Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapeuter i kulturskolen

Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange musikkterapeuter jobber vi i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.

Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange musikkterapeuter jobber vi i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.

Kulturskolen tilbyr bla tilrettelagt musikkopplæring for elever med spesielle behov der opplæring og mestring av et instrument, gjerne i samspill med andre kan være målet. Samtidig kan arbeidet også dreie mer mot det spesialpedagogiske feltet der en bruker musikken for jobbe med mål knyttet til utvikling av språk, sosiale evner eller fysisk ferdigheter.

Veiledning og/eller kursing av andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder samt informasjons arbeid og utredningsoppdrag kan også være blant oppgaver musikkterapeuter i kulturskolen kan få.

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

Innledning ved Viggo Krüger

Vi blir stadig flere musikkterapeuter som forholder oss til stadig flere målgrupper, dette gjør at vi i større grad enn tidligere trenger et økt fokus på hvordan vi forholder oss til fagpolitiske og fagstrategiske problemstillinger knyttet til hvert enkelt felt. 

Tekst: Viggo Krüger

Det er flere grunner til at vi har valgt å lage et digitalt nummer av tidsskriftet vårt viet fagpolitiske og fagstrategiske tema. En grunn handler om at vi stadig blir flere musikkterapeuter og at vi derfor trenger et større fokus mot spørsmål som handler om profesjonalitet, yrkesidentitet og fagpolitikk. En annen grunn er at musikkterapeuter i større grad enn før forholder seg til flere målgrupper enn tidligere. Fordi vi er i kontakt med en stor variasjon av målgrupper trenger vi et økt fokus mot hvordan forholde seg til fagpolitiske og fagstrategiske problemstillinger sett i forhold til hvert enkelt felt. Fremgangsmåten og arbeidsformene til musikkterapeuten i spesialpedagogikk er for eksempel svært annerledes enn fremgangsmåten og arbeidsformene til musikkterapeuten innen geriatrifeltet. Det samme gjelder hvilke organisatoriske og strukturelle betingelser som gjelder innen de ulike institusjonene og etatene musikkterapeuter arbeider innen. Forholdene ved et eldresenter er annerledes enn forholdene ved en barnevernsinstitusjon. Det er forskjellige arbeidstider, yrkeskodekser etc.

Sistnevnte grunn er bakgrunnen for at NFMT har opprettet et fagstrategisk utvalg, FSU. Utvalget har allerede hatt flere møter og mottatt kurs, blant annet av Wegard Harsvik fra LO. FSU legger opp til en agenda der vi ønsker å styrke yrkesidentitet og nettverk innen feltene; 1) psykisk helse, 2) eldreomsorg, 3) spesialpedagogikk, 4) barnevern, 5) kriminalomsorg og 6) rusbehandling og 7) pediatri. FSU består av en kontaktperson som representerer de ulike feltene. FSU sitt mandat er å arbeide for å formidle kunnskap om musikkterapi i tverrfaglige tverretatlige sammenhenger. Foreløpig arbeider FSU med følgende aksjonspunker.

-       Kontakte relevante instanser med tanke på formidling og fagstrategisk arbeid
-       Kommunisere tema musikkterapi til media
-       Stille som representanter for NFMT ved høringer etc.

Representantene arbeider for å gjøre sitt respektive felt synlig i samfunnet og sørger for kommunikasjonsflyt og kunnskapsutveksling i tverrfaglige og tverretatlige sammenhenger.

I det herværende digitale nummer finner vi tekster som er utarbeidet av FSU-medlemmer. Tekstene skal brukes til å formidle musikkterapi, blant annet via egen portal på NFMT sin hjemmeside. Hvert av arbeidsfeltene i FSU skal ha en egen side med bilde av leder, og info om feltet. Ved å gjøre innleggene tilgjengelige for samfunnets ulike aktører, er det lettere for politikere, mediemennesker og andre å orientere seg om musikkterapi og de ulike felt musikkterapien representerer. Det kan også gjøre det lettere for nye musikkterapeuter å finne sin yrkesidentitet og rolle ved å se på hva andre musikkterapeuter har gjort før dem, og ikke minst studere hvordan en kan gå frem for å orientere seg i yrkeslivet.

Viggo Krüger, styrelederleder Norsk Forening For Musikkterapi

FSU består for tiden av følgende medlemmer:  

Spesialpedagogisk felt – barn 0-6 år:
Greta Aagre
Musikkterapeut ved Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo
Mobil: 93080677, epost: gaagre@online.no

Spesialpedagogisk felt – barn 7-18 år:
Merete Lippert Tobiassen
Musikkterapeut ved Haug skole og ressurssenter i Bærum kommune.
Mobil: 99571207, epost: me-tobi@online.no

Eldreomsorg, alderspsykiatri og demens:
Frode Aass Kristiansen
Musikkterapeut ved Furuset sykehjem
Mobil: 93 82 078 62, epost frodeeak@frisurf.no

Rusbehandling innen TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer) og kommunale rus- og psykiske helsetjenester:
Daniel Løset Kristiansen
musikkterapeut innen kommunale rus- og psykisk helsetjenester i Fredrikstad kommune
Mobil: 99 55 43 48, epost: daniel.bass88@hotmail.com

Psykisk helse
Hans Petter Solli
Musikkterapeut ved Lovisenberg DPS, førsteamanuensis II ved Norges musikkhøgskole og forsker II ved UiB/RKBU.
Mobil: 92299235, epost: hpsolli@gmail.com

Kriminalomsorgen:
Lars Tuastad
Musikkterapeut ved Bjørgvin DPS og som førsteamenuensis ved Griegakademiet
Mobil: 45488282, epost: lars.tuastad@uib.no

Barnevern:
Viggo Krüger,
Musikkterapeut ved Aleris Omsorg Norge og førsteamanuensis ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen
Mobil: 99 53 46 28, epost: viggo.kruger@uib.no

Pediatri:
Tone Lindmo Leinebø,
musikkterapeut ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
Mobil: 92 42 62 4, epost: toneleinebo@gmail.com

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

FAGPOLITIKK PÅ DAGSORDEN

Med firerpartsamarbeidet settes det fagpolitiske arbeidet for musikkterapeuter på dagsordenen. Arbeidsgruppen består av lederne for Norsk forening for musikkterapi, Musikernes Fellesorganisasjon, Norges Musikkhøgskole og Griegakademiet.

Tekst: Ingelill Eide

Med firerpartsamarbeidet settes det fagpolitiske arbeidet for musikkterapeuter på dagsordenen. Arbeidsgruppen består av lederne for Norsk forening for musikkterapi, Musikernes Fellesorganisasjon, Norges Musikkhøgskole og Griegakademiet. Gruppen møtes en gang i året for å diskutere fagstrategiske og fagpolitiske spørsmål. - Det er flere grunner til at fagpolitiske tema har blitt så sentrale nå, sier Viggo Krüger.

Tekst: Ingelill Eide

Nødvendig med fagpolitisk arbeid og strategier
Musikkterapi etablerte seg i Norge på 70-tallet, med et knippe pionerer og egen utdanning på Norges Musikkonservatorium. Siden den gang har musikkterapifaget vokst, både i praksisfeltets bredde og antall musikkterapeuter som utdannes hvert år. Spesielt de siste 10 årene har det blitt opprettet nye stillinger innenfor nye felt og musikkterapi blir også omtalt i politiske kretser. Hvorfor er det først nå fagpolitiske tema har blitt så sentrale?

- En grunn er at det utdannes flere musikkterapeuter enn før og at vi derfor trenger et sterkere fokus mot fagpolitiske spørsmål, forklarer Viggo Krüger, leder for Norsk forening for musikkterapi (NFMT).

- En annen grunn er at vi trenger å verne om brukere og pasienters interesser. I dagens samfunn er det mange som gjerne vil kalle seg musikkterapeuter men som ikke har utdannelsen musikkterapi krever. Å rette fokus mot fagpolitiske tema handler om å sikre at de som skal ha tilbud om musikkterapi får et tilbud som er basert på utdanning og forskningsbasert kunnskap. En tredje grunn er at myndighetene i større grad enn før nedfeller musikkterapi i nasjonale retningslinjer slik det er gjort innen psykisk helse og rusbehandling. Når myndighetene gjør dette trenger vi å følge opp med fagpolitisk og fagstrategisk arbeid som gir myndighetene grunn til å tro på musikkterapi også i fremtiden, sier han. 

Hvilke fagpolitiske utfordringer står vi ovenfor?
Krüger mener musikkterapeuter står overfor flere fagpolitiske utfordringer. Mangelen på beskyttet tittel gjør at alle som vil det kan kalle seg for musikkterapeut. Autorisasjon for musikkterapeuter står derfor høyt på agendaen.

- På sikt trenger vi å arbeide for at musikkterapeuter får autorisasjon, en kamp som vi tapte i fjor. NFMT tror likevel at det er mulig å få på plass en autorisasjonsordning i fremtiden, og vi ser etter muligheter for å bearbeide grunnen for dette, sier han.

Han får støtte av Hans Ole Rian, forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO):

- Et av de største fagpolitiske spørsmålene for musikkterapeuter i dag er autorisasjon av faget - på noe lengre sikt enn ønskelig, men det er helt klart et mål for oss at musikkterapeuter skal få autorisasjon. I tillegg er det viktig å jobbe for anerkjennelse av faget som en viktig faktor i helse og rehabilitering innenfor blant annet rus, psykiatri, funksjonshemming, kriminalomsorg, i tillegg til demens og flere aktuelle felt, sier Rian.

Viggo Krüger mener også at vi må fortsette å utvikle musikkterapi som profesjon.

- Måten vi gjør dette på er å utvikle praksis, formidling og forskning. Her kan alle musikkterapeuter være med å dra lasset. Det er viktig at miljøet står samlet om å lage gode og troverdige fortellinger om musikkterapi som behandling/forebygging/helsefremmede tilnærming etc, sier han.

Ikke godt nok fagorganisert
- En annen fagpolitisk utfordring er at musikkterapimiljøet relativt sett ikke er godt nok fagorganisert. Så lenge vi ikke er organisert godt nok, er det vanskelig å få en fagorganisasjon til å fremme vår sak. NFMT sitt perspektiv er at MFO er den organisasjonen som per dags dato støtter vårt arbeid på en best mulig måte. Det er derfor en fordel hvis musikkterapeuter melder seg inn i MFO slik at vi samlet sett kan få best mulig drahjelp derfra, sier Viggo.

