Debattinnlegg: Spesialisering for musikkterapeuter?
skrevet av Brynjulf Stige, Wolfgang Schmid, Hans Petter Solli & Gro Trondalen
Norsk musikkterapi er i medvind, med etterspørsel fra brukerne, tiltagende tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak og økende støtte fra myndighetene. Når regjeringa nylig la fram Utdanningsløftet 2020, med nye studieplasser på fagområder som samfunnet har behov for, var det bl.a. satt av midler til 14 nye studieplasser i musikkterapi. Dette kommer i forlengelsen av at Helsedirektoratet de siste åra har gitt anbefalinger av musikkterapi i flere nasjonale faglige retningslinjer.
Med retningslinjene har det oppstått et nytt mulighetsrom, men også økt konkurranse. Mens fagfeltet tidligere fikk minimal offentlig oppmerksomhet, har musikkterapiens framgang vært med på å skape en stadig sterkere samfunnsinteresse for sammenhenger mellom musikk og helse. Siden musikkterapi foreløpig ikke er en autorisert helseprofesjon, oppstår det lett en uklarhet. Da Solberg-regjeringa la fram en satsing på musikkterapi i sitt forslag til statsbudsjett for 2015, viste det seg for eksempel at dette likevel ikke handla om musikkterapi, slik vi bruker begrepet. I stedet ble dette starten på en nasjonal satsing på musikkbasert miljøbehandling. Musikk er en allmenn ressurs som bør brukes på ulike måter. Vi mener likevel det er legitimt å spørre om musikkterapeutene, med et ferskt og i stor grad urealisert samfunnsoppdrag, er sårbare i denne nye konkurransesituasjonen. Vi ser allerede eksempler på kommuner og helseforetak som bruker andre profesjonsgrupper til musikkterapeutiske oppgaver. Dette skaper en manglende klarhet om kompetanse og gir et utydelig grunnlag for fagutvikling og forsking. Musikkterapeutenes musikk- og brukerorienterte kompetanse må styrkes og tydeliggjøres.
Både i fagmiljøet og i firepartssamarbeidet mellom UiB, NMH, NFMT og Creo har spørsmålet om spesialistutdanning vært diskutert noen år (Stige & Trondalen, 2018). Møtet i firepartssamarbeidet 26.01.2018 konkluderte med å anbefale at UiB og NMH tok initiativ til ei utredning av mulighetene for å utvikle et spesialistutdanningstilbud innen musikkterapi. En slik spesialistutdanning skulle ses i sammenheng med implementering av nasjonale behandlingsretningslinjer, behov og etterspørsel, fagpolitiske konsekvenser, samt ressursbehov.
I januar 2019 etablerte så UiB og NMH et utvalg som fikk i oppdrag å utrede muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Arbeidet er nå sluttført (Stige, Schmid, Solli & Trondalen, 2020), og utredninga er tilgjengelig på nettsida til NFMT. En tidligere versjon av denne rapporten danna grunnlag for en innspillskonferanse som musikkterapiforeninga arrangerte i januar 2020. Denne konferansen, samt etterfølgende debatt (Johns & Ruud, 2020), har hatt innvirkning på arbeidet med å sluttføre rapporten. Utvalget står samla bak vurderingene og anbefalingene som blir gitt.
Utvalget oppfatter spørsmålet om spesialistutdanning som et av de aller viktigste i norsk musikkterapi i dag, og vi er særlig opptatt av at dette handler om strategier for å styrke praksisfeltet, etter at vi i noen tiår har hatt en nødvendig satsing på å styrke musikkterapi som forskingsfelt. Vi har derfor valgt å gjennomføre en grundig utredning, og vi håper at denne vil bli lest som grunnlag for en nødvendig debatt om videre vegvalg for musikkterapiprofesjonen. Utredninga er på 90 sider, fordelt over 8 kapitler. Her gir vi en kortversjon av våre vurderinger, i 8 punkt:
Som yrkesgruppe kan musikkterapeutene i Norge i dag beskrives som en profesjon med et samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag skaper behov for systematiske kompetansestrategier. Spesialistutdanning er en slik strategi. Ordet spesialist knyttes her til praksisnær faglig fordypning innen et smalt eller bredt fagområde (psykologenes spesialitet i samfunnspsykologi og legenes spesialitet i allmennmedisin er eksempler på det siste). En spesialistutdanning er altså en flerårig videreutdanning der kandidatens praksis samt veiledning av denne inngår. Det finnes ingen nasjonal mal for spesialistutdanning, men de fleste profesjoner – også for eksempel lærerne – har utvikla egne opplegg for dette.
