Musikkterapeuter i kulturskolen

Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange musikkterapeuter jobber vi i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.

Kulturskolen tilbyr bla tilrettelagt musikkopplæring for elever med spesielle behov der opplæring og mestring av et instrument, gjerne i samspill med andre kan være målet. Samtidig kan arbeidet også dreie mer mot det spesialpedagogiske feltet der en bruker musikken for jobbe med mål knyttet til utvikling av språk, sosiale evner eller fysisk ferdigheter.

Veiledning og/eller kursing av andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder samt informasjons arbeid og utredningsoppdrag kan også være blant oppgaver musikkterapeuter i kulturskolen kan få.

Musikkterapi i spesialpedagogikken 6 -18 år

Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen. Med framveksten av andre praksisfelt har det nok blitt en mindre andel musikkterapeuter som jobber i spesialpedagogikken de siste årene, men størrelsen på feltet er fortsatt betydelig.

Tekst: Merete Lippert Tobiassen

Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap – syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Mange elever har enkeltvedtak og har egne opplæringsplaner; individuell opplæringsplan (IOP). Noen går i ordinære klasser, noen i spesialklasser og noen på egne spesialskoler.

Arbeidsoppgaver
Musikkterapeuter i spesialpedagogikken jobber gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse. Som regel arbeider de med grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus. Kommunikasjon er også et hovedområde, og det innebefatter både verbal kommunikasjon med artikulasjon og begrepsforståelse, samt nonverbal kommunikasjon ved hjelp av pust, blikk og gester.

Musikkterapien kan være organisert i gruppetimer og enetimer, og mange samarbeider også med andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagoger. Videre er det ofte mye veiledning av ledsagere som følger elever i timene.

Ansettelser
De fleste musikkterapeuter som jobber innenfor det spesialpedagogiske feltet er ansatt i pedagogstillinger. Mange har deler av stillingen avsatt til musikkterapeutisk arbeid, og resten til annet spesialpedagogisk arbeid med bl. a kontaktlæreransvar for grupper og enkeltelever – eller ordinær musikkundervisning. Noen er ansatt via kulturskolen og kjøpes av de enkelte spesialskoler/klasser for musikkterapeutisk arbeid.

Utfordringer
Det er en del gjennomgående utfordringer i det å være musikkterapeut innenfor det spesialpedagogiske feltet. Det kommer frem ved det musikkterapeuter har kommentert på facebooksiden ”Musikkterapeuter i spesialpedagogikk”.

Hovedutfordringen ligger i ansettelsesforhold. Dersom man var ansatt som musikkterapeut og ikke i en pedagog- eller spesialpedagogstilling kunne man også jobbe videre med stillingsinstrukser som hadde i seg arbeid med rapportering og veiledning. Dette henger sammen med en annen stor utfordring: Vurdering (i forbindelse med elevenes IOP). Hvor skal man plassere en musikkterapeutisk vurdering som ikke nødvendigvis hører hjemme innenfor de praktisk-estetiske fagene? Det er i hovedsak andre områder enn musikk man jobber med i musikkterapien. Mange skriver dermed egne vedlegg til IOP.

Flere av musikkterapeutene savner et musikkterapeutisk nettverk der man bl.a kan diskutere slike saker som nevnt ovenfor. Det kom også frem behov for veiledning.

Forskning og fagutvikling
Det siste punktet jeg vil nevne er forskning og fagutvikling. Til tross for at musikkterapi i spesialpedagogikk er det største feltet i Norge, har ikke dette gjenspeilt seg i forskning, publikasjoner eller på konferanser og i media. Jeg kan bare spekulere i årsaken til dette, og tror det har å gjøre med manglende muligheter for utviklingsarbeid innenfor pedagogstillinger.

Aktuell litteratur

Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (2010). Musikk, helse og multifunksjonshemming, NMH-publikasjoner; 2010:2, Skriftserie fra Senter for musikk og helse

http://forskning.no/2014/10/musikkterapi-far-autister-til-fungere-bedre

Media

http://www.tvvestfold.no/vil-ha-musikkterapi-i-horten-1

Musikkterapi, barn 0–6 år med behov for særskilt tilrettelegging

Innenfor dette feltet gis musikkterapi til små barn, 0-6 år, slik at barn med forskjellige behov for tilrettelegging kan delta ut fra egne behov og forutsetninger og få et likeverdig og inkluderende tilbud. Den tidlige innsatsen er svært viktig slik at barns ulike behov avdekkes på et tidlig tidspunkt, at musikkterapeutiske tiltak iverksettes, og at disse tiltakene bidrar til deltakelse, medvirkning og positiv vekst og utvikling. I dette musikkterapeutiske arbeidet benyttes ulike innfallsvinkler, men man befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. 

Barna 

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. De kan ha en diagnose eller vansker som medfører en del utfordringer, men samtidig har de rett til en barndom preget av de samme verdier som gjelder for andre barn. Barn med behov for hjelp og støtte er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har tap av, skade på eller avvik i sosiale, språklige, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Men det kan også handle om risikoutsatte barn. Flere av barna som får spesialpedagogiske vedtak kan ha vært eller er utsatt for overgrep og omfattende omsorgssvikt. Vi vet at barn med utviklingstraumer kan utvikle symptomer som ADHD eller atferdsforstyrrelse, autismelignende tilstander, språkvansker, kognitive forsinkelser, og streve i kontakt og relasjoner (Nordanger/Braarud 2017, Killén 2015). 