Fagpolitikk på dagsorden
NFMT har satt fagpolitikk på dagsorden i egen organisasjon og samarbeider tett med MFO og utdanningene rundt fagpolitiske spørsmål:

- NFMT sin rolle i dette er å være koordinator for det vi kaller firepartsamarbeidet. Firepartsamarbeidet, eller "firerbanden" som vi humoristisk kaller det under møtene, er sammensatt av NFMT, MFO, Griegakademiet og Norges Musikkhøgskole (NMH). Ledere for disse institusjonene møtes en gang i året for å diskutere fagstrategiske og fagpolitiske spørsmål. NFMT koordinerer tema forbundet med politiske innspill, høringer, medieinnslag og spørsmål knyttet til utdanning, utdyper Viggo.

Hans Ole Rian og MFO er veldig fornøyde med dette firerpartsamarbeidet, og mener at både det de har fått til og det de kommer til å oppnå, er og kommer til å bli et resultat av dette samarbeidet.

- Samarbeidsavtalen er oppe til revisjon. Arbeidsgruppa og NFMT ser på muligheten for en mer vital avtale, forteller Rian.

Firepartsamarbeidet har som hovedmålsetning å bygge musikkterapi som profesjon i Norge. Herunder følger aksjonspunkter som berører samfunnsdeltagelse (mediedeltakelse, deltakelse ved høringer, nasjonale retningslinjer etc) og arbeid for å øke utdanningskapasiteten ved utdanningsinstitusjonene.

- På sikt vil spørsmålet om autorisasjon dukke opp igjen, men det er ikke aktuelt å restarte dette arbeidet akkurat nå, mener Viggo. 

I mindretall på arbeidsplassen
Musikkterapeuter er ofte i mindretall på en arbeidsplass og kanskje den eneste som er fagorganisert hos MFO, noe som kan by på utfordringer.

- Hovedutfordringen er at de ofte lokalt på arbeidsplassen ikke har noen tillitsvalgt, sier Rian. - Det vil og si at de ikke har noe naturlig MFO-nettverk å diskutere faglige eller andre utfordringer de står ovenfor. Vi har gode relasjoner til de andre LO forbundene, som ofte kan bistå våre medlemmer etter henvendelse. Vi har ved våre regionlag mulighet og rett til å bistå medlemmene ved lokale forhandlinger eller ved andre utfordringer.

Økt utdanningskapasitet
Musikkterapi er et fag og en yrkesgruppe i vekst. Blant annet i de nasjonale veilederne for behandling av psykose og rus/avhengighet, er musikkterapi anbefalt som behandling. I den forbindelse har det kommet opp spørsmål om vi utdanner nok musikkterapeuter i Norge. Frode Thorsen, instituttleder ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen, mener at utdanningskapasiteten bør økes.

- Forskning, ikke minst ved GAMUT, dokumenterer jo at musikkterapi er effektiv behandling i stadig flere sammenhenger. Men hvis det skal være mulig å møte økt etterspørsel så må utdanningskapasiteten økes vesentlig, sier Thorsen.

- Vi vil gjerne bidra til det, men da sett i sammenheng med en koordinert nasjonal strategi. Vi vektlegger derfor god kontakt med NMH, MFO og NFMT.

Thorsen mener at økt utdanningskapasitet også må ses i sammenheng med rekrutteringsutfordringen.

- Fagmiljøene må i årene som kommer engasjere seg sterkt i å stimulere til økt søkning. UiB har prioritert musikkterapi og satt av ressurser til å øke studenttallet allerede nå, forteller han.

I 2006 overtok Griegakademiet musikkterapistudiet og det tilknyttede forskermiljøet som holdt til på Høgskulen i Sogn og Fjordane. I dag er musikkterapimiljøet godt integrert i Griegakademiets fagmiljø. De har svært mye å bidra med og de oppfattes som en stor ressurs.

- Jeg har også inntrykk av at studentene glir godt inn i miljøet, både faglig og sosialt. Jeg skulle likevel ønske meg at musikkterapi var samlokalisert med resten av miljøet. Vi jobber med saken, sier Thorsen.

Ikke bare dimensjonering, men også innhold

Peter Tornquist, rektor ved NMH mener at man også bør diskutere utdanningskapasiteten på nasjonalt plan, ikke bare ved den enkelte utdanningsinstitusjon.

- På den ene siden er det snakk om dimensjonering: hvor mange studieplasser trenger vi? Samtidig er det viktig å diskutere hva slags utdanning vi gir. Det er ikke sikkert at en 5-årig master eller et årsstudium kan dekke alle behov. Vi trenger en nasjonal diskusjon for å se på hva slags musikkterapeuter vi trenger, sier han.

I tillegg til dimensjoneringen trekker Tornquist fram at det å se på innholdet i utdanningen er en sentral del av den utviklingen musikkterapi er i. Vektingen mellom det kunstfaglige og det helsefaglige ståstedet bør være en viktig del av diskusjonen om utdanningen.

- Hvor skal man legge tyngden mellom det kunstfaglige og det helsefaglige ståstedet? spør han. - En 50/50 fordeling kan bli både vanskelig og feil. Dette er en diskusjon jeg gjerne vil ha både helsefagene og utdanningen i Bergen med i. Det er viktig at vi treffer det behovet arbeidsmarkedet har.

Han trekker også fram viktigheten av den forskningen som gjøres på musikkterapi både i Bergen og Oslo, og at musikkterapi som disiplin har et svært godt samspill mellom teori og praksis.

- Senter for musikk og helse er ett av våre tre forskningssentre på NMH og de produserer veldig gode resultater. Personlig mener jeg at det er viktig å styrke integreringen av forskningsmiljøet ytterligere og jeg tror en slik styrket integrering vil komme ut av diskusjonen om det kunstfaglige- og helsefaglige ståstedet, sier han.

I likhet med utdanningen ved Universitetet i Bergen er musikkterapistudiet godt integrert også ved Norges Musikkhøgskole og utdanningen rekrutterer studenter fra de utøvende og pedagogiske utdanningene på musikkhøgskolen.

- Det skjer en gledelig smitteeffekt der, men det kunne vært enda mer. Jeg er kjent med at ved en del av de institusjonene vi samarbeider med internasjonalt har musikkterapi etablert seg enda sterkere inn i det musikkfaglige, både i Nederland og Danmark. Det er et langsiktig mål at vi skal få til det samspillet, sier Tornquist.

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

VEIEN TIL INNFLYTELSE

Organisasjoner oppstår fordi folk med felles mål og interesser slutter seg sammen for å jobbe for det de er opptatt av og tror på. Etter hvert skjønner man at det er viktig å jobbe systematisk for å vinne gehør for det man står for, enten hos folk flest eller hos beslutningstagere. Denne teksten gir innspill til strategisk påvirkningsarbeid i fagpolitiske saker

Tekst: Wegard Harsvik

Påvirkningsarbeid – innspill til arbeid, sentralt og lokalt.

Organisasjoner oppstår fordi folk med felles mål og interesser slutter seg sammen for å jobbe for det de er opptatt av og tror på. Etter hvert skjønner man at det er viktig å jobbe systematisk for å vinne gehør for det man står for, enten hos folk flest eller hos beslutningstagere. Denne teksten gir innspill til strategisk påvirkningsarbeid i fagpolitiske saker.

Tekst: Wegard Harsvik

For Norsk Forening for Musikkterapi er det viktig å avklare hva som er ambisjonene for påvirkningsarbeidet. Er det å få gjennomslag på spesielle områder hvor de sitter med nøkkelkompetanse, eller generelt gjennomslag på viktige samfunnsområder. Dette må ikke minst avklares i forhold til kapasitet og hvilken kraft og styrke man har i den offentlige debatten. Organisasjoner har ofte veldig mange saker de ønsker løst, og ofte sprikende ønsker fra ulike deler av organisasjonen. Det er ofte veldig krevende – men helt nødvendig – å prioritere mellom disse. Å prioritere betyr egentlig «å velge bort».

Fra mitt ståsted ville jeg ha anbefalt å begrense seg til områder hvor man har kompetanse og ikke spre seg på for mange områder. Å spre seg på for mange områder svekker muligheten til å få gjennomslag fordi man ikke får gjort en god nok jobb og dessuten, som en forholdsvis liten organisasjon, har man mest troverdighet og tyngde på de feltene man organiserer medlemmer på.

Norsk Forening for Musikkterapi bør derfor plukke ut de mest sentrale sakene/områdene og bygge opp nettverk med embetsverk og ledende politikere i Regjering og på Stortinget. Det gjelder både de som er i posisjon og i opposisjon. Ingen partier er i regjering for evig – dagens opposisjon er morgendagens posisjon, det gjelder å ha gode linjer til alle.

Her er noen enkle huskeregler i kontakt med politikere, og påvirkningsarbeid – lokalt og litt om jobbing mot det sentrale nivået:

Husk at politikere ønsker kontakt og henvendelser. Før de blir rikspolitikere har de aller fleste politikere jobbet i årevis på andre nivåer. De er idealister. De bruker fritiden til samfunnsnyttig arbeid. De vil det de selv oppfatter som «det beste» for Norge eller lokalsamfunnet sitt. De ønsker kontakt – de vil snakke med folk – lytte og lære. Og når man skal komme i kontakt med politikere – husk at det ofte er mer effektivt å «komme å se på noe», i stedet for å lese dokumenter.

Norske politikere er enkle å komme i kontakt med. Relasjoner med enkeltpersoner bygges over tid. De første kontaktene tas best i «fredstid», før det eventuelt er en tilspisset situasjon som skal løses.

Man kommer også langt med en positiv inngang. Gi politikerne gode eksempler på ting de har vært med på som styrer fagfeltet på en god måte – at politikk er viktig og at vedtak utgjør forskjell. Samarbeid og samhandling er alltid «gi» og «ta». Begynn gjerne med å «gi».

Vær ydmyk. Politikere er ikke dumme. Heller ikke de fra partier på høyresiden. Politikere er alltid utsatt for et krysspress, der forventningene er større enn mulighetene. Deres hverdag handler om å velge bort saker de egentlig er for og ønsker å få gjort noe med. De blir ikke bedre og klokere av utskjelling og «idioterklæringer».

Gjør hjemmeleksa. Hvor står saken? Hvem saksbehandler den? Hvordan er beslutningsprosessen? Hva mener partiene – står det noe om dette i partiprogrammene? Har den en forhistorie – og hva sa man eventuelt da?