Utvalgets vurdering er at det er sterkt ønskelig å etablere spesialistutdanningstilbud for musikkterapeuter, så snart som praktisk mulig. Det vil gi muligheter for faglig fordypning til brukernes beste og for håndtering av profesjonens krevende konkurransesituasjon i dagens norske samfunn. Ved etablering av en spesialistutdanning, ligger det til rette for å styrke og videreutvikle den musikk- og brukerorienterte profilen som norsk musikkterapi har, samtidig som det oppstår muligheter for å styrke musikkterapeutenes terapeutiske kompetanse og tverrfaglige samarbeidskompetanse.
Kompetansestrategier for norsk musikkterapi bør knyttes til den nordiske samfunnsmodellen, der lik og rettferdig tilgang til offentlig finansierte tjenester er ett kjennetegn. Samfunnsmodellen er under press, på grunn av endringer i økonomi, demografi, teknologi og klima. Det blir derfor stort behov for innovasjon i offentlig sektor de kommende tiår. Følgelig må spørsmålet om spesialistutdanning sees i lys av en heilhetlig strategi, der en bygger profesjonen med tanke på at musikkterapi skal være relevant i framtidig innovasjon og tjenesteutvikling i offentlig sektor.
Ulike profesjoner har valgt forskjellige tilnærminger til innhold i og organisering av sine spesialistutdanninger. Utvalgets anbefalinger for musikkterapiprofesjonen er: a) Når det gjelder praksiskrav og rammer for veiledning og kursaktivitet, vil musikkterapeutene være tjent med en modell som ligner den psykologene har valgt. b) Når det gjelder mål, innhold og arbeidsmåter, er det viktig å bygge videre på norsk musikkterapis musikk- og brukerorienterte tradisjon. c) Når det gjelder organisatorisk forankring, vil en kunne hente inspirasjon fra tannlegeprofesjonens valg, der spesialistutdanning er lagt til de samme institusjonene som gir grunnutdanning, samtidig som tette samarbeidsrelasjoner er utvikla med myndigheter, tjenester og fagforening.
Fire innholdskomponenter foreslås for en spesialistutdanning i musikkterapi: praksis, praksisveiledning, kurs og skriftlig arbeid.
Utvalget mener at spesialistutdanningstilbud vil være relevant for heile profesjonen, og da ikke bare i helsevesenet, men også for praksiser innen andre sektorer. Som tilfellet har vært for de mer etablerte profesjonene i Norge, vil det likevel kunne ta tid før en har bygd opp en full bredde i spesialistutdanningstilbudene. For en liten profesjon med avgrensa ressurser, er det viktig å begynne der de nasjonale føringene er sterkest og mulighetene til å lykkes størst. Etter utvalgets vurdering, vil det derfor være riktig å starte med å bygge opp en spesialistutdanning innen psykisk helse og rus, for så å utvikle andre tilbud senere.
Utvalgets vurdering er at et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag er på plass med tanke på å begynne arbeidet med å etablere spesialistutdanning, men at videre utvikling av profesjon og grunnutdanning er en forutsetning for at et slikt tilbud skal være bærekraftig over tid. Innledningsvis viste vi til at regjeringa nå gir støtte til nye studieplasser i musikkterapi, noe som vil være ett bidrag i ei slik retning.
Når det gjelder det videre arbeidet, peker utvalget på behovet for at oppdragsgiverne UiB og NMH så raskt som mulig avklarer om de har ønske om og mulighet til å ta det faglige ansvaret for spesialistutdanning, eller om denne rolla bør tas av andre aktører. Utvalget anbefaler videre at det etableres et Spesialistråd, samt et tett samarbeid med tjenester og myndigheter. Det bør ellers legges til rette for en åpen diskusjon i fagmiljøet, for å forankre prosessene i praksisfeltet og sikre at en slik satsing løfter heile profesjonen.
Litteratur
Johns, U.T. & Ruud, E. (2020). Norsk forening for musikkterapi; en interesse- eller en profesjonsforening? Debattinnlegg på NFMTs nettside www.musikkterapi.no
Stige, B., Schmid, W., Solli, H.P. & Trondalen, G. (2020). Utredning av muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Bergen & Oslo: Griegakademiet, UiB & Norges musikkhøgskole.
Stige, B. & Trondalen, G. (2018). Profesjonskompetanse og karriereveier i musikkterapi. Om spesialistutdanning for musikkterapeuter. Musikkterapi, 2, s. 18-23.
