbifarten og hvor hjelperne forsvinner etter kort tid.  Musikkterapeutiske prosjekter bør være integrert i den lokale kulturen og de bør ha langsiktige målsettinger og tilby tiltak over tid. Kollegastøtte og egenomsorg er viktige elementer. Her gis også et eksempel fra musikkterapi etter jordskjelvet i Chile i 2010.

Arbeidsformer og -prinsipper

Mange av artiklene beveger seg på et generelt nivå med hensyn til arbeidsformer. Unntak finnes, for eksempel i en artikkel om barn som har vært rammet av naturkatastrofer. Her er gitt konkrete eksempler på målsettinger og arbeidsformer, i tillegg til en rekke didaktiske påminnelser knyttet til dette spesielle arbeidet – som for øvrig minner oss på hvordan de klimaendringer som skjer rundt oss også påvirker musikkterapien. Andre artikler har konkrete anvisninger for hvordan bygge opp et terapiforløp, og skisserer sentrale prinsipper for informert traumeterapi. Alle artiklene har illustrerende vignetter fra praksis. Alt i alt gir disse 16 korte artiklene et godt innblikk i hvordan musikkterapeuter forstår og arbeider med traumer.

Noen endringsmekanismer

Etter de innledende mer teoretiske kapitler, følger artikler om musikkterapeutisk arbeid med barn og unge, deretter en grupper artikler om traumeinformert arbeid med voksne. I en oppsummerende teoretisk artikkel om hva som kan være mulige forklaringer på hvorfor og hvordan musikkterapien kan føre til endringsprosesser, peker Moshe Bensimon på fem momenter relatert til bedring.

1. .Jeg har nevnt polyvagal teori, som kan knyttes opp mot betydningen av den avspenning som musikkterapeuten kan iverksette hos deltakerne gjennom musikalske virkemidler. Om vi knytter dette opp mot toleransevindumodellen, ser vi at valg av musikk og det å skape trygghet kan bidra til kroppslig avlæring av utilsiktede stressreaksjoner.

2. En lekende holdning (playfulness) og praksis kan fremme kreativitet, nysgjerrighet, positive følelser, humor og spontanitet – og åpne et mulighetsrom for utforsking av egen sårbarhet.

3. Musikken gir også mulighet for å uttrykke og erfare følelser uten å koble til ord eller språk. Bensimon knytter seg her til Patrik Juslins begrep om «super-ekspressive emosjoner», som viser til at musikk kan gi mening som er mer intens enn hva ord kan uttrykke. Dessuten medfører musikk ofte en form for «emosjonell smitte» som er en viktig komponent i Juslins forståelse av mekanismer bak musikkens evne til å utløse følelser.

4. Å oppnå selvkontroll er også svært viktig når egne traumer skal bearbeides.

5. Et fjerde forhold som kan forklare hvorfor musikkterapi bidrar i endringsprosesser handler om en form for mellommenneskelig synkronisering. Traumer kan medføre ensomhet, fremmedgjøring og følelse av atskilthet fra samfunnet. Mange stenger av for et sosialt engasjement som kunne ha vært kilde til trøst og regulering. Musikkgruppa gir muligheter for å skape gode opplevelser av fellesskap, for eksempel gjennom arbeid med trommer og rytmisk samspill, samsang eller ulike former for improvisasjon.

Traume-informert litteratur

Musikkterapeut Julie Sutton har skrevet forordet til denne boka som her sterkt anbefales. Sutton redigerte selv i 2002 antologien Music, Music Therapy and Trauma – International Perspectives. Med disse bøkene har vi fått to gode tilskudd til musikkterapilitteraturen på et sentralt og spesialisert felt.  Denne typen antologier viser også den sterke profesjonaliteten som dagens internasjonale musikkterapi har oppnådd.

Even Ruud

Publisert 16.04.2023

REACHING OUT TO QUALIFIED MUSIC THERAPISTS

Louis Martin, studerer musikkterapi ved University of the West of England, og søker 6-10 musikkterapeuter til å delta i videointervju:

Hi all. My name is Louis Martin, and I'm a final year music therapist trainee at the University of the West of England in the UK, conducting research for my dissertation project about music therapists' perceptions of the theory of 'flow' as applied to clinical practice.

I am looking for 6-10 qualified music therapists to participate in online video interviews lasting around an hour, taking place from March to June 2023.

The aim of the research is to gain further understanding of qualified music therapists' perceptions of 'flow' states, and its potential relevance to your work with clients. It will explore music therapists' personal experiences of 'flow' at work and otherwise, and if and how it has an effect on their relationship with their clients. It will also explore their observations of clients in flow, the conditions which led to 'flow' states, and the potential relationship between 'flow' states and therapeutic goals, if indeed there is one.

Interviews will be anonymized and analysed using qualitative methods.