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under skolepliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Kommunen skal også sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Både spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging er nå hjemlet i barnehageloven, § 19 a og 19 g. Selv om de fleste barn som mottar hjelpen går i barnehage og/eller spesialbarnehage, gjelder retten til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om de har et barnehagetilbud. Før kommunen/bydelen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det foreligge sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Den spesialpedagogiske hjelpen er organisert ulikt, men flere kommuner og bydeler har opprettet pedagogiske fagsentre, spesialpedagogiske team eller lignende. Disse institusjonene kan bestå av spesialpedagoger, logopeder, støttepedagoger, familieveiledere, språkpedagoger, tospråklige assistenter og musikkterapeuter.

Musikkterapi

Musikkterapitilbud til barn under skolepliktig alder har en lang tradisjon i Norge, og er stadig i utvikling. Erfaringene og dokumentasjonen musikkterapeutene har gjort innenfor feltet viser at musikkterapi har en god effekt på barna, og musikkterapi er etter hvert blitt en anerkjent og betydningsfull tilnærmingsform på området. Det musikkterapeutiske arbeidet har ofte vært knyttet opp til teorier om spedbarnsutvikling og relasjonell utvikling, og spedbarnsforskerne Daniel Stern og Colwyn Trevarthen har hatt stor betydning. Mye av effektforskningen innen musikkterapi, bl.a. ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) og Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole (CREMAH), har også stor relevans for dette fagfeltet (se lenker nedenfor). 

Selv om forskning og erfaringer viser at musikkterapi virker, er det ønskelig at det blir tydeligere føringer på at musikkterapi anbefales i arbeid med barn 0-6 år som har behov for særskilt tilrettelegging. Det er fortsatt for tilfeldig om man kan motta musikkterapi som en del av det tilrettelagte tilbudet eller ikke. 

Musikkterapeutenes ansettelsesforhold varierer noe i de forskjellige kommunene og bydelene. En del barnehager med barn som har behov for tilrettelagte tilbud har selv ansatt musikkterapeuter, og flere har valgt å beholde denne faggruppen gjennom flere tiår. Andre stillinger knyttet til barnehage og skole er organisert gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste, pedagogiske fagsentre, kommunale kulturskoler, samt private tilbud. 

De musikkterapeutiske tilbudene

Musikkterapeutene gir tilbud til barn med svært forskjellige behov for tilrettelegging og tiltak. Det benyttes ulike innfallsvinkler, men mange befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. Musikkterapeutens grunnholdninger baseres på å se barnets ressurser, interesser og behov, og å skape en nær relasjon for å kunne møte og bekrefte barnet med varme og anerkjennelse der han/hun er. Være imøtekommende og entusiastisk overfor barnets initiativ slik at barnet skal erfare å kunne kommunisere og påvirke omgivelsene positivt, oppleve mestring og mening. Gjennom musikalsk improvisasjon, lek, dramatisering og spennende sanseopplevelser skapes felles fokus og meningsfull samhandling. I dette kreative rommet oppstår vekst og utvikling hos små barn. Det handler også om å benytte det musikalske samspillet til å styrke ulike utviklingsområder som grunnleggende samspill, språk og motorikk, samt å styrke sosiale relasjoner og deltakelse i et inkluderende fellesskap. 

Musikkterapitilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barnet eller barna som har behov for hjelp og støtte. Flere av barna har også ulike utfordringer til grunn for sine behov, og man befinner seg ofte i krysningspunktet med barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m.

Musikkterapeutene arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte. Det holdes også kurs og drives veiledning. Dette gjør at musikkterapitilbudet ofte omfatter mye mer enn det som skjer i musikkrommet. I noen av musikkterapitilbudene er foreldre trukket direkte inn i den terapeutiske prosessen, og i lys av et økende fokus på tidlig og bedre tverrfaglig innsats i norske kommuner, er det god mulighet for at også familieorientert musikkterapi vil øke i omfang i norske kommuner og bydeler.

Tverrfaglige samarbeid, forebyggende arbeid og systemrettede tilnærminger

Gjennom samarbeid mellom musikkterapeuter og andre faggrupper i barnehagen, fagsentrene eller i PPT, er det etter hvert utarbeidet flere tverrfaglige tilbud, tilnærminger og utviklingsverktøy. Flere av tilnærmingene retter seg mot større barnegrupper, personalgrupper og familier, og kan defineres som mer systemrettede, selv om disse samtidig ivaretar hvert enkelt barn. Eksempler på slike tilnærminger er:

-      Sprell i jungelen, et utviklingsverktøy for barnehager med språklig og kulturelt mangfold, med fokus på samspill, lek og språk. Konseptet består av et temahefte med CD utviklet av musikkterapeut og språkpedagog i bydel Nordstrand, Oslo. Sangene er tilgjengelige på Spotify og Tidal.