Vær entusiast – vær positiv – fortell om muligheter! De fleste politikere vil heller støtte en sak med lovnad om «jubel og fest» – enn trussel om «død og fordervelse». Politikere utsettes for «trusler» hver eneste dag. Dette kan de! Snakk positivt til media, skap fallhøyde.

Vær en del av «løsningen» - i stedet for å utgjøre et problem for politikeren. Tenk gode oppslag i media, det kan også skape forpliktelser for politikere til å følge opp.

Vær tålmodig, husk at politiske prosesser kan ta tid, derfor er det viktig å vite når prosesser starter, for eksempel når budsjettarbeidet tar til i kommunene. Som oftest starter det i januar året før. Når kommuneøkonomien vedtas av Stortinget i juni er de fleste kommuner 99% ferdige med budsjettene sine. Ha respekt for kommunenes behov for langtidsplanlegging. Prøv å være tilstede med aktivt påvirkningsarbeid til rett tid på rett sted.

Regjeringen: Ha møter med statsråd/statssekretær på de viktigste fagfeltene. Vær godt forberedt og ta opp viktige saker for dere. Plei kontakt med embetsverk som jobber med høringer, meldinger osv. Delta og vær synlig på arenaer hvor embetsverk og politisk ledelse er til stede.

Stortinget: Med en mindretallsregjering slik vi har i dag, vil mer av makten ligge i Stortinget. Det må derfor settes av mer tid til både formell og uformell kontakt med stortinget. Det er viktig å ha god kontakt inn mot regjeringspartiene og deres støttepartier. Finn ut hvem som er saksansvarlig i de aktuelle fagkomiteene for Norsk Forening for Musikkterapi sine viktige saker. Be om møte med denne personen og plei kontakten i etterkant med informasjon på e-post og telefonisk når dette er aktuelt. Ikke plag dem unødvendig!!

Gå på høringer, vær godt forberedt og ha med gode gjennomarbeidete notater. I saker som er spesielt viktig bør det gjøres et etterarbeid med kontakt med medlemmer i komiteen i forhold til å bistå med mer informasjon og eventuelt formuleringer til merknader. Her kan man bruke regjeringens samarbeidspartier, eller opposisjonen for å få inn merknader i innstillingen. Men tenk alltid på at det er viktig at et flertall i komiteen slutter opp om disse merknadene.

I en del tilfeller er det kun skriftlige høringer. Disse er like viktig som de vanlige, derfor er det ekstra viktig å følge med på stortinget hjemmesider slik at ikke tidsfrister glipper.

I aktuelle saker som kommer opp i framtida kan det være aktuelt, kanskje i samarbeid med andre organisasjoner, å invitere fagkomiteen til et seminar/kompetanseoppbygging. I aktuelle saker som kommer opp kan man ha kontakt med enkeltrepresentanter for å stille spørsmål i spørretimen eller et skriftlig spørsmål. I noen tilfeller kan man også samarbeide med partier om å lage representantforslag. Et amerikansk ordtak sier "All politics are local "– husk at alle politikere er valgt fra et sted, ikke bare et parti.

Samarbeid med andre organisasjoner

I viktige politiske saker bør man alltid vurdere samarbeid med andre. Er det andre i LO-familien som deler Norsk Forening for Musikkterapi sine interesser, andre arbeidstakerorganisasjoner, eller andre organisasjoner som jobber innenfor vårt fagfelt. Inviter til samarbeid – og vær villig til å justere egne planer for å få flere med. Man kan lage felles høringssvar eller utveksle informasjon om høringssvar, lage felles medieutspill, eller be om felles møte med stortingsrepresentanter.
 

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi anbefales som behandling og rehabilitering i rusfeltet

Helsedirektoratet lanserte onsdag 2/3-16 to nye nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet. NFMT var selvfølgelig representert under konferansen for å overvære denne historiske dagen som skriver seg inn som nok en milepæl i norsk musikkterapihistorie.

Tekst: Daniel Løset Kristiansen

Helsedirektoratet lanserte onsdag 2/3-16 to nye nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet. NFMT var selvfølgelig representert under konferansen for å overvære denne historiske dagen som skriver seg inn som nok en milepæl i norsk musikkterapihistorie.

Tekst: Daniel Løset Kristiansen, medlem av Fagstrategisk Utvalg (repr. Rusfeltet), NFMT

Rundt 250 fagpersoner fant veien til Holbergs plass i Oslo denne dagen for å få med seg lanseringen av det norske helsemyndigheter mener bør være en faglig, felles standard for arbeid med rus. Retningslinjene bygger på kunnskapsbaserte tiltak og metoder, og settes for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet og hindre uønsket variasjon i det som tilbys av behandling og rehabilitering for mennesker med rusmiddelproblematikk og avhengighet. Undertegnende trasket selv noe spent og småforvirret inn i vestibylen på SAS-hotellet, men skjønte fort hvor han skulle gå da lyden av live jazzmusikk fra en gitar/kontrabass-duo strømmet gjennom korridorene og ledet vei til registreringen. Helsedirektoratet tar åpenbart musikken på alvor.

Sikre god kvalitet på tjenesten

Konferansen ble åpnet av Helse- og omsorgsminister Bent Høie som i sin videohilsen vektla ett av retningslinjenes hovedmål: å sikre god kvalitet på tjenesten. Høie presiserte også at anbefalingene både gjelder for TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblematikk) og i primærhelsetjenesten, altså tjenester i kommunene.

Videre, og med referanse til Amy Winehouse, ble ny nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler presentert. Musikkterapi er her anbefalt som støttende behandling, og det takket være Monika Overås arbeid (Overå, 2013) 

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler

Psykososialt perspektiv på avrusning

Professor i folkehelse Stian Biong la i sitt innlegg vekt på det psykososiale perspektivet ved avrusning. I en kontekst preget av medisiner og somatikk, mener Biong at man ikke må glemme at mennesker er mye mer enn det vi kun ser og at helse er mer enn fravær av sykdom. ”De som banker på døra til avrusning har med seg sin livshistorie”, sa han og trakk videre inn betydningen av meningsfulle opplevelser, gode relasjoner og viktigheten av et støttende behandlingsmiljø som ivaretar hele mennesket under avrusning. Dette klinger som musikk i ørene til en musikkterapeut, og enda bedre ble det da Biong etterlyste mer fokus på å hente frem ressurser hos pasienter og behov for mer kommunikasjon via symbolsk språk med pasientene i en tverrfaglig innsats. Her har vi musikkterapeuter helt klart noe å bidra med!

Musikkterapi anbefalt som terapeutisk tilnærming

Dagen fortsatte med presentasjon av ny nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet holdt av Brittelise Bakstad, prosjektleder hos Helsedirektoratet. Musikkterapi er her anbefalt som terapeutisk tilnærming, og det foreslås at det tilrettelegges for musikkterapi for pasienter som ønsker dette. Det anbefales av musikkterapi vil være relevant i både TSB, kriminalomsorg og i kommunale tjenester.

Fagpolitisk seier for musikkterapeuter

En særdeles viktig fagpolitisk seier er presiseringen av at terapien må gjennomføres av personer med godkjent utdanning i musikkterapi. Det er dessverre slik at det finnes helse- og sosialarbeidere, musikere eller andre der ute som ikke kjenner godt nok til musikkterapi som fag og kompetanse, men heller ser på musikkterapi som en metode hvem som helst kan benytte. Denne ordlyden vil hjelpe oss musikkterapeuter i begrunnelsen når vi skal fortelle hvorfor en arbeidsgiver må ansette akkurat oss om de ønsker å skilte med et musikkterapi-tilbud.

Du kan lese både begrunnelsen for anbefalingen og ”Sammendrag av studie” under fanen for kunnskapsgrunnlag. Musikkterapi er kun én anbefaling, men vårt fag vil også kunne imøtekomme flere anbefalinger i retningslinjen. Klikk deg inn og utforsk her: 

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

Brukermedvirkning og recoveryperspektiv

Psykolog Eva Karin Løvaas er klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og har vært sentral i utarbeidingen av denne retningslinjen. Løvaas har hele tre musikkterapeuter ansatt ved Bergensklinikkene og er en viktig promotør for musikkterapi i rusfeltet.

Hun foreleste om retningslinjens betydning og vektla her brukerperspektivet i både brukerens reelle medvirkning og styring i egen behandling. Løvaas nevner recovery-perspektivet når hun ser for seg hva som vil prege rusfeltet i tiden fremover.

Både brukermedvirkning og recovery er allerede sentrale aspekter ved utviklingen av musikkterapi innen psykisk helsearbeid i Norge, og norske musikkterapeuter står etter min mening godt rustet når det gjelder utdanning innen aktuelle helse- og sosialfaglige perspektiver for rus- og psykisk helse arbeid. En videre vekst for musikkterapi i rusfeltet handler nå i stor grad om arbeid på to områder: at brukere selv ønsker og etterspør musikkterapi, og informasjon til tjenestene om muligheter for å opprette stillinger.

Behov for informasjon om musikkterapi

Dagen fortsatte med en brukerrepresentant sitt syn på rusretningslinjen. Brukernes stemme har i stor grad blitt hørt inn i dette arbeidet, og bruk av erfaringskompetanse vil i enda større grad benyttes i fremtiden. Under dette innlegget havnet musikkterapi i et noe uheldig lys da dette i en bisetning ble sammenlignet med kunst- og uttrykksterapi. Dette viser bare behovet for nok informasjon om hva musikkterapi er og ikke er. En stor jobb ligger foran oss, men med retningslinjene i ryggen står vi godt rustet til å kunne argumentere for vår kompetanse.  

Mange nok musikkterapeuter?

Da programmet var avsluttet, benyttet undertegnede anledningen til å slå av en prat med Bakstad. Jeg tok meg den frihet til på vegne av norsk musikkterapi å takke for at vi er blitt inkludert i rusretningslinjene. Et av spørsmålene jeg fikk tilbake var: ”Men er dere nok folk nå da?” Svaret vil her være «For øyeblikket nei», men nettopp at vi er med disse retningslinjene vil garantert bidra til en økt vekst innen dette feltet.

En spennende tid ligger foran oss. Rusfeltet er klare for å ta imot oss, men er musikkterapeutene klare for rusfeltet? Dette vil vise seg i løpet av de neste årene, men spør du meg så er dette bare begynnelsen.  

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi i spesialpedagogikken 6 -18 år

Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen.

Tekst: Merete Lippert Tobiassen

Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen. Med framveksten av andre praksisfelt har det nok blitt en mindre andel musikkterapeuter som jobber i spesialpedagogikken de siste årene, men størrelsen på feltet er fortsatt betydelig.