To express your interest in taking part, or to find out more information, please contact Louis Martin at louis2.martin@live.uwe.ac.uk 

Please feel free to share this information with any other music therapists you know, who you think might want to get involved! 

https://positivepsychology.com/what-is-flow/

https://www.berkeleywellbeing.com/flow-state.html

Holmen skole (Oslo) søker musikkterapeut til sin spesialavdeling

Holmen skole søker musikkterapeut til sin spesialavdeling. Stillingen er et vikariat fra 01.08.23 til 31.03.24, med mulighet for forlengelse

Holmen skole er en barneskole i Vestre Aker bydel. Vi er så heldige å ha en spesialavdeling for elever med autismespekterforstyrrelser og store sammensatte funksjonsvansker. Avdelingen heter Holmen PLUSS. Navnet er valgt fordi avdelingen tilfører skolen noe ekstra, både i form av mangfold og solid fagkompetanse. Nå trenger vi en musikkterapeut til Holmen PLUSS.

I tillegg til elevene, er de ansatte vår viktigste ressurs. På Holmen PLUSS vil du møte ansatte i alle aldre, med ulik erfaringsbakgrunn og med god kjønnsblanding. Det er en sosial og engasjert personalgruppe, som sammen er med på å gjøre Holmen PLUSS til et godt sted å være.
Vår visjon er; Holmen skole – vi strekker oss lenger. Verdiene som skal prege hele skolesamfunnet er raus, robust og utforskende.

Nå søker vi etter en dyktig og engasjert musikkterapeut som har interesse for og erfaring fra arbeid med barn med spesielle behov. Som musikkterapeut vil du jobbe i team med flere pedagoger og ha kontaktlæreransvar for en til to elever. Du vil ha ansvar for å gjennomføre og evaluere musikkterapi individuelt og i ulike grupper, i tett samarbeid en annen musikkterapeut. Arbeidstiden vil være konsentrert rundt elevenes skoleår. Det betyr at deler av arbeidstiden, i tillegg til å følge elevene i skoledagen, vil innebære møter og planlegging sammen med pedagogene. For å sikre helhetlig ivaretakelse av elevene, og i tillegg gi tilbud om musikkaktiviteter også utenfor skoletid, vil noe av arbeidstiden være i AKS. 

Er du tålmodig, engasjert, nysgjerrig og glad i barn? Liker du å dele din musiske kompetanse med barn som trenger særskilt tilrettelegging? Trives du med å samarbeide med andre og setter pris andres kompetanse?  Da oppfordrer vi deg til å søke jobb som musikkterapeut hos oss.

Søknadsfrist: 17.04.2023

Bergen kommune søker musikkterapeuter

Bergen kulturskole er et inkluderende og mangfoldig læringssted som fremmer glede og utfoldelse og et vidt spekter av kreative og kunstneriske opplevelser. Kulturskolens administrasjon er i Strømgaten, men undervisningen er desentralisert. Vi er til stede på over 40 grunnskoler/undervisningssteder rundt om i Bergen. 

Herved utlyses:
Ved Bergen Musikkterapisenter vil det bli ledig følgende stillinger som musikkterapeut/kulturskolelærer innen musikkterapi:
Faste stillinger og vikariater; til sammen inntil 186%. Fra 01.08.2023 til medio april 2024 med mulig forlengelse til 31.07.2024.
(antall stillinger og stillingsprosent er for øyeblikket usikkert. Det blir derfor nødvendigvis ikke 50 % som det står i nøkkelinformasjonen).

Arbeidsoppgaver

Arbeidsoppgavene ved Bergen Musikkterapisenter innebærer salg av musikkterapitjenester og veiledning til blant annet barnehage, skole, frivillige lag og institusjoner innen psykiatri, pleie og omsorg og dagsentertjenesten for utviklingshemmede. I tillegg gis det musikkterapi til elever og grupper i kulturskolen.

Det er også knyttet administrative oppgaver til stillingen som administrering av timeplaner, kommunikasjon og kontraktsinngåelse med kunder. Det er ønskelig at den som tilsettes har en aktiv holdning til å fremme bruk og salg av musikkterapitjenester.  Bergen Musikkterapisenter består av 6 ansatte som jobber tett sammen i team. Gode samarbeidsevner er et krav. Menn oppfordres til å søke.  Det er ikke nødvendig å disponere bil, men er det behov for førerkort for å kunne gjennomføre noen av arbeidsdagene.

Søknadsfrist: 12.04.2023

Askøy kommune søker musikkterapeut 100 % vikariat

Ønsker du en fleksibel og variert arbeidshverdag? Da er dette muligheten for deg.

Vi søker etter en positiv og faglig engasjert musikkterapeut i 100 % vikariat til vårt FACT Ung team.

Origo Askøy - livsmestring, psykisk helse og rus, tilbyr hjelp til innbyggere i alle aldre. Vi jobber med hjelp til de som sliter med psykiske helseplager, rus, utfordringer i foreldrerollen, m.m. Vi tilbyr oppfølging individuelt og i gruppe, jobber tverrfaglig, deltar i systemarbeid i kommunen og mye annet. Origo Askøy består av to avdelinger, en for barn/unge, og en for voksne/eldre. Denne stillingen er knyttet til vårt FACT Ung-team som er organisert under avdeling barn og unge.