-       Kulturlig, et gratistilbud til flerspråklige barn fra 1–5 år som ikke går i barnehage, og deres familier. Dette er et samarbeid mellom musikkterapeut og barnehagelærer med fordypning i flerkulturell pedagogikk i bydel Nordstrand, Oslo.

-      Barnehagekoret, Bydel Bjerke i Oslo: Alle skolestartere som går i barnehage i bydelen synger sammen i kor (ca. 300 barn) våren før skolestart. Koret er et samarbeid mellom barnehagene i bydelen og fagsenterets musikkterapeut. Fokus på inkludering på tvers av funksjonsnivå, oppvekstvilkår, språk og sosial fungering, samt gode fellesopplevelser før skolestart. 

-      Fonomagika, en historie- og sangbasert tilnærming til lydlek. Et forebyggende tilbud rettet mot barn med uttalevansker, ment til å brukes i større og mindre grupper i barnehager. Materiellet består av et hefte med historier og en tilhørende CD med sanger. Fonomagika er et resultat av et samarbeid mellom musikkterapeut og logoped i bydel Laksevåg, Bergen.

Utvalgte medieoppslag

-      Musikkterapi nr. 2, 2011: «Barnet viser vei» – Artikkel av Nettum, Thiedemann og Aagre

-      Bruker sang og musikk når ord ikke strekker til – NRK-reportasje om musikkterapeut Greta Aagre og hennes arbeid på Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo.

-      Musikkterapi i barnehage – En annerledes måte å møte uro på. Bergen kommune.

-      Vi har fokus på det friske i barnet – Oppslag om Gartnerveien barnehage i Bærum. Budstikka, 2015.

-      Å møtes gjennom musikk – Mette Thiedemann på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Lenker til referanser og forskning

-       Bieleninik, Ł., Ghetti, C., & Gold, C. (2016). Music Therapy for Preterm Infants and Their Parents: A Meta-analysis. Pediatrics, 138(3). doi:10.1542/peds.2016-0971.

-       Braarud, H.C. og Nordanger, D. Ø. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

-       Geretsegger, M., Elefant, C., Mössler K., A., & Gold, C. (2014). Music therapy for people with autism spectrum disorder, Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). 

-       Gold, C., Voracek, M. & Wigram, T. (2004). Effects of music therapy for children and adolescents with psychopathology: A meta-analysis, Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 45, 1054-1063.

-       Helle-Valle, A. (2016). How do we understand children’s restlessness? A cooperative and reflexive exploration of children’s restlessness as a bioecological phenomenon. GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Bergen: Universitetet i Bergen (UIB).

-      Helle-Valle, A., Binder, P-E. & Stige, B. (2015). Do we understand children’s restlessness? Constructing ecologically valid understandings through reflexive cooperation. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being,DOI.

-      Johansson, K. Gjentakelser i musikkterapi, (2017) Senter for musikk og helse (CREMAH). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Killén, K. (2015). Sveket I. Risiko og omsorgssvikt – ett helseproblem og tverrfaglig ansvar 5. rev. utg. Kommuneforlaget.

-      Killén, K. (2010). Sveket II. Ansvar og (be)handling. 4. rev. utg. Kommuneforlaget.

-       Kulset, N. B. (2017). Musickhood: Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager: En selvstudie av egen musikkpraksis. Trondheim NTNU.

-      Malloch, S., & C. Trevarthen (Red.). (2009). Communicative Musicality: Exploring the basis of human companionship. New York: Oxford University Press.

-       Mössler, K., Gold, C., Aßmus, J., Schumacher, K., Calvet, C., Reimer, S., Iversen, G., Schmid, W. (2017). The Therapeutic Relationship as Predictor of Change in Music Therapy with Young Children with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders. doi:10.1007/s10803-017-3306-y.

-       Nordanger, D.Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Utgave 7, 2014, 530-536.

-       Ruud, E. (2009). Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. NMH-publikasjoner 2009:5. Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2) (antologi). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming(antologi). Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.) (2016).  I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern. Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 9, (antologi). NMH-publikasjoner 2016:4. Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Trondalen, G. (2016). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Dallas, TX: Barcelona Publishers.

-      Ågedal, L. L. Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. En randomisert kontrollert pilotstudie (2016) Senter for musikk og helse (CREMAH) Oslo:Norges musikkhøgskole.

Oppdatert 24. januar, 2019

Musikkterapi i eldreomsorg, demens og alderspsykiatri

Det er stort politisk engasjement rundt omsorg og pleietilbud for eldre mennesker i Norge. Tradisjonelt har søkelyset ligget på de ytre rammene for eldreomsorgen som mangel på sykehjemsplasser, eller at eldresentra legges ned, men de senere år har det i vært et økende fokus også på innholdet i eldreomsorgen. De mulighetene som ligger i bruk av musikk har i den forbindelse blitt løftet fram.