Tekst: Merete Lippert Tobiassen

Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap – syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Mange elever har enkeltvedtak og har egne opplæringsplaner; individuell opplæringsplan (IOP). Noen går i ordinære klasser, noen i spesialklasser og noen på egne spesialskoler.

Arbeidsoppgaver
Musikkterapeuter i spesialpedagogikken jobber gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse. Som regel arbeider de med grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus. Kommunikasjon er også et hovedområde, og det innebefatter både verbal kommunikasjon med artikulasjon og begrepsforståelse, samt nonverbal kommunikasjon ved hjelp av pust, blikk og gester.

Musikkterapien kan være organisert i gruppetimer og enetimer, og mange samarbeider også med andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagoger. Videre er det ofte mye veiledning av ledsagere som følger elever i timene.

Ansettelser
De fleste musikkterapeuter som jobber innenfor det spesialpedagogiske feltet er ansatt i pedagogstillinger. Mange har deler av stillingen avsatt til musikkterapeutisk arbeid, og resten til annet spesialpedagogisk arbeid med bl. a kontaktlæreransvar for grupper og enkeltelever – eller ordinær musikkundervisning. Noen er ansatt via kulturskolen og kjøpes av de enkelte spesialskoler/klasser for musikkterapeutisk arbeid.

Utfordringer
Det er en del gjennomgående utfordringer i det å være musikkterapeut innenfor det spesialpedagogiske feltet. Det kommer frem ved det musikkterapeuter har kommentert på facebooksiden ”Musikkterapeuter i spesialpedagogikk”.

Hovedutfordringen ligger i ansettelsesforhold. Dersom man var ansatt som musikkterapeut og ikke i en pedagog- eller spesialpedagogstilling kunne man også jobbe videre med stillingsinstrukser som hadde i seg arbeid med rapportering og veiledning. Dette henger sammen med en annen stor utfordring: Vurdering (i forbindelse med elevenes IOP). Hvor skal man plassere en musikkterapeutisk vurdering som ikke nødvendigvis hører hjemme innenfor de praktisk-estetiske fagene? Det er i hovedsak andre områder enn musikk man jobber med i musikkterapien. Mange skriver dermed egne vedlegg til IOP.

Flere av musikkterapeutene savner et musikkterapeutisk nettverk der man bl.a kan diskutere slike saker som nevnt ovenfor. Det kom også frem behov for veiledning.

Forskning og fagutvikling
Det siste punktet jeg vil nevne er forskning og fagutvikling. Til tross for at musikkterapi i spesialpedagogikk er det største feltet i Norge, har ikke dette gjenspeilt seg i forskning, publikasjoner eller på konferanser og i media. Jeg kan bare spekulere i årsaken til dette, og tror det har å gjøre med manglende muligheter for utviklingsarbeid innenfor pedagogstillinger.

Aktuell litteratur

Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (2010). Musikk, helse og multifunksjonshemming, NMH-publikasjoner; 2010:2, Skriftserie fra Senter for musikk og helse

http://forskning.no/2014/10/musikkterapi-far-autister-til-fungere-bedre

Media

http://www.tvvestfold.no/vil-ha-musikkterapi-i-horten-1

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi, barn 0–6 år med behov for særskilt tilrettelegging

Innenfor dette feltet gis musikkterapi til små barn, 0-6 år, slik at barn med forskjellige behov for tilrettelegging kan delta ut fra egne behov og forutsetninger og få et likeverdig og inkluderende tilbud.

Tekst: Greta Aagre

Innenfor dette feltet gis musikkterapi til små barn, 0-6 år, slik at barn med forskjellige behov for tilrettelegging kan delta ut fra egne behov og forutsetninger og få et likeverdig og inkluderende tilbud. Den tidlige innsatsen er svært viktig slik at barns ulike behov avdekkes på et tidlig tidspunkt, at musikkterapeutiske tiltak iverksettes, og at disse tiltakene bidrar til deltakelse, medvirkning og positiv vekst og utvikling. I dette musikkterapeutiske arbeidet benyttes ulike innfallsvinkler, men man befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. 

Barna 

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. De kan ha en diagnose eller vansker som medfører en del utfordringer, men samtidig har de rett til en barndom preget av de samme verdier som gjelder for andre barn. Barn med behov for hjelp og støtte er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har tap av, skade på eller avvik i sosiale, språklige, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Men det kan også handle om risikoutsatte barn. Flere av barna som får spesialpedagogiske vedtak kan ha vært eller er utsatt for overgrep og omfattende omsorgssvikt. Vi vet at barn med utviklingstraumer kan utvikle symptomer som ADHD eller atferdsforstyrrelse, autismelignende tilstander, språkvansker, kognitive forsinkelser, og streve i kontakt og relasjoner (Nordanger/Braarud 2017, Killén 2015). 

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under skolepliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Kommunen skal også sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Både spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging er nå hjemlet i barnehageloven, § 19 a og 19 g. Selv om de fleste barn som mottar hjelpen går i barnehage og/eller spesialbarnehage, gjelder retten til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om de har et barnehagetilbud. Før kommunen/bydelen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det foreligge sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Den spesialpedagogiske hjelpen er organisert ulikt, men flere kommuner og bydeler har opprettet pedagogiske fagsentre, spesialpedagogiske team eller lignende. Disse institusjonene kan bestå av spesialpedagoger, logopeder, støttepedagoger, familieveiledere, språkpedagoger, tospråklige assistenter og musikkterapeuter.

Musikkterapi

Musikkterapitilbud til barn under skolepliktig alder har en lang tradisjon i Norge, og er stadig i utvikling. Erfaringene og dokumentasjonen musikkterapeutene har gjort innenfor feltet viser at musikkterapi har en god effekt på barna, og musikkterapi er etter hvert blitt en anerkjent og betydningsfull tilnærmingsform på området. Det musikkterapeutiske arbeidet har ofte vært knyttet opp til teorier om spedbarnsutvikling og relasjonell utvikling, og spedbarnsforskerne Daniel Stern og Colwyn Trevarthen har hatt stor betydning. Mye av effektforskningen innen musikkterapi, bl.a. ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) og Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole (CREMAH), har også stor relevans for dette fagfeltet (se lenker nedenfor). 

Selv om forskning og erfaringer viser at musikkterapi virker, er det ønskelig at det blir tydeligere føringer på at musikkterapi anbefales i arbeid med barn 0-6 år som har behov for særskilt tilrettelegging. Det er fortsatt for tilfeldig om man kan motta musikkterapi som en del av det tilrettelagte tilbudet eller ikke. 

Musikkterapeutenes ansettelsesforhold varierer noe i de forskjellige kommunene og bydelene. En del barnehager med barn som har behov for tilrettelagte tilbud har selv ansatt musikkterapeuter, og flere har valgt å beholde denne faggruppen gjennom flere tiår. Andre stillinger knyttet til barnehage og skole er organisert gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste, pedagogiske fagsentre, kommunale kulturskoler, samt private tilbud. 

De musikkterapeutiske tilbudene

Musikkterapeutene gir tilbud til barn med svært forskjellige behov for tilrettelegging og tiltak. Det benyttes ulike innfallsvinkler, men mange befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. Musikkterapeutens grunnholdninger baseres på å se barnets ressurser, interesser og behov, og å skape en nær relasjon for å kunne møte og bekrefte barnet med varme og anerkjennelse der han/hun er. Være imøtekommende og entusiastisk overfor barnets initiativ slik at barnet skal erfare å kunne kommunisere og påvirke omgivelsene positivt, oppleve mestring og mening. Gjennom musikalsk improvisasjon, lek, dramatisering og spennende sanseopplevelser skapes felles fokus og meningsfull samhandling. I dette kreative rommet oppstår vekst og utvikling hos små barn. Det handler også om å benytte det musikalske samspillet til å styrke ulike utviklingsområder som grunnleggende samspill, språk og motorikk, samt å styrke sosiale relasjoner og deltakelse i et inkluderende fellesskap. 

Musikkterapitilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barnet eller barna som har behov for hjelp og støtte. Flere av barna har også ulike utfordringer til grunn for sine behov, og man befinner seg ofte i krysningspunktet med barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m.

Musikkterapeutene arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte. Det holdes også kurs og drives veiledning. Dette gjør at musikkterapitilbudet ofte omfatter mye mer enn det som skjer i musikkrommet. I noen av musikkterapitilbudene er foreldre trukket direkte inn i den terapeutiske prosessen, og i lys av et økende fokus på tidlig og bedre tverrfaglig innsats i norske kommuner, er det god mulighet for at også familieorientert musikkterapi vil øke i omfang i norske kommuner og bydeler.

Tverrfaglige samarbeid, forebyggende arbeid og systemrettede tilnærminger

Gjennom samarbeid mellom musikkterapeuter og andre faggrupper i barnehagen, fagsentrene eller i PPT, er det etter hvert utarbeidet flere tverrfaglige tilbud, tilnærminger og utviklingsverktøy. Flere av tilnærmingene retter seg mot større barnegrupper, personalgrupper og familier, og kan defineres som mer systemrettede, selv om disse samtidig ivaretar hvert enkelt barn. Eksempler på slike tilnærminger er:

-      Sprell i jungelen, et utviklingsverktøy for barnehager med språklig og kulturelt mangfold, med fokus på samspill, lek og språk. Konseptet består av et temahefte med CD utviklet av musikkterapeut og språkpedagog i bydel Nordstrand, Oslo. Sangene er tilgjengelige på Spotify og Tidal.

-       Kulturlig, et gratistilbud til flerspråklige barn fra 1–5 år som ikke går i barnehage, og deres familier. Dette er et samarbeid mellom musikkterapeut og barnehagelærer med fordypning i flerkulturell pedagogikk i bydel Nordstrand, Oslo.

-      Barnehagekoret, Bydel Bjerke i Oslo: Alle skolestartere som går i barnehage i bydelen synger sammen i kor (ca. 300 barn) våren før skolestart. Koret er et samarbeid mellom barnehagene i bydelen og fagsenterets musikkterapeut. Fokus på inkludering på tvers av funksjonsnivå, oppvekstvilkår, språk og sosial fungering, samt gode fellesopplevelser før skolestart. 

-      Fonomagika, en historie- og sangbasert tilnærming til lydlek. Et forebyggende tilbud rettet mot barn med uttalevansker, ment til å brukes i større og mindre grupper i barnehager. Materiellet består av et hefte med historier og en tilhørende CD med sanger. Fonomagika er et resultat av et samarbeid mellom musikkterapeut og logoped i bydel Laksevåg, Bergen.