FACT Ung teamet i Askøy kommune ble opprettet september 2021 og består av fagpersoner med bred erfaring innen psykisk helsearbeid med barn, unge og voksne, familie- og rusarbeid og forebyggende arbeid og inkludering. Vi tilbyr hjelp til barn og unge mellom 12 – 25 år og deres familier.

Teamet er tverrfaglig sammensatt og består av familieveileder, IPS jobbspesialist, erfaringskonsulent, barnevernspedagog, musikkterapeut, pedagog, spesialsykepleier, psykolog og vernepleier. Vi samarbeider tett med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Øyane) og Avdeling for rusmedisin (AFR) og samarbeider også tett med DPS. Vi jobber helhetlig og fleksibelt med støtte og behandling til ungdom/unge voksne med moderate til alvorlige utfordringer på flere livsområder, for eksempel psykisk helse, rus, skole, arbeid, fritid, sosialt, samspill i familie.

I FACT Ung vil du få mulighet til å arbeide kreativt og fleksibelt. Vi er arenafleksible, noe som gir mulighet for å jobbe ute i feltet om ønskelig.

Søknadsfrist: 30.04.2023

Trondheim kulturskole søker musikkterapeut

Ved Trondheim kulturskole er det fra 1. august 2023 ledig en fast 80 prosent stilling som musikkterapeut.

Søknadsfrist: 10.04.2023

Kulturskolen søker med dette etter dyktige fagpersoner som kan være med og skape et helhetlig tilbud for elever med behov for spesiell tilrettelegging.

Trondheim kulturskole er en av landets største kulturskoler, og tilbyr et rikholdig tilbud innenfor musikk, scenekunst og visuell kunst.

Arbeidsoppgaver
Som musikkterapeut i Trondheim kulturskole vi du få mulighet til å videreutvikle og forme stillingen din. Deler av stillingen brukes i dag til å videreutvikle tilbudet vårt i samarbeid med kolleger og ledelsen. Resten består av tilrettelagt musikkundervisning. På sikt vil hele stillingen bli en ren undervisningsstilling. 

• Være med og bygge opp et helhetlig og tverrfaglig kulturskoletilbud for elever med behov for spesiell tilrettelegging

• Undervise elever med behov for spesiell tilrettelegging i kulturskolen, grunnskoler og barnehager i Trondheim kommune, i grupper og individuelt

• Arbeide med rekruttering og nettverksbygging med skoler, barnehager og andre enheter/ organisasjoner.

• Veilede og støtte det øvrige personalet i kulturskolen/grunnskolene i det pedagogiske/metodiske arbeidet

• Arbeide i team og selvstendig

• Tilrettelegge for godt samarbeid med foresatte

• Dele kunnskap om barns læring og utvikling, og bidra til kompetanseheving i kulturskolen

• Delta i utviklingen av et inkluderende og raust arbeidsmiljø

Årsmøte 2023

Styret i Norsk Forening For Musikkterapi kaller inn til årsmøte, 23. mai 2023 kl 18.00 - 19.30.

Vi ønsker deltakelse fra hele landet og gjennomfører derfor årsmøte digitalt. Saksliste og saksdokumenter sendes ut senest 2 uker før årsmøte. Sett av dagen og lagre link til Zoom i kalenderen allerede nå.

Har du saker til årsmøte:
Send inn forslag til saker for årsmøtet innen 21. april til info@musikkterapi.no.

Lenke til årsmøte:
https://norgesmusikkhogskole.zoom.us/j/65270823351?pwd=SiszSWVyaEpHUzNnaXoxUUtFNndkQT09

Velkommen!

Med hilsen
Styret i Norsk Forening For Musikkterapi

Vil du starte et kor for personer med rusproblematikk?

Eikaklinikken ønsker å etablere et kor som et fritidstilbud for personer med rusproblematikk. Målet er økt livskvalitet for pasientene. Vi har en frivillig dirigent med bakgrunn fra musikkterapi, men vi trenger en korleder som kan ta ledelsen. Gjerne med bakgrunn fra musikkterapi.

Vi ser for oss øving en gang i uken i våre lokaler i Kværnerveien. I første omgang vil det være et prøveprosjekt over 3-6 mnd da vi bare har 120.000 kroner å bruke på tiltaket i år, men vi kan søke om mer midler dersom det blir en suksess.