Tekst: Frode Aass Kristiansen

Musikkterapeuter i Norge arbeider med ulike grupper av eldre, i forskjellige typer institusjoner. Enkelte er tilknyttet sykehjem, bo – og behandlingssentre, rehabiliteringssentre m.v. i kommunal helsetjeneste, mens andre er tilknyttet sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Bruk av musikk og musikkterapi i møte med mennesker med ulike typer demenssykdommer er kanskje det som har fått mest oppmerksomhet, men det er viktig å være klar over at eldre mennesker er en svært sammensatt gruppe med et enormt spekter av aktuelle diagnoser. I tillegg til å arbeide med demensklienter kan musikkterapeuter også vært involvert i arbeid for eksempel med eldre klienter med depresjon, slag, Parkinsons sykdom, og rusproblematikk.  Mange musikkterapeuter har også arbeidet med ulike opplæringsprogram for ansatte i eldreomsorgen i bevisst bruk av musikk både som veiledere og forelesere.

Aktuelle linker:

Norceresearch. https://www.norceresearch.no/search?q=musikkterapi

Aldring og helse: Nasjonal kompetansetjeneste : http://www.aldringoghelse.no/

Nasjonal kompetansetjeneste for kultur, helse og omsorg, Levanger: http://kulturoghelse.no/praksis/

Musikk for demensrammede – en livsnødvendighet?

Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi for mennesker i behandling og rehabilitering for rusproblemer er i norsk sammenheng et ungt praksisfelt, men norske musikkterapeuter er ikke helt ukjente med målgruppen. Kriminalomsorgen, psykisk helsevern, barnevern og oppvekst er overlappende felt som alle har å gjøre med mennesker med rusutfordringer. Sammen med psykisk helse befinner rusfeltet seg i dag i en sterk utvikling der anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer åpner nye dører for praksisutvikling. 

Tekst: Daniel Løset Kristiansen

Rusfeltet – TSB og kommunale tjenester
Mennesker som utvikler avhengighet til rusmidler har gjerne en sårbarhet i livet som av ulike faktorer gjør at rusbruken har blitt en løsning eller et resultat. Rusproblemer henger uløselig sammen med psykisk helse, og det å misbruke rusmidler er ofte bare en del av et større tilstandsbilde der sosiale aspekter er fremtredende. Det kan dreie seg om både lovlige rusmidler som alkohol og vanedannende legemidler, og illegale rusmidler som for eksempel hasj, amfetamin eller heroin. Mennesker som har en alvorlig psykisk lidelse kombinert med en ruslidelse går under betegnelsen ROP-pasient, og er en egen målgruppe. Et tiltak for å få hjelp med avhengighet er å motta medisin som substitutt, og mange pasienter er i et LAR-program (Legemiddelassistert rehabilitering).

Ressurs- og mestringsorientert perspektiv
Musikkterapi i rusfeltet spenner vidt i både tiltak og typer praksis, og musikkterapeuten har her muligheten til å benytte hele sin ”verktøykasse” i møte klienter i ulike situasjoner. Et ressurs- og mestringsorientert perspektiv som setter brukeren i sentrum og tilrettelegger for aktiv deltakelse er her sentrale aspekter som får gjenklang i prinsipper som brukermedvirkning og recovery. Musikkterapeutens spisskompetanse på å bruke musikk som annen tilnærming til kontakt, kommunikasjon og personlig uttrykk er like gjeldene her som i andre felt.

Musikkterapi kan brukes som støttende behandling i avgiftning, noe Monika Overå har dokumentert i hennes bok ”Hekta på musikk” (Overå, 2013) med gruppetilbud og arbeid i behandlingsmiljøet.

http://nmh.no/forskning/senter_for_musikk_og_helse/forskningsprosjekter/hekta_pa_musikk

Se også retningslinjen med anbefaling:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler

Musikkterapi som del av døgnbehandling
Innen kort- og langtids døgnbehandling i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer) er flere aktører godt i gang med utvikling, deriblant Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Bergensklinikkene. Musikkterapeuter jobber som del av tverrfaglige behandlingsteam, og tilbyr både individuelle timer, gruppeterapi og mer åpne grupper som del av behandlingsinnhold. Læring av instrument, låtskriving, samspill i band, improvisasjon og musikklytting med samtale er noen stikkord for hva musikkterapien kan inneholde. Videre oppfølging av musikk som mestringsstrategi i hverdagen etter behandling er også et aktuelt område.

http://www.bergensklinikkene.no/prosjekter/musikkterapi-i-rusbehandling-tsb/
http://www.tyrili.no

Se retningslinjen med anbefaling:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

Oppfølging i kommunen
Kommunen er en like aktuell arena for musikkterapi i rusfeltet, og gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjeneste (SMP og DPS), ideelle og frivillige organisasjoner eller lokalt kulturliv. Musikkterapien kan være knyttet til rus- og psykisk helsetjenester eller kommunalt senter og tilbys poliklinisk, eller musikkterapeuten kan arbeide oppsøkende/mobilt. Lavterskeltiltak for brukere i aktiv rus kan også være en tilbudsform. Musikkterapien kan være et supplement i forebyggende arbeid og tidlig innsats mot ungdom, eller være del av det rehabiliterende arbeid knyttet til lærings- og mestringssentra. Mulighetene med musikkterapi i kommunale tjenester er mange! Kompetansesenter for rus-Øst har laget en rapport på et prosjekt i Fredrikstad kommune:

http://sykehuset-innlandet.pameldingssystem.no/auto/1/2015_Musikkterapi%20rapport%20Fredrikstad.pdf

Aksjonspunkter

Musikkterapi er primo mars 2016 blitt anbefalt av Helsedirektoratet i både ny nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, samt ny nasjonal retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Dette er en historisk seier og milepæl for norsk musikkterapi som åpner opp nye dører for praksisutviklingen av musikkterapi for denne målgruppen. I 2016 og videre inn i 2017 bør følgende stå sentralt i det fagstrategiske og fagpolitiske arbeidet:

• Pasienter, brukere, pårørende, brukerorganisasjoner og fagfolk må få kjennskap til musikkterapi og fagets potensiale som terapeutisk tilnærming innen rusfeltet. Det er kun på denne måten av brukere og pasienter selv kan etterspørre behovet og sende signaler ”oppover i systemet”. Fortellingene om musikkterapi må ut til folket.