 

Utvalgte medieoppslag

-      Musikkterapi nr. 2, 2011: «Barnet viser vei» – Artikkel av Nettum, Thiedemann og Aagre

-      Bruker sang og musikk når ord ikke strekker til – NRK-reportasje om musikkterapeut Greta Aagre og hennes arbeid på Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo.

-      Musikkterapi i barnehage – En annerledes måte å møte uro på. Bergen kommune.

-      Vi har fokus på det friske i barnet – Oppslag om Gartnerveien barnehage i Bærum. Budstikka, 2015.

-      Å møtes gjennom musikk – Mette Thiedemann på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

 

Lenker til referanser og forskning

-       Bieleninik, Ł., Ghetti, C., & Gold, C. (2016). Music Therapy for Preterm Infants and Their Parents: A Meta-analysis. Pediatrics, 138(3). doi:10.1542/peds.2016-0971.

-       Braarud, H.C. og Nordanger, D. Ø. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

-       Geretsegger, M., Elefant, C., Mössler K., A., & Gold, C. (2014). Music therapy for people with autism spectrum disorder, Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). 

-       Gold, C., Voracek, M. & Wigram, T. (2004). Effects of music therapy for children and adolescents with psychopathology: A meta-analysis, Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 45, 1054-1063.

-       Helle-Valle, A. (2016). How do we understand children’s restlessness? A cooperative and reflexive exploration of children’s restlessness as a bioecological phenomenon. GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Bergen: Universitetet i Bergen (UIB).

-      Helle-Valle, A., Binder, P-E. & Stige, B. (2015). Do we understand children’s restlessness? Constructing ecologically valid understandings through reflexive cooperation. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being,DOI.

-      Johansson, K. Gjentakelser i musikkterapi, (2017) Senter for musikk og helse (CREMAH). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Killén, K. (2015). Sveket I. Risiko og omsorgssvikt – ett helseproblem og tverrfaglig ansvar 5. rev. utg. Kommuneforlaget.

-      Killén, K. (2010). Sveket II. Ansvar og (be)handling. 4. rev. utg. Kommuneforlaget.

-       Kulset, N. B. (2017). Musickhood: Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager: En selvstudie av egen musikkpraksis. Trondheim NTNU.

-      Malloch, S., & C. Trevarthen (Red.). (2009). Communicative Musicality: Exploring the basis of human companionship. New York: Oxford University Press.

-       Mössler, K., Gold, C., Aßmus, J., Schumacher, K., Calvet, C., Reimer, S., Iversen, G., Schmid, W. (2017). The Therapeutic Relationship as Predictor of Change in Music Therapy with Young Children with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders. doi:10.1007/s10803-017-3306-y.

-       Nordanger, D.Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Utgave 7, 2014, 530-536.

-       Ruud, E. (2009). Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. NMH-publikasjoner 2009:5. Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2) (antologi). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming(antologi). Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.) (2016).  I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern. Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 9, (antologi). NMH-publikasjoner 2016:4. Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Trondalen, G. (2016). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Dallas, TX: Barcelona Publishers.

-      Ågedal, L. L. Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. En randomisert kontrollert pilotstudie (2016) Senter for musikk og helse (CREMAH) Oslo:Norges musikkhøgskole.

Oppdatert 24. januar, 2019

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi i eldreomsorg, demens og alderspsykiatri

Det er stort politisk engasjement rundt omsorg og pleietilbud for eldre mennesker i Norge, og fokuset på innholdet i eldreomsorgen øker. De mulighetene som ligger i bruk av musikk har i den forbindelse blitt løftet fram.

Tekst: Frode Aass Kristiansen

Det er stort politisk engasjement rundt omsorg og pleietilbud for eldre mennesker i Norge. Tradisjonelt har søkelyset ligget på de ytre rammene for eldreomsorgen som mangel på sykehjemsplasser, eller at eldresentra legges ned, men de senere år har det i vært et økende fokus også på innholdet i eldreomsorgen. De mulighetene som ligger i bruk av musikk har i den forbindelse blitt løftet fram.

Tekst: Frode Aass Kristiansen

Musikkterapeuter i Norge arbeider med ulike grupper av eldre, i forskjellige typer institusjoner. Enkelte er tilknyttet sykehjem, bo – og behandlingssentre, rehabiliteringssentre m.v. i kommunal helsetjeneste, mens andre er tilknyttet sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Bruk av musikk og musikkterapi i møte med mennesker med ulike typer demenssykdommer er kanskje det som har fått mest oppmerksomhet, men det er viktig å være klar over at eldre mennesker er en svært sammensatt gruppe med et enormt spekter av aktuelle diagnoser. I tillegg til å arbeide med demensklienter kan musikkterapeuter også vært involvert i arbeid for eksempel med eldre klienter med depresjon, slag, Parkinsons sykdom, og rusproblematikk.  Mange musikkterapeuter har også arbeidet med ulike opplæringsprogram for ansatte i eldreomsorgen i bevisst bruk av musikk både som veiledere og forelesere.

Aktuelle linker:

Norceresearch. https://www.norceresearch.no/search?q=musikkterapi

Aldring og helse: Nasjonal kompetansetjeneste : http://www.aldringoghelse.no/

Nasjonal kompetansetjeneste for kultur, helse og omsorg, Levanger: http://kulturoghelse.no/praksis/

Musikk for demensrammede – en livsnødvendighet?

 

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi for mennesker i behandling og rehabilitering for rusproblemer er i norsk sammenheng et ungt praksisfelt, men norske musikkterapeuter er ikke helt ukjente med målgruppen.

Tekst: Daniel Løset Kristiansen
 

Musikkterapi for mennesker i behandling og rehabilitering for rusproblemer er i norsk sammenheng et ungt praksisfelt, men norske musikkterapeuter er ikke helt ukjente med målgruppen. Kriminalomsorgen, psykisk helsevern, barnevern og oppvekst er overlappende felt som alle har å gjøre med mennesker med rusutfordringer. Sammen med psykisk helse befinner rusfeltet seg i dag i en sterk utvikling der anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer åpner nye dører for praksisutvikling. 

Tekst: Daniel Løset Kristiansen

Rusfeltet – TSB og kommunale tjenester
Mennesker som utvikler avhengighet til rusmidler har gjerne en sårbarhet i livet som av ulike faktorer gjør at rusbruken har blitt en løsning eller et resultat. Rusproblemer henger uløselig sammen med psykisk helse, og det å misbruke rusmidler er ofte bare en del av et større tilstandsbilde der sosiale aspekter er fremtredende. Det kan dreie seg om både lovlige rusmidler som alkohol og vanedannende legemidler, og illegale rusmidler som for eksempel hasj, amfetamin eller heroin. Mennesker som har en alvorlig psykisk lidelse kombinert med en ruslidelse går under betegnelsen ROP-pasient, og er en egen målgruppe. Et tiltak for å få hjelp med avhengighet er å motta medisin som substitutt, og mange pasienter er i et LAR-program (Legemiddelassistert rehabilitering).

Ressurs- og mestringsorientert perspektiv
Musikkterapi i rusfeltet spenner vidt i både tiltak og typer praksis, og musikkterapeuten har her muligheten til å benytte hele sin ”verktøykasse” i møte klienter i ulike situasjoner. Et ressurs- og mestringsorientert perspektiv som setter brukeren i sentrum og tilrettelegger for aktiv deltakelse er her sentrale aspekter som får gjenklang i prinsipper som brukermedvirkning og recovery. Musikkterapeutens spisskompetanse på å bruke musikk som annen tilnærming til kontakt, kommunikasjon og personlig uttrykk er like gjeldene her som i andre felt.

Musikkterapi kan brukes som støttende behandling i avgiftning, noe Monika Overå har dokumentert i hennes bok ”Hekta på musikk” (Overå, 2013) med gruppetilbud og arbeid i behandlingsmiljøet.

http://nmh.no/forskning/senter_for_musikk_og_helse/forskningsprosjekter/hekta_pa_musikk

Se også retningslinjen med anbefaling:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler

Musikkterapi som del av døgnbehandling
Innen kort- og langtids døgnbehandling i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer) er flere aktører godt i gang med utvikling, deriblant Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Bergensklinikkene. Musikkterapeuter jobber som del av tverrfaglige behandlingsteam, og tilbyr både individuelle timer, gruppeterapi og mer åpne grupper som del av behandlingsinnhold. Læring av instrument, låtskriving, samspill i band, improvisasjon og musikklytting med samtale er noen stikkord for hva musikkterapien kan inneholde. Videre oppfølging av musikk som mestringsstrategi i hverdagen etter behandling er også et aktuelt område.

http://www.bergensklinikkene.no/prosjekter/musikkterapi-i-rusbehandling-tsb/
http://www.tyrili.no

Se retningslinjen med anbefaling:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

Oppfølging i kommunen
Kommunen er en like aktuell arena for musikkterapi i rusfeltet, og gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjeneste (SMP og DPS), ideelle og frivillige organisasjoner eller lokalt kulturliv. Musikkterapien kan være knyttet til rus- og psykisk helsetjenester eller kommunalt senter og tilbys poliklinisk, eller musikkterapeuten kan arbeide oppsøkende/mobilt. Lavterskeltiltak for brukere i aktiv rus kan også være en tilbudsform. Musikkterapien kan være et supplement i forebyggende arbeid og tidlig innsats mot ungdom, eller være del av det rehabiliterende arbeid knyttet til lærings- og mestringssentra. Mulighetene med musikkterapi i kommunale tjenester er mange! Kompetansesenter for rus-Øst har laget en rapport på et prosjekt i Fredrikstad kommune:

http://sykehuset-innlandet.pameldingssystem.no/auto/1/2015_Musikkterapi%20rapport%20Fredrikstad.pdf

Aksjonspunkter

Musikkterapi er primo mars 2016 blitt anbefalt av Helsedirektoratet i både ny nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, samt ny nasjonal retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Dette er en historisk seier og milepæl for norsk musikkterapi som åpner opp nye dører for praksisutviklingen av musikkterapi for denne målgruppen. I 2016 og videre inn i 2017 bør følgende stå sentralt i det fagstrategiske og fagpolitiske arbeidet:

  • Pasienter, brukere, pårørende, brukerorganisasjoner og fagfolk må få kjennskap til musikkterapi og fagets potensiale som terapeutisk tilnærming innen rusfeltet. Det er kun på denne måten av brukere og pasienter selv kan etterspørre behovet og sende signaler ”oppover i systemet”. Fortellingene om musikkterapi må ut til folket.