Hjemmeside: Eikaklinikken.no

Les også sak om Eikaklinikken er forresten på Nrk i dag:  https://www.nrk.no/urix/rusfri-etter-35-ar-1.16337299 

Lønn etter avtale
Tiltedelse snarest

Kontakt:
Ina Roll Spinnangr, daglig leder
Mobil: 40067989 
ina.roll@rusreform.no

Bjørnholt vgs AFTO-P, Oslo kommune, Utdanningsetaten, søker musikkterapeut

Bjørnholt videregående skole er en skole hvor vi har fokus på å se mulighetene som bor i alle elever. Vi motiverer elevene ved å gjøre undervisningen relevant for elevenes egne erfaringer og til livet utenfor skolen.
Skoleåret 2022/23 har skolen ca. 550 elever. Vi tilbyr følgende utdanningsprogram: Studiespesialisering, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Elektrofag, Dronefag, International Baccalaureate, samt OT og avdeling for tilrettelagt opplæring.

Vi på Bjørnholt videregående skole har høyt fokus på skole- og læringsmiljø for våre elever, sett i sammenheng med relasjons- og klasseledelse. Vi ønsker deg som vil være med på å styrke vårt arbeid rundt dette!

Arbeidsoppgaver

Opplæring av elever med stort behov for tilrettelegging.
Utarbeide og følge opp IOP og halvårs- og årsvurderinger.
Skrive pedagogiske rapporter.
Lage halvårsplaner, øktplaner, dagsplaner og tilpasset undervisningsopplegg for skole og AKS. 
Kontaktlærerfunksjon.
Tett samarbeid med foresatte og eksternt hjelpeapparat.
Tett samarbeid med miljøarbeidere, miljøterapeuter, skoleassistenter, baseleder og avdelingsleder. 
Veilede andre ansatte både i konkrete situasjoner og generell veiledning i forhold til elevgruppa.
Kollegaveiledning.

Musikkterapeut 100% fast stilling.

Søknadsfrist: 21.03.2023

Kartlegging av barnepalliativ kompetanse – og eventuelt ønske om ervervelse av en slik type kompetanse

Det er opprettet Barnepalliative team i landets fire helseforetak. I to av disse er musikkterapeuten en av yrkesgruppene som er representert.

Teamene jobber hovedsakelig på et regionalt plan med mandat om å spre kunnskap om barnepalliativt arbeid generelt, i tillegg har teamene også et klinisk fokus enten i form av direkte pasientrettetarbeid, eller som en forlenget koordinerende/rådgivende arm.

I den sammenhengen ønsker vi å komme i kontakt med musikkterapeuter som jobber med barn- og unge som hører innunder den palliative paraplyen. Altså; Barn og –unge som lever med potensielt livsforkortende – eller livstruende tilstander uavhengig av kontekst.  For mer informasjon om PALBU og barnepalliasjon generelt, se lenke: Regionalt palliativt team for barn og unge HSØ (PALBU) - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)      

Vi ønsker å kartlegge eksisterende praksis og om det finnes musikkterapeuter som ønsker å fungere som en forlenget arm inn til- og ut fra de regionale barnepalliative teamene.  

Vi ønsker også å kartlegge om det finnes musikkterapeuter der ute i kommunene som eventuelt ønsker å jobbe med denne gruppen og er interessert i å vite mer

For spørsmål ta kontakt med Tone Leinebø Steinhardt tlf 924 26 245 eller Merethe Wolf Lindvall 415 07 074.

Spørsmål:

Stipendiatstilling i musikkterapi ved Griegakademiet - Institutt for musikk

Ved Griegakademiet - Institutt for musikk er det ledig ei stipendiatstilling innan fagområdet musikkterapi. Stillinga er for ein åremålsperiode på fire år med planlagd start 01.09.2023.

Om prosjektet/arbeidsoppgåver:
Den som vert tilsett i stillinga blir knytt til prosjektet "Sounding Relation: Use of Music Microanalysis to Explore Parental Contributions to Premature Infant Regulation in the Neonatal Context", finansiert av Norges forskningsråd. Hovudmål med prosjektet er å bruke tverrfaglege perspektiv og musikalsk mikroanalyse for å utforske korleis foreldre til premature barn bidreg til sjølvregulering når dei skaper musikalsk samspel i møte med barnet sitt på nyfødtintensivavdelinga. Det er forventa at stipendiaten utviklar og gjennomfører førehandsbestemte delprosjekt knytt til hovudprosjektet sine mål, med bruk av både kvalitative og kvantitative forskingsmetodar. I tillegg vil stipendiaten få medansvar for koordinering av prosjektet og utvikling av ein kunnskapsbasert rettleiar for foreldre til premature barn. Hovudrettleiar vil bli prosjektleiar, Claire Ghetti.

Det er ein føresetnad at den som vert tilsett gjennomfører prosjektet i løpet av tilsetjingsperioden. Stipendiatstillinga har som hovudmål å leie fram til ein ph.d.-grad, som kvalifiserer for sjølvstendig forskingsverksemd, og for anna arbeid i samfunnet som krev særleg kompetanse.