• Ledelse innen helseforetak, behandlingsinstitusjoner, kommuner og andre aktuelle bør få formidlet rett kunnskap om musikkterapi som kompetanse og mulighetene for opprettelse av stillinger. Foredrag og innlegg på konferanser inne rus- og psykisk helsefeltet, samt besøk ved institusjoner er gode arenaer for dette arbeidet.

• Anbefalingen i rusretningslinjen slår fast at terapien må utføres av personer med godkjent utdanning innen musikkterapi. Og hva er godkjent utdanning? Bør NFMT komme på banen her? Er dette nok et påskudd for gjennomslag for autorisasjon? Enn så lenge må det jobbes for å få utdannende musikkterapeuter til feltet.

• Rusfeltet vil i årene fremover trenge mange musikkterapeuter, og for å sikre vekst bør det arbeides for en økning i utdanningskapasiteten ved NMH og UiB.

Musikkterapi og psykisk helse

I Norge er anslagsvis 40 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess.

Tekst: Hans Petter Solli

Psykisk helsearbeid og psykisk helsevern
I Norge er kalles primærhelsetjenestens tjenester i kommunene for psykisk helsearbeid, mens spesialhelsetjenestens tilbud kalles psykisk helsevern. Psykisk helsearbeid omfatter utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser, og innbefatter tilbud som psykiske helseteam, ulike boliger og treffsteder. Psykisk helsevern består av distriktpsykiatriske sentra (DPS) som tilbyr døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og ambulante team, og sykehusavdelinger som skal gi et ytterligere spesialisert tilbud til pasienter som trenger dette. Behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser inkluderer medikamentell behandling, samtaleterapi, miljøterapi, ergoterapi, fysioterapi, familieterapi, og i økende grad musikkterapi. En medisinsk og patologisk tilnærming har tradisjonelt vært dominerende i utredning og behandling av personer med psykiske lidelser, men de senere årene ser vi en utvikling mot økt tverrfaglighet, mer fokus på ressurser og kontekst, samt interesse for brukeres egne erfaringer av hva som hjelper (recovery-perspektivet).

Musikkterapi i psykisk helsefeltet
I Norge er anslagsvis 40 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Noen musikkterapeuter jobber imidlertid med samme brukergruppe i tilgrensende felt som voksenopplæringer og kulturskoler. Musikkterapi er primært organisert som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet, med grader av selvstendig behandlingsansvar, og tilbys både individuelt, i grupper og som tiltak i ulike samfunnskontekster. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess. Målsetninger for terapien utarbeides i samarbeid med pasienten/brukeren.

Forskning viser at musikkterapi har effekt innenfor flere diagnosegrupper og problemområder, men viser seg spesielt virkningsfullt i forhold til lav terapimotivasjon, vansker med å uttrykke og regulere følelser og ved kommunikasjons- og relasjonsproblematikk (Gold, Solli, Krüger, & Lie, 2009; Gold et al., 2013; Maratos et al., 2008; Mössler, Chen, Heldal, & Gold, 2011). I tillegg beskriver brukerne selv musikkterapi på måter som er forenelig med en recovery-orientert praksis (Solli, Rolvsjord & Borg, 2013). I 2013 fikk musikkterapi en sterk anbefaling i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. I kjølevannet av denne anbefalingen pågår det nå et intenst implementeringsarbeid med mål om at alle pasienter og brukere som ønsker det skal få tilgang til musikkterapi.

Referanser:

Gold, C., Solli, H. P., Krüger, V., & Lie, S. A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta analysis. Clinical Psychology Review, 29, 193–207. doi:10.1016/j.cpr.2009.01.001

Gold, C., Mössler, K., Grocke, D., Heldal, T. O., Tjemsland, L., Aarre, T., … Rolvsjord, R. (2013). Individual music therapy for mental health care clients with low therapy motivation: Multicentre randomised controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 82, 319–331. doi:10.1159/000348452

Maratos, A. S., Gold, C., Wang, X., & Crawford, M. J. (2008). Music therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev, 1.

Mössler, K., Chen, X., Heldal, T. O., & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, 12 Art. No.: CD004025. doi:10.1002/14651858.CD004025.pub3.