  • Ledelse innen helseforetak, behandlingsinstitusjoner, kommuner og andre aktuelle bør få formidlet rett kunnskap om musikkterapi som kompetanse og mulighetene for opprettelse av stillinger. Foredrag og innlegg på konferanser inne rus- og psykisk helsefeltet, samt besøk ved institusjoner er gode arenaer for dette arbeidet.

  • Anbefalingen i rusretningslinjen slår fast at terapien må utføres av personer med godkjent utdanning innen musikkterapi. Og hva er godkjent utdanning? Bør NFMT komme på banen her? Er dette nok et påskudd for gjennomslag for autorisasjon? Enn så lenge må det jobbes for å få utdannende musikkterapeuter til feltet.

  • Rusfeltet vil i årene fremover trenge mange musikkterapeuter, og for å sikre vekst bør det arbeides for en økning i utdanningskapasiteten ved NMH og UiB.

 

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi og psykisk helse

I Norge er anslagsvis 20 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor.

Tekst: Hans Petter Solli

I Norge er anslagsvis 40 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess.

Tekst: Hans Petter Solli

Psykisk helsearbeid og psykisk helsevern
I Norge er kalles primærhelsetjenestens tjenester i kommunene for psykisk helsearbeid, mens spesialhelsetjenestens tilbud kalles psykisk helsevern. Psykisk helsearbeid omfatter utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser, og innbefatter tilbud som psykiske helseteam, ulike boliger og treffsteder. Psykisk helsevern består av distriktpsykiatriske sentra (DPS) som tilbyr døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og ambulante team, og sykehusavdelinger som skal gi et ytterligere spesialisert tilbud til pasienter som trenger dette. Behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser inkluderer medikamentell behandling, samtaleterapi, miljøterapi, ergoterapi, fysioterapi, familieterapi, og i økende grad musikkterapi. En medisinsk og patologisk tilnærming har tradisjonelt vært dominerende i utredning og behandling av personer med psykiske lidelser, men de senere årene ser vi en utvikling mot økt tverrfaglighet, mer fokus på ressurser og kontekst, samt interesse for brukeres egne erfaringer av hva som hjelper (recovery-perspektivet).

Musikkterapi i psykisk helsefeltet
I Norge er anslagsvis 40 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Noen musikkterapeuter jobber imidlertid med samme brukergruppe i tilgrensende felt som voksenopplæringer og kulturskoler. Musikkterapi er primært organisert som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet, med grader av selvstendig behandlingsansvar, og tilbys både individuelt, i grupper og som tiltak i ulike samfunnskontekster. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess. Målsetninger for terapien utarbeides i samarbeid med pasienten/brukeren.

Forskning viser at musikkterapi har effekt innenfor flere diagnosegrupper og problemområder, men viser seg spesielt virkningsfullt i forhold til lav terapimotivasjon, vansker med å uttrykke og regulere følelser og ved kommunikasjons- og relasjonsproblematikk (Gold, Solli, Krüger, & Lie, 2009; Gold et al., 2013; Maratos et al., 2008; Mössler, Chen, Heldal, & Gold, 2011). I tillegg beskriver brukerne selv musikkterapi på måter som er forenelig med en recovery-orientert praksis (Solli, Rolvsjord & Borg, 2013). I 2013 fikk musikkterapi en sterk anbefaling i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. I kjølevannet av denne anbefalingen pågår det nå et intenst implementeringsarbeid med mål om at alle pasienter og brukere som ønsker det skal få tilgang til musikkterapi.

Referanser:

Gold, C., Solli, H. P., Krüger, V., & Lie, S. A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta analysis. Clinical Psychology Review, 29, 193–207. doi:10.1016/j.cpr.2009.01.001

Gold, C., Mössler, K., Grocke, D., Heldal, T. O., Tjemsland, L., Aarre, T., … Rolvsjord, R. (2013). Individual music therapy for mental health care clients with low therapy motivation: Multicentre randomised controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 82, 319–331. doi:10.1159/000348452

Maratos, A. S., Gold, C., Wang, X., & Crawford, M. J. (2008). Music therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev, 1.

Mössler, K., Chen, X., Heldal, T. O., & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, 12 Art. No.: CD004025. doi:10.1002/14651858.CD004025.pub3.

Solli, H. P., Rolvsjord, R., & Borg, M. (2013). Toward understanding music therapy as a recovery-oriented practice within mental health care: a meta-synthesis of service users’ experiences. Journal of Music Therapy, 50(4), 244–273.doi: 10.1093/jmt/50.4.244

Linker

GAMUT har en oppdatere kunnskapsoversikt på sin hjemmeside:
http://uni.no/nb/uni-helse/musikkterapi-og-psykisk-helse/.

http://www.vl.no/kultur/divaen-og-doktoren-1.318258

http://www.ba.no/nyheter/for-francis-ble-musikkterapi-redningen/s/5-8-30049

http://napha.no/content/13738/Musikkterapi-hjelper-ved-psykose

http://napha.no/content/14418/Musikk---Et-terapeutisk-verktoy

http://lds.no/aktuelt/musikkterapi-for-stortingsrepresentanter/

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=30912

http://www.musikkterapi.no/#!rock-fra-livets-harde-skole/c1y5s

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i kriminalomsorgen brukes til å utvikle innsatte og tidligere innsatte sine personlige, musikalske og sosiale ressurser.

Tekst: Lars Tuastad

Musikkterapi i kriminalomsorgen brukes til å utvikle innsatte og tidligere innsatte sine personlige, musikalske og sosiale ressurser.

Tekst: Lars Tuastad

Erfaringer med rehabilitering av innsatte i norske fengsel viser at dette er et område som fungerer dårlig. Undersøkinger som omhandler behandlings- og rehabiliteringsresultat i forhold til tilbakefall, konkluderer med at fengsel, nesten uten unntak, ikke har noen rehabiliterende virkning (se f.eks. norske kriminologers bidrag til denne debatten ved Christie, 2000; Mathiesen, 1965,1995). Samtidig viser forskning at musikkterapitilbud i og utenfor fengsel har en rekke positive effekter.

Musikk i fengsel og frihet
Prosjektet Musikk i fengsel og frihet (MIFF) er et landsomfattende tilbud om musikkopplæring og – aktiviteter under og etter soning. Tilbudet feirer i år 25 år. Det ble startet i Bredtveit Fengsel i 1991 av Venja Ruud Nilsen, og har siden spredt seg til pr dags dato å ha musikktilbud ved i alt 27 fengsler. Det overordnede målet med prosjektet er:

  • å gjøre de innsatte bedre rustet til å mestre hverdagslivet/friheten ved løslatelse.

Videre kan målene for prosjektet skisseres slik:

  • Stimulere til gode musikalske og sosiale opplevelser.
  • Etablere et meningsfylt fritidstilbud.
  • Etablere et sosialt nettverk i et lokalt musikkmiljø.

Prosjektet er organisert i form av tre trinn:

  1. Musikktilbud mens de innsatte soner sin fengselsstraff.
  2. Musikktilbud som bygger videre på trinn 1, men gjennomføres i frihet dvs. utenfor fengselsmurene.
  3. Musikk som fritidsinteresse, drevet på eget initiativ av brukerne selv.

Litteratur om Musikk i fengsel og frihet

Forsking og evalueringer gjort av prosjektet kan vise til svært positive resultat når det gjelder nytten av musikktilbudet for de aktuelle brukerne.

Gotaas, N. (2006). Rocka stabilitet: evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet : et tilbud til kvinner i Oslo (Vol. 2006:8). Oslo: NIBR.

Mortensen, B. M. (2006). Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager: en undersøkelse blant kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, - forvarings og sikringsanstalt om betydningen av deltakelse i musikktilbudet "Musikk i fengsel og frihet". (Master), Norges Musikkhøgskole, Oslo.

Nesset, K. S. (2004). Befriende samspill: en evaluering av prosjektet "Musikk i fengsel og frihet". Universitetet i Bergen, Bergen: [K.S.Nesset].

Nilsen, V. R. (2007). Musikk i fengsel og frihet: et samfunnsmusikkterapeutisk tilbud. (Hovedoppgave), Norges Musikkhøgskole, Oslo.

Riise, G. A. G. (2012). Musikkopplæring i fengsel: musikk som habilitering. (Master),Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Shammas, V. L. (2012). The Pains of freedom: prison island and the making of Scandinavian penal exceptionalism. (Master),Universitetet i Oslo, Oslo.

Tuastad, L., & Finsås, R. R. (2008). Jeg fremfører, altså er jeg : en studie av deltakernes opplevelser i to rockeband tilknyttet musikktilbudet "Musikk i fengsel og frihet". (Master), Universitetet i Bergen, Bergen.

Utvalgt forsking om musikkterapi i kriminalomsorgen

Chen, Xi Jing, Niels Hannibal, Kevin Xu og Christian Gold. 2013. Group music therapy for prisoners: Protocol for a randomised controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy: 1-18.

Chen, Xi Jing, H. Leith og Christian Gold. 2012. Music therapy for offenders (protocol for a Cochrane review). Manuscript submitted for publication.

Chen, Xi Jing, H. Leith, Leif Edvard Aarø, T. Manger og Christian Gold. 2013. Music therapy for improving mental health in offenders (protocoll for a Cochrane review). Manuscript submitted for publication.

Gold, Christian, Jörg Assmus, Kjetil Hjørnevik, Liv Gunnhild Qvale, Fiona Kirkwood Brown, Anita Lill Hansen, Leif Waage og Brynjulf Stige. 2013. Music Therapy for Prisoners: Pilot Randomised Controlled Trial and Implications for Evaluating Psychosocial Interventions. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology:1-20.

Leith, Helen. 2014. Music therapy and the resettlement of women prisoners. A mixed-methods explorantory study. PhD Series, Faculty of Humanities, Aalborg University.

O` Grady, Lucy. 2009. The Therapeutic Potentials of Creating and Performing Music with Women in Prison: A Qualitative Case Study. Doctor dissertation, Faculty of Music, Melbourne, Australia.

Tuastad, Lars. 2014. Innanfor og utanfor – Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern. Universitetet i Bergen.

Aktuelle nettsider

Utvalgte medieoppslag

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi og barnevern

Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag noe musikkterapipraksis innenfor dette tverrfaglige feltet i Norge. Bergen var først ute, og i senere tid har det også blitt startet opp tilbud i andre deler av landet, som i Oslo og Trondheim.