Om fagområdet
Fagområdet musikkterapi ved Griegakademiet - Institutt for musikk, er definert som det tverrfaglege studiet av musikk og helse, og er forankra i ein humanistisk og samfunnsorientert musikkterapitradisjon. Griegakademiet har eit 5-årig integrert masterprogram i musikkterapi. Dette studieprogrammet tilbyr både ei praktisk og vitskapeleg tilnærming, og utforskar relasjonar mellom musikk og helse i kliniske kontekstar og i kvardagsliv. Forskingsmiljøet er organisert i tvillingsenteret, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, GAMUT,  i samarbeid med NORCE.

 Kvalifikasjonar og eigenskapar:

Søkjarar må ha oppnådd norsk mastergrad/hovudfag eller tilsvarande utanlandsk grad innan musikkterapi. Søkjarar med mastergrad innan andre relevante fagområde kan vurderast viss graden er direkte relevant for prosjektets omfang. Søkaren si masteroppgåve må ha eit omfang på minimum 30 studiepoeng, og karakteren på masteroppgåva må som hovudregel vere B eller betre.

I tillegg vert vektlagt:

• Praktisk erfaring frå sjukehus og/eller arbeid med spedbarn, og/eller kompetanse i å bruke stemmen som musikkterapeutisk arbeidsreiskap

• Kompetanse i kvalitativ og/eller kvantitativ forskingsmetodikk og dokumentert erfaring med å skrive vitskaplege artiklar

• Erfaring med musikalsk notasjon er ønskeleg

Den som blir tilsett må ha god evne til problemløysing og kommunikasjon, inkludert solide ferdigheiter i både munnleg og skriftleg engelsk. Ferdigheiter i munnleg og skriftleg norsk, dansk eller svensk er en fordel.

Personlege og mellommenneskelege eigenskapar vil bli lagt vekt på. Ambisjonar og potensial vil også telle ved vurdering av kandidatane.

Invitasjon til digitalt seminar om musikkterapi med barnehagebarn

NÅR:
2. mai 2023 kl. 14.00 - 15.30.

PÅMELDING
Til lena.nettum@bbj.oslo.kommune.no innen 26.april 2023

Nasjonalt nettverk for musikkterapeuter for barn 0-6 år, pedagogisk/spesialpedagogisk felt inviterer PPT, fagsenterledere, musikkterapeuter og andre interesserte til digitalt seminar om musikkterapi med barnehagebarn 2. mai 2023 kl. 14.00 - 15.30.

Se invitasjon for program og informasjon her.

Ny redaktør for Tidsskriftet Musikkterapi

Bli kjent med Gaute K. Andersen. Andersen ble ansatt som ny redaktør av Tidsskriftet Musikkterapi fra 1. februar.

Hvorfor søkte du på stillingen?

Mot slutten av 2022 oppfordret styret meg til å søke på redaktør-stillingen til Tidsskriftet Musikkterapi. NFMTs jubileumsbok om profesjonen ble ekstra spennende i lys av en eventuell redaktørstilling.

Jeg hadde allerede skrevet to reportasjer om Rockovery Oslo, og var en ivrig leser av Tidsskriftet Musikkterapi allerede. Men, hva gjør en redaktør, egentlig? Og hva er et tidsskrift? Med hodet fylt av spørsmål, gjorde jeg som seg hør og bør, og leste meg opp. Og snakket med folk.

Jeg hadde fine samtaler med daværende og mangeårige redaktør Ingelill Eide og styreleder Christine Wilhelmsen. Sammen dannet jeg meg et bilde av tidsskriftets historie. Ut fra hva jeg hadde tenkt og hva som ble sagt, fikk jeg noen tanker om grep som kunne tas for å drive tidsskriftet videre, og sendte min søknad. Jeg ble naturligvis svært glad da jeg ble tilbudt stillingen.

Hva ser du frem til?

Slippfest i forbindelse med første utgivelse 2023! Slippfest gir en anledning for å ha levende samtaler med utgangspunkt i tidsskriftets tekster, og skape et samlingspunkt for interesserte lesere, abonnenter. Med to årlige utgivelser ønsker jeg at hver utgave skal være en hendelse i musikkterapi-Norge.

Ettersom foreningens kontorer og redaksjonen er basert i Oslo, er planen å arrangere slippfest i hovedstaden. Men, det er mitt håp at også strømmeteknologi kan bringe dette ut til musikkterapeuter bosatt i hele Norge, som Gudbrandsdalen, Førde, Trondheim, Tromsø, Sandnes og Bergen.

Jeg er heldig som påtroppende redaktør i en begivenhetsrik tid for musikkterapi-feltet i Norge. En sterk mediedrevet interesse for musikkterapi kan ses i grafen til høyre: Demenskoret kan sies å ha resultert i 251 trykte og nettartikler om musikkterapi og musikkterapeuter bare i januar og februar 2023 (graf fra mediearkivet Atekst).

«Demenskor-bølgen» er viktig. Det er et selvsagt ansvar for å følge opp dette. Samtidig, et Tidsskrift for Musikkterapi skal ta ansvaret for at hele musikkterapi-feltet får oppmerksomhet og gjennomslag, uavhengig av hva som fenger media på et gitt tidspunkt. Håpet er at demenskor-bølgen gir sterke impulser til hele musikkterapien.