Solli, H. P., Rolvsjord, R., & Borg, M. (2013). Toward understanding music therapy as a recovery-oriented practice within mental health care: a meta-synthesis of service users’ experiences. Journal of Music Therapy, 50(4), 244–273.doi: 10.1093/jmt/50.4.244

Linker

GAMUT har en oppdatere kunnskapsoversikt på sin hjemmeside:
http://uni.no/nb/uni-helse/musikkterapi-og-psykisk-helse/.

http://www.vl.no/kultur/divaen-og-doktoren-1.318258

http://www.ba.no/nyheter/for-francis-ble-musikkterapi-redningen/s/5-8-30049

http://napha.no/content/13738/Musikkterapi-hjelper-ved-psykose

http://napha.no/content/14418/Musikk---Et-terapeutisk-verktoy

http://lds.no/aktuelt/musikkterapi-for-stortingsrepresentanter/

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=30912

http://www.musikkterapi.no/#!rock-fra-livets-harde-skole/c1y5s

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i kriminalomsorgen brukes til å utvikle innsatte og tidligere innsatte sine personlige, musikalske og sosiale ressurser.

Tekst: Lars Tuastad

Erfaringer med rehabilitering av innsatte i norske fengsel viser at dette er et område som fungerer dårlig. Undersøkinger som omhandler behandlings- og rehabiliteringsresultat i forhold til tilbakefall, konkluderer med at fengsel, nesten uten unntak, ikke har noen rehabiliterende virkning (se f.eks. norske kriminologers bidrag til denne debatten ved Christie, 2000; Mathiesen, 1965,1995). Samtidig viser forskning at musikkterapitilbud i og utenfor fengsel har en rekke positive effekter.

Musikk i fengsel og frihet
Prosjektet Musikk i fengsel og frihet (MIFF) er et landsomfattende tilbud om musikkopplæring og – aktiviteter under og etter soning. Tilbudet feirer i år 25 år. Det ble startet i Bredtveit Fengsel i 1991 av Venja Ruud Nilsen, og har siden spredt seg til pr dags dato å ha musikktilbud ved i alt 27 fengsler. Det overordnede målet med prosjektet er:

• å gjøre de innsatte bedre rustet til å mestre hverdagslivet/friheten ved løslatelse.

Videre kan målene for prosjektet skisseres slik:

• Stimulere til gode musikalske og sosiale opplevelser.
• Etablere et meningsfylt fritidstilbud.
• Etablere et sosialt nettverk i et lokalt musikkmiljø.

Prosjektet er organisert i form av tre trinn:

1. Musikktilbud mens de innsatte soner sin fengselsstraff.
2. Musikktilbud som bygger videre på trinn 1, men gjennomføres i frihet dvs. utenfor fengselsmurene.
3. Musikk som fritidsinteresse, drevet på eget initiativ av brukerne selv.

Litteratur om Musikk i fengsel og frihet

Forsking og evalueringer gjort av prosjektet kan vise til svært positive resultat når det gjelder nytten av musikktilbudet for de aktuelle brukerne.

Gotaas, N. (2006). Rocka stabilitet: evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet : et tilbud til kvinner i Oslo (Vol. 2006:8). Oslo: NIBR.

Mortensen, B. M. (2006). Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager: en undersøkelse blant kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, - forvarings og sikringsanstalt om betydningen av deltakelse i musikktilbudet "Musikk i fengsel og frihet". (Master), Norges Musikkhøgskole, Oslo.

Nesset, K. S. (2004). Befriende samspill: en evaluering av prosjektet "Musikk i fengsel og frihet". Universitetet i Bergen, Bergen: [K.S.Nesset].

Nilsen, V. R. (2007). Musikk i fengsel og frihet: et samfunnsmusikkterapeutisk tilbud. (Hovedoppgave), Norges Musikkhøgskole, Oslo.

Riise, G. A. G. (2012). Musikkopplæring i fengsel: musikk som habilitering. (Master),Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Shammas, V. L. (2012). The Pains of freedom: prison island and the making of Scandinavian penal exceptionalism. (Master),Universitetet i Oslo, Oslo.

Tuastad, L., & Finsås, R. R. (2008). Jeg fremfører, altså er jeg : en studie av deltakernes opplevelser i to rockeband tilknyttet musikktilbudet "Musikk i fengsel og frihet". (Master), Universitetet i Bergen, Bergen.

Utvalgt forsking om musikkterapi i kriminalomsorgen

Chen, Xi Jing, Niels Hannibal, Kevin Xu og Christian Gold. 2013. Group music therapy for prisoners: Protocol for a randomised controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy: 1-18.

Chen, Xi Jing, H. Leith og Christian Gold. 2012. Music therapy for offenders (protocol for a Cochrane review). Manuscript submitted for publication.

Chen, Xi Jing, H. Leith, Leif Edvard Aarø, T. Manger og Christian Gold. 2013. Music therapy for improving mental health in offenders (protocoll for a Cochrane review). Manuscript submitted for publication.

Gold, Christian, Jörg Assmus, Kjetil Hjørnevik, Liv Gunnhild Qvale, Fiona Kirkwood Brown, Anita Lill Hansen, Leif Waage og Brynjulf Stige. 2013. Music Therapy for Prisoners: Pilot Randomised Controlled Trial and Implications for Evaluating Psychosocial Interventions. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology:1-20.

Leith, Helen. 2014. Music therapy and the resettlement of women prisoners. A mixed-methods explorantory study. PhD Series, Faculty of Humanities, Aalborg University.

