Musikkterapi anbefales som behandling og rehabilitering i rusfeltet
Helsedirektoratet lanserte onsdag 2/3-16 to nye nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet. NFMT var selvfølgelig representert under konferansen for å overvære denne historiske dagen som skriver seg inn som nok en milepæl i norsk musikkterapihistorie.
Tekst: Daniel Løset Kristiansen, medlem av Fagstrategisk Utvalg (repr. Rusfeltet), NFMT
Rundt 250 fagpersoner fant veien til Holbergs plass i Oslo denne dagen for å få med seg lanseringen av det norske helsemyndigheter mener bør være en faglig, felles standard for arbeid med rus. Retningslinjene bygger på kunnskapsbaserte tiltak og metoder, og settes for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet og hindre uønsket variasjon i det som tilbys av behandling og rehabilitering for mennesker med rusmiddelproblematikk og avhengighet. Undertegnende trasket selv noe spent og småforvirret inn i vestibylen på SAS-hotellet, men skjønte fort hvor han skulle gå da lyden av live jazzmusikk fra en gitar/kontrabass-duo strømmet gjennom korridorene og ledet vei til registreringen. Helsedirektoratet tar åpenbart musikken på alvor.
Sikre god kvalitet på tjenesten
Konferansen ble åpnet av Helse- og omsorgsminister Bent Høie som i sin videohilsen vektla ett av retningslinjenes hovedmål: å sikre god kvalitet på tjenesten. Høie presiserte også at anbefalingene både gjelder for TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblematikk) og i primærhelsetjenesten, altså tjenester i kommunene.
Videre, og med referanse til Amy Winehouse, ble ny nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler presentert. Musikkterapi er her anbefalt som støttende behandling, og det takket være Monika Overås arbeid (Overå, 2013)
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler
Psykososialt perspektiv på avrusning
Professor i folkehelse Stian Biong la i sitt innlegg vekt på det psykososiale perspektivet ved avrusning. I en kontekst preget av medisiner og somatikk, mener Biong at man ikke må glemme at mennesker er mye mer enn det vi kun ser og at helse er mer enn fravær av sykdom. ”De som banker på døra til avrusning har med seg sin livshistorie”, sa han og trakk videre inn betydningen av meningsfulle opplevelser, gode relasjoner og viktigheten av et støttende behandlingsmiljø som ivaretar hele mennesket under avrusning. Dette klinger som musikk i ørene til en musikkterapeut, og enda bedre ble det da Biong etterlyste mer fokus på å hente frem ressurser hos pasienter og behov for mer kommunikasjon via symbolsk språk med pasientene i en tverrfaglig innsats. Her har vi musikkterapeuter helt klart noe å bidra med!
Musikkterapi anbefalt som terapeutisk tilnærming
Dagen fortsatte med presentasjon av ny nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet holdt av Brittelise Bakstad, prosjektleder hos Helsedirektoratet. Musikkterapi er her anbefalt som terapeutisk tilnærming, og det foreslås at det tilrettelegges for musikkterapi for pasienter som ønsker dette. Det anbefales av musikkterapi vil være relevant i både TSB, kriminalomsorg og i kommunale tjenester.
Fagpolitisk seier for musikkterapeuter
En særdeles viktig fagpolitisk seier er presiseringen av at terapien må gjennomføres av personer med godkjent utdanning i musikkterapi. Det er dessverre slik at det finnes helse- og sosialarbeidere, musikere eller andre der ute som ikke kjenner godt nok til musikkterapi som fag og kompetanse, men heller ser på musikkterapi som en metode hvem som helst kan benytte. Denne ordlyden vil hjelpe oss musikkterapeuter i begrunnelsen når vi skal fortelle hvorfor en arbeidsgiver må ansette akkurat oss om de ønsker å skilte med et musikkterapi-tilbud.
Du kan lese både begrunnelsen for anbefalingen og ”Sammendrag av studie” under fanen for kunnskapsgrunnlag. Musikkterapi er kun én anbefaling, men vårt fag vil også kunne imøtekomme flere anbefalinger i retningslinjen. Klikk deg inn og utforsk her:
Brukermedvirkning og recoveryperspektiv
Psykolog Eva Karin Løvaas er klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og har vært sentral i utarbeidingen av denne retningslinjen. Løvaas har hele tre musikkterapeuter ansatt ved Bergensklinikkene og er en viktig promotør for musikkterapi i rusfeltet.
Hun foreleste om retningslinjens betydning og vektla her brukerperspektivet i både brukerens reelle medvirkning og styring i egen behandling. Løvaas nevner recovery-perspektivet når hun ser for seg hva som vil prege rusfeltet i tiden fremover.
Både brukermedvirkning og recovery er allerede sentrale aspekter ved utviklingen av musikkterapi innen psykisk helsearbeid i Norge, og norske musikkterapeuter står etter min mening godt rustet når det gjelder utdanning innen aktuelle helse- og sosialfaglige perspektiver for rus- og psykisk helse arbeid. En videre vekst for musikkterapi i rusfeltet handler nå i stor grad om arbeid på to områder: at brukere selv ønsker og etterspør musikkterapi, og informasjon til tjenestene om muligheter for å opprette stillinger.
Behov for informasjon om musikkterapi
Dagen fortsatte med en brukerrepresentant sitt syn på rusretningslinjen. Brukernes stemme har i stor grad blitt hørt inn i dette arbeidet, og bruk av erfaringskompetanse vil i enda større grad benyttes i fremtiden. Under dette innlegget havnet musikkterapi i et noe uheldig lys da dette i en bisetning ble sammenlignet med kunst- og uttrykksterapi. Dette viser bare behovet for nok informasjon om hva musikkterapi er og ikke er. En stor jobb ligger foran oss, men med retningslinjene i ryggen står vi godt rustet til å kunne argumentere for vår kompetanse.
Mange nok musikkterapeuter?
Da programmet var avsluttet, benyttet undertegnede anledningen til å slå av en prat med Bakstad. Jeg tok meg den frihet til på vegne av norsk musikkterapi å takke for at vi er blitt inkludert i rusretningslinjene. Et av spørsmålene jeg fikk tilbake var: ”Men er dere nok folk nå da?” Svaret vil her være «For øyeblikket nei», men nettopp at vi er med disse retningslinjene vil garantert bidra til en økt vekst innen dette feltet.
En spennende tid ligger foran oss. Rusfeltet er klare for å ta imot oss, men er musikkterapeutene klare for rusfeltet? Dette vil vise seg i løpet av de neste årene, men spør du meg så er dette bare begynnelsen.