Hva er en smakebit på dine planer og visjoner?

Jeg ønsker at tidsskriftet skal oppleves relevant og aktuelt for alle musikkterapi-interesserte i Norge. Hvordan lykkes vi med det? Det handler om å rekruttere, og å holde på bidragsytere og forskere.  Vi har god grunn til å være stolt over forskningen som formidles i Tidsskriftet Musikkterapi — våre fagfeller gjør en uvurderlig innsats for å kvalitetssikre artikler som kommer på trykk. Tidsskriftet er og skal være et vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurderte artikler på norsk, og ha dette som en sentral del av tidsskriftets arbeid som drives av vitenskapelig redaktør Gisle Fuhr.

Jeg tror det er lett å glemme at norsk er arbeidsspråket for de fleste musikkterapeuter. Derfor er det viktig å ha et norskspråklig tidsskrift om musikkterapi, i tillegg til de engelskspråklige tidsskriftene i Europa og verden. I en tid hvor forskning også i større grad foregår på engelsk, er det viktig å dyrke frem gode fagbegreper på norsk.

I tidsskriftet kan praksis møte teori og omvendt, noe som kan skape diskusjon og debatt. Jeg ønsker å bidra til at Tidsskriftet kan bli en arena hvor faglig relevante og strategiske spørsmål løftes frem. Vekslingen mellom teori og praksis er like nødvendig som vekslingen mellom konsonans og dissonans. Jeg ser det som Tidsskriftets oppgave å lage rammer for et vitaliserende ordskifte, og vil ønske et mangfold av artikkeltyper velkomne, fra dybdejournalistikk til kronikk og debattstoff.

Musikkterapeuter har et reflektert forhold til etikk overfor klienter. Det er like viktig at Tidsskriftet Musikkterapi også er presse-etisk bevisst. Som redaktør argumenterer jeg for at Tidsskriftet Musikkterapi skal redigeres etter Redaktørplakaten og Værvarsom plakaten. Dette tas opp på det kommende styremøte 13.03, og på NFMTs årsmøte (dato ikke satt). Et mangfold av fagmedier har valgt å formalisere redaktørplakaten og vær-varsomplakaten allerede. Å ha en uavhengig redaksjon for tidsskriftet bidrar til å løfte tidsskriftets seriøsitet og troverdighet i mediebildet. For min del handler det om at tidsskriftet kan velge å gå i gode fotspor og lære av andre.

Jeg begynte 01.02, og er nå inne i min fjerde uke som redaktør. Det er mye som er gjort, men heldigvis mye som gjenstår!

Kontaktinfo
Gaute K. Andersen
gaute@musikkterapi.no

DIGITAL ÅPEN DAG!

Lurer du på hvordan det er å studere musikk og helse eller musikkterapi? Eller kanskje du ikke helt vet hva musikkterapi er eller hvordan en musikkterapeut jobber? Norsk forening for musikkterapi sin studentgruppe inviterer til digital “Åpen dag” for musikk og helse og musikkterapistudiene ved Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Bergen/Griegakademiet.

Dato: 6.mars
Tid: 18:00-19:30
Lenke direkte til zoom-møtet: HER
Lenke til facebook-arrangementet: HER

Du får møte studielederne for integrert master i musikkterapi ved UiB, master i musikkterapi ved NMH og videreutdanning i musikk og helse-studiet ved NMH. Du får også møte studenter ved alle studieprogrammene. De skal gi deg innsikt i hvordan søknadsprosessen er, hva du lærer på veien til å bli musikkterapeut eller musikk og helse-arbeider og hvordan studenter opplever studiene. Det blir også satt av tid til alle spørsmål du måtte ha.

Vi håper å se deg der!

LOGOKONKURRANSE

Norsk forening for musikkterapi har hatt en nydelig logo gjennom flere tiår. Den inneholder både en tromme, stjernespill og inviterer til en klem - kanskje til og med flere ting - alt etter hvordan man ser på den. Vi har satt pris på den og identifisert oss med den. Men, nå er tiden kommet for å få en ny logo og vi ønsker å utforme den sammen med medlemmene våre! 

Vi inviterer derfor til logokonkurranse! 

Hvilke tegn, farger og former assosierer du med musikkterapi?

Sett igang og lek og tegn ditt forslag i det formatet du vil og send oss ditt forslag i en pdf-format på e-post til info@musikkterapi.no. Frist for å sende inn er 10. april.

Vinneren får:
- Jubileumsboken til NFMT
- Et kunsttrykk fra Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen

Format og spesifikasjon:
- Logoen må kunne gjengis digitalt og til trykk
- Logoen må kunne fungere både liggende og stående
- Logoen må inneholde teksten “Norsk Forening For Musikkterapi”
- Logoen må fungere på både hvit og farget bakgrunn
- Eksempler på bruk av logoen er musikkterapi.no, tidsskriftet, sosiale medier, power point, flyer etc.