O` Grady, Lucy. 2009. The Therapeutic Potentials of Creating and Performing Music with Women in Prison: A Qualitative Case Study. Doctor dissertation, Faculty of Music, Melbourne, Australia.

Tuastad, Lars. 2014. Innanfor og utanfor – Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern. Universitetet i Bergen.

Aktuelle nettsider

• http://www.musikkifengselogfrihet.no/
• http://www.bluesfactory.no/index.html

Utvalgte medieoppslag

• NRK, Salongen, 22/1 2016, radiointervju med Venja Ruud Nilsen https://radio.nrk.no/serie/salongen/mktr02001516/22-01-2016
• NRK, Blodige tårer, 15/2 2012
  http://tv.nrk.no/serie/underveis/dmpt63550312/15-02-2012
• Rocka rehab, Aftenposten, 23/2 2014
• I dette bandet er alle kriminelle, Bergens Tidene, 6/1 2012 www.bt.no/kultur/I-dette-bandet-er-alle-kriminelle-2636879.html
• Fra gangsterliv til rockeglede, Bergens Tidene, 25/22015 www.bt.no/kultur/Fra-gangsterliv-til-rockeglede-3309895.html

Musikkterapi og barnevern

Det er en økning i bruk av barnevernets tjenester i Norge. Selv om vi på mange områder har et godt fungerende barnevern i Norge, pekes det fra forskningshold på behov for å utvikle praksis som ivaretar barn og unges rettigheter knyttet til beskyttelse og deltakelse. Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag noe musikkterapipraksis innenfor dette tverrfaglige feltet i Norge. Bergen var først ute, og i senere tid har det også blitt startet opp tilbud i andre deler av landet, som i Oslo og Trondheim.

Tekst: Viggo Krüger

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset de aktuelle omgivelsene. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. I musikkterapilitteraturen fokuseres det også på forbedring av foreldreferdigheter, barns utviklingsferdigheter, og på det å styrke det sosiale nettverket rundt barnet (Jacobsen, 2013; Jacobsen & Killen, 2015). Musikkterapi kan brukes i arbeid med barn og unge som bor i fosterfamilie (Layman, et. al, 2002). Musikkterapeuter som jobber innenfor dette feltet har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon til egen bolig (Austin, 2007). I en studie viser Zanders (2012) at musikkterapi kan brukes til å styrke identiteten til ungdommer i fosterhjem, noe som kan bidra til å gjøre dem rustet til å takle hverdagen. Musikkterapien kan være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner.

Alternativ til tradisjonell samtaleterapi
Musikkterapi kan være en løsning for ungdom som sliter med psykiske problemer (Kayed, et. al, 2015) og internasjonal musikkterapilitteratur beskriver musikkterapeutiske teknikker i arbeid med barn og unge med psykiske lidelser i tilknytning til barnevern (Austin, 2002). Musikkterapi kan tilby «ikke-truende» møter med en behandler, og kan være et godt alternativ til tradisjonell samtaleterapi for å komme i kontakt med barn og unge. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet med denne målgruppen; både sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring blir benyttet for å utvikle relasjoner, og for å regulere og uttrykke følelser. Å delta i musikkterapi kan være en måte å skape positive assosiasjoner og et bedre selvbilde (Rolvsjord, 2010).

Musikkterapi som helseressurs
Musikkterapi brukes også innenfor skolen for å møte barn og unges behov for tilpasset opplæring (Derrington, 2012; McFerran, 2010). En av de største utfordringene barn og unge innenfor barnevernet står overfor er risikoen for å bli marginalisert og dermed bli stående utenfor skole og utdanning (Backe-Hansen et. al, 2014). Kim (2015) viser at musikkterapi gir muligheter for å styrke selvutfoldelse, emosjonell kommunikasjon og sosial samhandling i skole og fritid. Nöcker-Ribaupierre og Wölfl (2010) beskriver hvordan musikkterapi kan forebygge voldsepisoder blant ungdom på ungdomstrinnet. Eriksen (2012) fokuserer på viktigheten av å ta i bruk ungdommenes egen kompetanse på hvordan musikken kan brukes som en helseressurs når man arbeider med forebygging. Dette krever en interesse for ungdommenes musikalske identitet, og en relasjon som er basert på samarbeid, der ungdommen er hovedaktøren i prosessen. McFerran og Rickson (2015) er opptatt av at arbeid med musikkterapi i skolen bør gjøres på en slik måte at det foreligger samarbeid mellom ulike faggrupper og etater, og ikke minst, at barn og unge gis en stemme når praksis og eventuelt forskning skal utvikles.

Utfordringer videre.
Som litteraturgjennomgangen har vist, så er det mange lovende funn, men foreløpig er det langt igjen før musikkterapi er implementert i barnevernet. For at musikkterapi skal utvikle seg videre i feltet barnevern trenger vi å ha fokus mot å utvikle mer praksis og forskning. Det er i dag for få stillinger i Norge, særlig innenfor det offentlige.

Litteratur

Austin, D. (2007). Lifesongs: music therapy with adolescents in foster care. I: Camillieri, V. (red), Healing the Inner City Child: Creative Arts Therapy with At-risk Youth, s. 92-103. London, Jessica Kingsley Publishers.