Tekst: Viggo Krüger

Det er en økning i bruk av barnevernets tjenester i Norge. Selv om vi på mange områder har et godt fungerende barnevern i Norge, pekes det fra forskningshold på behov for å utvikle praksis som ivaretar barn og unges rettigheter knyttet til beskyttelse og deltakelse. Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag noe musikkterapipraksis innenfor dette tverrfaglige feltet i Norge. Bergen var først ute, og i senere tid har det også blitt startet opp tilbud i andre deler av landet, som i Oslo og Trondheim.

Tekst: Viggo Krüger

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset de aktuelle omgivelsene. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. I musikkterapilitteraturen fokuseres det også på forbedring av foreldreferdigheter, barns utviklingsferdigheter, og på det å styrke det sosiale nettverket rundt barnet (Jacobsen, 2013; Jacobsen & Killen, 2015). Musikkterapi kan brukes i arbeid med barn og unge som bor i fosterfamilie (Layman, et. al, 2002). Musikkterapeuter som jobber innenfor dette feltet har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon til egen bolig (Austin, 2007). I en studie viser Zanders (2012) at musikkterapi kan brukes til å styrke identiteten til ungdommer i fosterhjem, noe som kan bidra til å gjøre dem rustet til å takle hverdagen. Musikkterapien kan være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner.

Alternativ til tradisjonell samtaleterapi
Musikkterapi kan være en løsning for ungdom som sliter med psykiske problemer (Kayed, et. al, 2015) og internasjonal musikkterapilitteratur beskriver musikkterapeutiske teknikker i arbeid med barn og unge med psykiske lidelser i tilknytning til barnevern (Austin, 2002). Musikkterapi kan tilby «ikke-truende» møter med en behandler, og kan være et godt alternativ til tradisjonell samtaleterapi for å komme i kontakt med barn og unge. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet med denne målgruppen; både sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring blir benyttet for å utvikle relasjoner, og for å regulere og uttrykke følelser. Å delta i musikkterapi kan være en måte å skape positive assosiasjoner og et bedre selvbilde (Rolvsjord, 2010).

Musikkterapi som helseressurs
Musikkterapi brukes også innenfor skolen for å møte barn og unges behov for tilpasset opplæring (Derrington, 2012; McFerran, 2010). En av de største utfordringene barn og unge innenfor barnevernet står overfor er risikoen for å bli marginalisert og dermed bli stående utenfor skole og utdanning (Backe-Hansen et. al, 2014). Kim (2015) viser at musikkterapi gir muligheter for å styrke selvutfoldelse, emosjonell kommunikasjon og sosial samhandling i skole og fritid. Nöcker-Ribaupierre og Wölfl (2010) beskriver hvordan musikkterapi kan forebygge voldsepisoder blant ungdom på ungdomstrinnet. Eriksen (2012) fokuserer på viktigheten av å ta i bruk ungdommenes egen kompetanse på hvordan musikken kan brukes som en helseressurs når man arbeider med forebygging. Dette krever en interesse for ungdommenes musikalske identitet, og en relasjon som er basert på samarbeid, der ungdommen er hovedaktøren i prosessen. McFerran og Rickson (2015) er opptatt av at arbeid med musikkterapi i skolen bør gjøres på en slik måte at det foreligger samarbeid mellom ulike faggrupper og etater, og ikke minst, at barn og unge gis en stemme når praksis og eventuelt forskning skal utvikles.

Utfordringer videre.
Som litteraturgjennomgangen har vist, så er det mange lovende funn, men foreløpig er det langt igjen før musikkterapi er implementert i barnevernet. For at musikkterapi skal utvikle seg videre i feltet barnevern trenger vi å ha fokus mot å utvikle mer praksis og forskning. Det er i dag for få stillinger i Norge, særlig innenfor det offentlige.

Litteratur

Austin, D. (2007). Lifesongs: music therapy with adolescents in foster care. I: Camillieri, V. (red), Healing the Inner City Child: Creative Arts Therapy with At-risk Youth, s. 92-103. London, Jessica Kingsley Publishers.

Austin, D. (2002). The voice of trauma: A wounded healer's perspective. I: J. Sutton (red), Music, music therapy and trauma (s. 231-259). London: Jessica Kingsley Publishers.

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. B & Hvinden, B. (red) (2014). Barnevern i Norge 1990–2010 En longitudinell studie Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 9/2014.

Derrington, P. (2012). "Yeah I`ll Do Music" Working With Secondary-aged Students Who Have Complex Emotional and Behavioural Difficulties. I: Tomlinson, Derrington & Oldfield (red), Music Therapy in Schools, Working wilth Children of All Ages in Mainstream and Special Education (s. 195-211). London: Jessica Kingsley Publishers.

Kayed, N. S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T. Brubakk, A. M. og Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helsevern, NTNU.

Jacobsen, S. L. (2013). Forskning i musikterapi – Familier med børn med særlige behov og udsatte familier. Dansk Musikterapi, 10(1), s. 21-30.

Jacobsen, S. L. & Killén, K. (2015). Clinical application of music therapy assessment within the field of child protection. Nordic Journal of Music Therapy, 2015. 24(2), s. 148–166.

McFerran, K. (2010). Adolescents, Music and Music Therapy: Methods and Techniques for Clinicians, Educators and Students, London: Jessica Kingsley Publishers.

Nöcker-Ribaupierre, M. & Wölfl, A. (2010). Music to counter violence: a preventative approach for working with adolescents in schools, Nordic Journal of Music Therapy 19(2), s. 151-161.

Rolvsjord, R. (2010). Resource-Oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Zanders, M. L. (2015). Music therapy practices and processes with foster-care youth: Formulating an approach to clinical work. Music Therapy Perspectives. doi: 10.1093/mtp/miv028

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og barnevern

2015: Kronikk skrevet av Viggo Krüger og Astrid Strandbu, Bergens Tidende

2014: Bergens Tidende. Innslag om revygruppen Kom Nærmere

2012: Intervju og innslag med medlemmer fra Kom nærmere, NRK 1 TV, Lørdagsrevyen

2008: Dokumentarfilm om ”Kom Nærmere” prosjektet for NRK 1.  

2012: Intervju med Viggo Krüger og Morten Lorentzen, tidsskriftet Voksne for barn

Medialinker:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02110312/03-11-2012#t=31m3s

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Musikk-som-terapi-3446999.html

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/440906/

Brosjyrer

Musikkterapi i barnevernet
Laget av Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i barnevernet

Read More
Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi Om utvalg Norsk Forening For Musikkterapi

Musikkterapi i pediatrien

Årlig blir flere hundre tusen barn og ungdom mellom 0-18 år innlagt på sykehus. Alvorlighetsgraden varierer fra korte opphold med ukompliserte inngrep til livstruende – eller kronisk sykdom som krever behandling og oppfølging over lengre tid. Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse.

Tekst: Tone Lindmo Leinebø

Årlig blir flere hundre tusen barn og ungdom mellom 0-18 år innlagt på sykehus. Alvorlighetsgraden varierer fra korte opphold med ukompliserte inngrep til livstruende – eller kronisk sykdom som krever behandling og oppfølging over lengre tid. Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse.

Tekst: Tone Lindmo Leinebø

Spesielt sykehusopphold som varer over lengre tid er utfordrende for alle involverte, pasienten selv, søsken, foreldre og annen familie. Barn og ungdom er i en fase i livet hvor man er i konstant utvikling, og man vet at fysiske og psykiske risikofaktorer ved sykehusopphold har stor betydning for barnet og ungdommens utvikling, mestring, selvfølelse og identitet for å nevne noen aspekter.

Fremme fysisk og psykisk helse
Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse. Det tilbys som støttende terapi i den tverrfaglige og medisinske behandlingen. Arbeidet baserer seg på en helhetlig tankegang og musikkterapeuten jobber både forebyggende og problemorientert med fokus på medisinske, psykososiale og miljøterapeutiske aspekter. Fokuset for musikkterapien er dynamisk gjennom sykehusoppholdet og vil ha forskjellige mål i ulike faser av behandlingen; for eksempel å skape trygghet og forutsigbarhet i starten av sykehus oppholdet, eller å gi støtte til å mestre spesifikke symptomer som smerte og kvalme.

Individuelt, grupper og miljørettet
Musikkterapeuten tilbyr i hovedsak individuell musikkterapi på pasientens rom, men jobber også med grupper og miljørettet arbeid i sykehusets åpne rom. Eksempler på dette kan være ukentlige musikkstunder eller større begivenheter som karneval, julekonsert med mer.

I individuell oppfølging tar musikkterapeuten utgangspunkt i pasientens situasjon og behov, og tilrettelegger for ulike musikkaktiviteter og intervensjoner med fokus på å styrke egen evne til resiliens (å tåle en krise og samtidig bevare seg selv) gjennom positive opplevelser; for eksempel lytting, avspenning, samspill, låtskriving og komponering i en terapeutiske relasjon.

Musikkterapi er en forskningsbasert praksis og har dokumentert positiv effekt gjennom påvirkning av fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Linker

http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/Musikkterapi-mot-bivirkninger-av-cellegift-hos-barn-og-unge.aspx
http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/20-%C3%A5r-med-musikkterapi.aspx
https://sykepleien.no/2015/08/vitenskapelig-vuggesang
http://www.aftenposten.no/kultur/-Musikk-far-meg-til-a-tenke-pa-noe-annet-7450050.html
http://www.iammonline.com/page-1298867
http://www.tv2.no/v/992002/

 

 

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

Kvar går vegen vidare for norsk musikkterapi?

Velkommen til MUSIKKTERAPIENS VEGKRYSS, den fjerde norske konferansen i musikkterapi, 2.-4. juni på Fana Folkehøgskole utanfor Bergen, ved arrangør Norsk foreining for musikkterapi.

Tekst: Karette Stensæth

Velkommen til MUSIKKTERAPIENS VEGKRYSS, den fjerde norske konferansen i musikkterapi, 2.-4. juni på Fana Folkehøgskole utanfor Bergen, ved arrangør Norsk foreining for musikkterapi.