Foreningen bistår med ferdigstilling av ulike formater om du vinner.

Store klasser med studenter smaker mer enn de koster—til hvilken pris?

av Gaute K. Andersen

En storstilt kuttliste ble nylig presentert på NMHs allmøte for ansatte, onsdag 08.02. Dette ble beskrevet i Khronos sak om nedskjæringene:

«Det var ingen gledens dag», sa rektor Astrid Kvalbein da, til Khrono.

Kontekst beskrev nylig kuttene ved NMH, og om hvilke konsekvenser det får for undervisningen:

20 studieplasser innen helse, musikkterapi og musikk og helse kuttes. Studieplassene ble tildelt NMH under pandemien, og blir nå tatt bort.

Det er derfor positivt å se at normtallet for musikkterapi foreslås videreført ved NMH.

I et nylig saksframlegg for NMHs studieutvalg tas det til orde for å videreføre normtallet for antall studenter ved masterstudiet i musikkterapi. I samme dokument gis det gode og kanskje overraskende økonomiske grunner for å satse på utdanninger som musikkterapi og musikk og helse. Her er et forsøk på en forklaring:

Undervisningens form i musikkterapi og musikk og helse-studiene foregår i all hovedsak i grupper. Dette er mindre ressurskrevende — mindre kostbart — sammenlignet med hva som ellers er vanlig i skapende og utøvende utdanninger. I rene utøvende utdanninger foregår undervisningen i større grad ved bruk av store individuelle lærerressurser, noe som er mer kostbart.

I saksfremlegget nevnt over, skriver Camilla S. Thorkildsen (studie- og FoU-sjef) og Thomas Erma Møller (seniorrådgiver):

«For at disse studiene [bl.a. musikkterapi, musikk og helse og musikkpedagogikk] skal være økonomisk bærekraftige, er det nødvendig med et visst antall studenter i hvert kull. […] Samtidig er disse studiene mer økonomisk lønnsomme med større kull, og mulig ramme angir det ønskede antallet studenter på hvert av disse studieprogrammene.» (min uthev.)

Slik jeg leser saksfremlegget, vil å øke antall studenter per gruppe føre til økte undervisningskostnader, men dette vil mer enn utlignes av «den økte studiepoengfinansieringen».

Større grupper med studenter på musikkterapi og musikk og helse kan altså bidra til å finansiere mindre innbringende studieretninger—studier institusjonen er satt til å tilby.

Kanskje slike økonomiske argumenter er uvant i rekken av gode argumenter for musikkterapi og musikk og helse som ellers framføres. Grunntonen i saksfremlegget er vel verdt å merke seg for andre musikkutdanningsinstitusjoner som ønsker å satse på studier som musikkterapi og musikk og helse.

En av dem som ser behovet for satsning er Nora Bilalovic Kulset, Instituttleder for institutt for musikk ved NTNU i Trondheim. Hun uttalte følgende:

«[UiB og NMH] utdanner fantastiske musikkterapeuter og driver med forskning på internasjonalt nivå. Men en uheldig konsekvens av at det kun er disse to, er at pasienter her i Midt-Norge og videre nordover i vårt langstrakte land, har et veldig mye dårligere musikkterapitilbud enn mennesker på vest- og østlandet. Dette vet vi. […]»
Klikk her for lenke til Facebook-innlegg (Gjengitt med forforfatters tillatelse)

Kanskje økonomiske betraktninger gjort for studieutvalget ved NMH kan gi støtte fra uventet hold for Kulset og NTNU? Kanskje begynner tiden å bli moden for en satsning på musikkterapi også nord for Dovre?

Store klasser, men til hvilken pris? Det er grunn til å ønske økonomiske argumenter for musikkterapi velkommen, men ikke uten forbehold. For store gruppestørrelser kan få konsekvenser for læringsutbytte, og undervisningskvaliteten. Undervisningsformen i musikk og helse og musikkterapi forutsetter aktiv deltakelse fra studentene. Gruppedynamikken i en undervisningssituasjon kan preges av en faktor som gruppestørrelse. Store undervisningsgrupper kan i tillegg møte begrensninger når det gjelder romstørrelse, tilgjengelig utstyr og undervisernes undervisningskapasitet.

Om gruppestørrelsene økes uten kjennskap til hvilke følger det får for undervisningspraksis, risikeres det at kvaliteten på undervisningen, og gjennomføringsgraden ikke kan holdes oppe. Da spørs det om argumentet i saksframlegget er godt nok fundert.

Styret ved NMH samles for å ta stilling til den økonomiske omstillingsplanen 09. mars. Så kan det bare håpes på bærekraftige gruppestørrelser også til høsten.

Foto: Jiri Havran for NMH

Avdeling for psykose og rehabilitering ved St. Olavs hospital søker musikkterapeut

Avd. psykose og rehabilitering, FACT psykose søker etter en musikkterapeut i 100 % fast stilling.