Austin, D. (2002). The voice of trauma: A wounded healer's perspective. I: J. Sutton (red), Music, music therapy and trauma (s. 231-259). London: Jessica Kingsley Publishers.

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. B & Hvinden, B. (red) (2014). Barnevern i Norge 1990–2010 En longitudinell studie Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 9/2014.

Derrington, P. (2012). "Yeah I`ll Do Music" Working With Secondary-aged Students Who Have Complex Emotional and Behavioural Difficulties. I: Tomlinson, Derrington & Oldfield (red), Music Therapy in Schools, Working wilth Children of All Ages in Mainstream and Special Education (s. 195-211). London: Jessica Kingsley Publishers.

Kayed, N. S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T. Brubakk, A. M. og Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helsevern, NTNU.

Jacobsen, S. L. (2013). Forskning i musikterapi – Familier med børn med særlige behov og udsatte familier. Dansk Musikterapi, 10(1), s. 21-30.

Jacobsen, S. L. & Killén, K. (2015). Clinical application of music therapy assessment within the field of child protection. Nordic Journal of Music Therapy, 2015. 24(2), s. 148–166.

McFerran, K. (2010). Adolescents, Music and Music Therapy: Methods and Techniques for Clinicians, Educators and Students, London: Jessica Kingsley Publishers.

Nöcker-Ribaupierre, M. & Wölfl, A. (2010). Music to counter violence: a preventative approach for working with adolescents in schools, Nordic Journal of Music Therapy 19(2), s. 151-161.

Rolvsjord, R. (2010). Resource-Oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Zanders, M. L. (2015). Music therapy practices and processes with foster-care youth: Formulating an approach to clinical work. Music Therapy Perspectives. doi: 10.1093/mtp/miv028

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og barnevern

2015: Kronikk skrevet av Viggo Krüger og Astrid Strandbu, Bergens Tidende

2014: Bergens Tidende. Innslag om revygruppen Kom Nærmere

2012: Intervju og innslag med medlemmer fra Kom nærmere, NRK 1 TV, Lørdagsrevyen

2008: Dokumentarfilm om ”Kom Nærmere” prosjektet for NRK 1.  

2012: Intervju med Viggo Krüger og Morten Lorentzen, tidsskriftet Voksne for barn

Medialinker:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02110312/03-11-2012#t=31m3s

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Musikk-som-terapi-3446999.html

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/440906/

Brosjyrer

Musikkterapi i barnevernet
Laget av Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i barnevernet

Musikkterapi i pediatrien

Årlig blir flere hundre tusen barn og ungdom mellom 0-18 år innlagt på sykehus. Alvorlighetsgraden varierer fra korte opphold med ukompliserte inngrep til livstruende – eller kronisk sykdom som krever behandling og oppfølging over lengre tid. Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse.

Tekst: Tone Lindmo Leinebø

Spesielt sykehusopphold som varer over lengre tid er utfordrende for alle involverte, pasienten selv, søsken, foreldre og annen familie. Barn og ungdom er i en fase i livet hvor man er i konstant utvikling, og man vet at fysiske og psykiske risikofaktorer ved sykehusopphold har stor betydning for barnet og ungdommens utvikling, mestring, selvfølelse og identitet for å nevne noen aspekter.

Fremme fysisk og psykisk helse
Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse. Det tilbys som støttende terapi i den tverrfaglige og medisinske behandlingen. Arbeidet baserer seg på en helhetlig tankegang og musikkterapeuten jobber både forebyggende og problemorientert med fokus på medisinske, psykososiale og miljøterapeutiske aspekter. Fokuset for musikkterapien er dynamisk gjennom sykehusoppholdet og vil ha forskjellige mål i ulike faser av behandlingen; for eksempel å skape trygghet og forutsigbarhet i starten av sykehus oppholdet, eller å gi støtte til å mestre spesifikke symptomer som smerte og kvalme.

Individuelt, grupper og miljørettet
Musikkterapeuten tilbyr i hovedsak individuell musikkterapi på pasientens rom, men jobber også med grupper og miljørettet arbeid i sykehusets åpne rom. Eksempler på dette kan være ukentlige musikkstunder eller større begivenheter som karneval, julekonsert med mer.

I individuell oppfølging tar musikkterapeuten utgangspunkt i pasientens situasjon og behov, og tilrettelegger for ulike musikkaktiviteter og intervensjoner med fokus på å styrke egen evne til resiliens (å tåle en krise og samtidig bevare seg selv) gjennom positive opplevelser; for eksempel lytting, avspenning, samspill, låtskriving og komponering i en terapeutiske relasjon.

Musikkterapi er en forskningsbasert praksis og har dokumentert positiv effekt gjennom påvirkning av fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Linker

http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/Musikkterapi-mot-bivirkninger-av-cellegift-hos-barn-og-unge.aspx
http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/20-%C3%A5r-med-musikkterapi.aspx
https://sykepleien.no/2015/08/vitenskapelig-vuggesang
http://www.aftenposten.no/kultur/-Musikk-far-meg-til-a-tenke-pa-noe-annet-7450050.html
http://www.iammonline.com/page-1298867
http://www.tv2.no/v/992002/