Tekst: Karette Stensæth, Leder for programkomiteen

Konferansen har fått temaordlyd “Musikkterapiens vegkryss: Styrking av fagpolitikk versus innovasjon i praksis og forsking”. Konferansen har altså vald å dra fram viktige arenaer for norsk musikkterapi; praksis, forsking og fagpolitikk. Når vi brukar ordet ”versus” i ordlyden for konferansen er det ikkje for å sette forsking og praksis opp mot fagpolitisk arbeid, i forståinga at ein av delane er betre enn den andre, eller at den eine delen er i ferd med å slå ut den andre. Tvert imot er ordlyden meint til å inspirere og engasjere til dialog om viktige agendaer som dagens norske musikkterapi står oppi.

Vi veit alle at musikkterapien inntar stadig nye arenaer og felt i praksis og forsking. Dette er både gledeleg og spennande, men kva betyr det for tilsetting, stillings- og arbeidsforhold for musikkterapeutane? Vi må fortsatt stille viktige spørsmål, som:

- Kvar jobbar norsk musikkterapeutar i dag? Kva jobbar dei med og kven samarbeider dei eventuelt med?
- Opplever musikkterapeutane å bli verdsett for innsatsen sin? Kva er dei eventuelle utfordringane?
- Korleis står det til med stillingar for musikkterapeutar i dag?
- Korleis er musikkterapeutar plassert i organisasjonen dei er ein del av?
- Har dei stillingsinstruksar, og er desse i så fall eigna for den jobben som blir utført?
- Kva med løna; er den riktig?
- Korleis er situasjonen for forsking på norsk musikkterapi?
- Kven verdset eventuelt musikkterapiforskinga?
- Rettar forskingsaktiviteten seg inn mot område der det er størst behov for dokumentasjon og kunnskapsutvikling, eller er den styrt av samfunnstrender? Og så vidare.

Seinast 5. mars i år kunne vi lese følgjande oppslag på Facebook-sidene til Senter for musikk og helse (SfMH) ved Norges musikkhøgskole: ”Musikkterapi hjelper rusavhengige! Det sier Helsedirektoratet. De anbefaler nå musikkterapi som behandling for mennesker som sliter med rusmidler og avhengighet.” Det er nytt for mange av oss, praktikarar som forskarar, at musikkterapi no vert anbefalt frå høgaste politisk hold! Det er gledeleg og skyldast nok innsats frå fleire hald. Den vaksande forskingsbaserte kunnskapen om musikkterapi skal ha litt av æra. Men vel så viktige er den sterke profesjonsutøvinga blant mange musikkterapeutar. Legitimeringa av musikkterapien hadde vel aldri gått så bra om det ikkje hadde vore for dyktige og dediserte musikkterapeutar. Det politiske engasjementet frå forskingssentra Senter for musikk og helse (SfMH) ved Norges Musikkhøgskole og Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) ved Universitetet i Bergen fortener også hedar. Den må midlertidig forståast i samanheng med utviklinga av musikkterapistudiane både i Bergen og Oslo.

Alt dette har gitt avkastning politisk. Men det betyr ikkje at ”kampen” er over. Norsk musikkterapi skal fortsette å utvikle seg, både på praksis, forsking og på fagpolitikk. Musikkterapien i Norge er fortsatt sårbar. Feltet er lite, mange jobbar er usikre. Det fagpolitiske engasjementet opplevast som distansert av mange, og det er fortsatt vanskeleg å slå gjennom med forskingssøknadar hos dei som gir store (nok) midlar til viktig forsking. Som musikkterapeutar på mange arenaer må vi fortsatt vere vakne og delta ope i dialog, både med kvarandre og med samfunnet rundt oss. Viss ikkje kan både praksis, forsking og arbeidsforhold lide.

Med temaet “Musikkterapiens vegkryss: Styrking av fagpolitikk versus innovasjon i praksis og forsking” ønskjer den komande konferansen å inspirere og engasjere til brei dialog – for alle som er opptatt av framtidige vegval for musikkterapien.

Representantar frå LO vil delta på konferansen, og Norsk Forening for Musikkterapi lovar saman med underteikna alle deltakarar eit spennande program!

Bli med i dialogen om framtidas norske musikkterapi.

Velkomen til den fjerde norske musikkterapikonferansen i Bergen i juni!

 

Read More
Norsk Forening For Musikkterapi Norsk Forening For Musikkterapi

Det kuperte fagpolitiske terrenget

MFO sitt fagpolitiske utvalg jobber for å gjøre informasjonsgapet mellom musikkterapeutene og MFO mindre. Musikkterapeutspesifikke spørsmål knyttet til arbeidstid, stillingskoder, arbeidsoppgaver og arbeids- og lønnsbetingelser er noen av de spørsmålene utvalget tar opp.

Tekst: Gisle Fuhr og Christine Wilhelmsen

MFO sitt fagpolitiske utvalg jobber for å gjøre informasjonsgapet mellom musikkterapeutene og MFO mindre. Musikkterapeutspesifikke spørsmål knyttet til arbeidstid, stillingskoder, arbeidsoppgaver og arbeids- og lønnsbetingelser er noen av de spørsmålene utvalget tar opp.

Tekst: Gisle Fuhr og Christine Wilhelmsen

Som nyutdannede musikkterapeuter møter man en arbeidshverdag hvor mange (om ikke de fleste) er eneste musikkterapeut på arbeidsplassen, en del jobber musikkterapeutisk uten egentlig å ha en musikkterapeutstilling og mange er rett og slett nødt til å både skape og forme sin egen arbeidsplass. Mulighetene og utfordringene vi møter i vår hverdag er ofte forskjellig fra våre kollegaer. Det kan sies å være både stimulerende og utfordrende, kanskje først og fremst fordi man har en annen faglig bakgrunn og arbeidsmåte enn de andre yrkesgruppene. Derfor er det svært verdifullt at det finnes og stadig etableres nye nettverk der musikkterapeuter som jobber i lignende kontekster kan samles og utveksle metodikk og erfaringer.

Et annet element i arbeidshverdagen som ofte skiller oss fra kollegaene våre er at musikkterapeuten sine arbeidstider og betingelser kanskje er annerledes enn de andre yrkesgruppene på arbeidsplassen. Hvordan kan man gå frem som eneste musikkterapeut for å sikre at for eksempel lønnsbetingelser, stillingskoder og arbeidsoppgaver er korrekte? Som nyutdannede opplever vi at det fagpolitiske landskapet kan være uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i, både på individuelt plan og for yrkesgruppen generelt. Til nå har det krevd en del egeninnsats å sette seg inn i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) sin rolle og mulighetene de tilbyr. Vi ønsker at dette skal bli lettere tilgjengelig og mer oversiktlig for musikkterapeuter, slik at det blir en kortere avstand mellom fagforeningen og arbeidstaker. Du som medlem må ha tilstrekkelig informasjon om hva MFO kan gjøre for deg som arbeidstaker/student, i tillegg til at MFO må ha kunnskap om vår arbeidshverdag og yrkesgruppe, slik at de kan jobbe for å fremme våre interesser.

MFO sitt fagpolitiske utvalg jobber for å gjøre informasjonsgapet mellom musikkterapeutene og MFO mindre. Dette arbeidet har hittil blitt gjort av noen få ildsjeler, som fortjener en stor takk for arbeidet de har gjort. Fakkelen/stafettpinnen må likevel på et tidspunkt gis videre, hvilket er grunnen til at vi nå er i en opplæringsfase i det fagpolitiske utvalget for å kunne fortsette dette arbeidet i årene som kommer.

For å informere om arbeidet vi har tenkt å gjøre og få innspill fra musikkterapeuter utenfor arbeidsgruppen, inviterer vi til fagpolitisk roundtable fredag 3.juni på den norske konferansen i Musikkterapi. Håper vi ser deg der - vi trenger deg!

Om forfatterne:

Gisle Fuhr er 24 år og er fra Kristiansand. Han studerer musikkterapi på NMH og skriver for tiden masteroppgave om sin egenpraksis på sysselsettings- og integreringsprosjektet S.T.O.L.T.

Christine Wilhelmsen er 29 år og er fra Bergen. Hun studerte musikkterapi på Griegakademiet/UiB og var ferdig i 2012. Nå jobber hun som musikkterapeut i Aleris Ungplan & BOI, Region Oslo.

MFOs Fagpolitiske Utvalg for Musikkterapeuter - kort historisk oversikt:

MFOs Fagpolitiske Utvalg for musikkterapeuter (heretter FPU) ble opprettet høsten 2001 som en Arbeidsgruppe for musikkterapeuter. Representantene som startet dette arbeidet var musikkteraputene Rita Strand Frisk (leder av Arbeidsgruppen), Kerstin Dyblie Erdal og Eli Grasmo Larsen. Arbeidsgruppens representanter fra MFO har variert, men musikkterapeutene har bestått. Formålet var i første omgang å «skolere» MFO sine medarbeidere om musikkterapi, slik at de bedre kunne fremme musikkterapeutenes sak rundt forhandlingsbordet. Dette er forøvrig fremdeles ett av hovedfokusområdene til FPU.

Etter hvert tok de fatt på utformingen av Yrkesetiske Retningslinjer, og disse ble vedtatt MFOs forbundsstyre 16. april 2008. Formålet med retningslinjene var å jobbe for en formell autorisering av musikkterapeuter. Etter denne datoen startet denne prosessen - autorisasjonssøknaden ligger som mange vet fremdeles på «vent» i Helsedepartementet.

Parallelt med autorisasjonssøknaden ble det jobbet med en samarbeidsavtale mellom MFO og NFMT. Denne ble vedtatt i 2012 (revidert og signert på nytt i februar 2016), og var første steg mot det såkalte «Firepartssamarbeidet» (UiB, NMH, NFMT og MFO).

I 2014 kom endelig gjennombruddet vedrørende opprettelse av stillingskode for musikkterapeuter som er ansatt i kommunen, først ut var Oslo kommune.

I desember 2014 ble «Firepartssamarbeidet» vedtatt. Arbeidsgruppen ble da omdøpt til FPU og fungerer som ett av de fire instansene i samarbeidet.

Linker

Yrkesetiske retningslinjer:
http://www.musikerorg.no/text.cfm/0_731/mfos-yrkesetiske-retningslinjer-for-musikkterapeuter

Søknad om autorisasjon:
http://www.musikerorg.no/_upl/soknad_om_autorisasjon.pdf

Avtale mellom MFO og NFMT:
http://www.musikerorg.no/_upl/samarbeidsavtale_nfmt_og_mfo1.pdf

Stillingskode:
http://www.musikerorg.no/text.cfm/0_1753/seier-for-musikkterapeutene

http://www.musikerorg.no/text.cfm/0_1878/seier-ogsx-i-oslo-kommune-egen-stillingskode-for-musikkterapeuter

 

Read More