Avdelingen er lokalisert på Østmarka på Lade i Trondheim, og nye lokaler for de ambulante teamene, spesialpostbehandlere og dag/depotklinikk er under rehabilitering. Det betyr at man blir å arbeide i et stort tverrfaglig fagmiljø med fokus på psykosebehandling. Vi ønsker nå å utvide behandlingstilbudet med en musikkterapeut.

FACT Øst og Vest ble etablert som FACT team i juni 2022, men startet opp i 2006 og 2009 som ambulante rehabiliteringsteam og har lang erfaring med gi ambulant behandling til personer med alvorlig, langvarig og sammensatt problematikk. Vi er ca 28 ansatte i samhandlingsteam med 3 kommunalt ansatte og 11 ansatte fra spesialisthelsetjenesten i hvert team, dette for å kunne tilby helhetlige og sammenhengende tjenester fra samme team. Teamene er tverrfaglig sammensatt med vernepleiere, ergoterapeut, sykepleiere, sosionom, administrasjonskonsulent, psykologspesialister og overleger. Vi er også i gang med ansettelse av erfaringsmedarbeider og jobbspesialist/IPS. Teamene har til sammen behandlingsansvar for ca 240 pasienter.

Psykisk helsevern i St. Olavs hospital er i en omstilling og vi ønsker gjennom oppbygging av ny organisasjon å ha som mål å bli landets beste ambulerende tjeneste innen psykisk helsevern. I den forbindelse søker vi deg som søker nye utfordringer hver dag, elsker det å jobbe utadrettet med mennesker med psykiske lidelser, som ønsker å bli en del av et tverrfaglig og sammensveiset team og som ønsker kun det absolutt beste for våre brukere. 

Søknadsfrist: 22.02.2023

Lillestrøm kommune søker musikkterapeut

Helsetjenester til voksne omfatter tjenester og tilbud til innbyggere i Lillestrøm kommune som har behov for helsetjenester. Ansvarsområdet er en viktig bærebjelke for Lillestrøm kommunes målsetting om å støtte opp om mestring hele livet – i alle livets faser.

Avdeling Omsorgsboliger for voksne består av 5 omsorgsboliger til beboere som er i behov av heldøgns omsorgstjenester. Husebyjordet omsorgsboliger ble bygget i 2013 og ligger sentralt på Skedsmokorset. Husebyjordet omsorgsboliger er et bofellesskap for personer med demens. Huset har 5 kollektiv med til sammen 34 leiligheter.

Vi søker musikkterapeut i 100% stilling med arbeid hver 8.helg og langvakter i kollektiv med beboerne

Arbeidsoppgaver

• Musikkterapeut skal, i samarbeid med aktivitør,  opprettholde de funksjonene som våre beboere har i hverdagen

• Ivareta beboernes fysiske og psykiske funksjoner

• Miljøterapi

• Legge til rette for at personer med demens kan gjøre mest mulig selv

• Planlegge og tilrettelegge for aktiviteter, både internt og eksternt i samarbeid med aktivitør

• Tett samarbeid med andre profesjoner i boligen for å gi et helhetlig tilbud til våre beboere

• Individ og gruppetilpassede aktiviteter

• Legge til rette for individuell og gruppetilpasset musikkterapi

• Bidra i kollektivene der det er behov

• Kontakt med eksterne bidragsytere

• På helg; bidra som endel av bemanningen i kollektiv

• Eventuelle andre delegerte arbeidsoppgaver

Søknadsfrist 17.02.2023

BUP Haugesund, Helse Fonna HF søker musikkterapeut

Er du interessert i å være med på å byggje opp eit musikkterapitilbod ved BUP Haugesund og er opptatt av faget ditt, liker å engasjere deg, raus med å dele og er opptatt av godt arbeidsmiljø? Då er du den rette musikkterapeuten for oss på BUP.

Vi har ledig ein nyoppretta musikkterapeut stilling 100% fast. Ein kan vurdere å utforme stillinga som to 50% stillinger. Delte stillinger kan være aktuelt dersom ein ynskjer å kombinere stillinga med for eksempel stilling ved kulturskulen eller annan virksomhet innan fagfeltet.

BUP har som mål å ha høg fagleg kompetanse, og at fagpersonane deltar aktivt i fagleg utvikling. BUP Haugesund driv med mange ulike behandlingsmetodar og vi ynskjer å utvide vårt behandlingstilbod med musikkterapi i tråd med nasjonale føringar. BUP Haugesund er via Klinikk for psykisk helsevern og rus tilknytta Polyfonnettverket.

Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient. Prosessen er ofte ressursorientert og fokuserer på aktuelle mål innen helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorg. Musikk kan for eksempel skape nye muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk og for å arbeide med sosiale problemstillinger. Som fagfelt kan musikkterapien forstås som studiet av sammenhenger mellom musikk og helse

Søknadsfrist: 26.02.2023