Ope webinar 2: Har du innspel til klyngas strategi?

Kva og kor vil vi med Polyfon? Kunnskapsklynga gjennomfører ein strategiprosess og vi ønskjer DINE innspel velkomne! 19. oktober inviterer vi til innspels-webinar. Kjetil Vikene (UiB) og Karette Stensæth (NMH) innleiar til debatt om forholdet mellom forsking og praksis. Meld deg på!

Se lenken under for mer informasjon!

vhttps://www.uib.no/polyfon/164141/ope-webinar-2-har-du-innspel-til-klyngas-strategi

Content Link Block

Select a page and create a visual link to it. Learn more

Nyheter

Musikkterapi for langvarig stress og utbrenthet (Masterprosjekt)

Strever du, eller noen du kjenner, med langvarig stress eller utbrenthet? Da kan dette være noe for deg. 

Henriette Vaagsnes går siste året på Master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og starter i den forbindelse opp egenpraksis med musikkterapi for langvarig stress og utbrenthet, fra 12.september 2023. Timene vil foregå en til en, og det kreves ingen forkunnskaper. 

Sted: Øvingshotellet, nederst på Grünerløkka sentralt i Oslo. For mer informasjon, se www.henriettevaagsnes.com. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt via denne siden! 

Kartlegging av Norges musikkterapeuters kompetanse, erfaringer og perspektiver rundt kjønnsmangfold!

En spørreundersøkelse knyttet til musikkterapistudent Julie Liisberg (UiB) sitt Polyfon sommerstipend 2023.

Hensikten med prosjektet er å kartlegge kunnskap og interesser, samt forbedrings- og andre potensial, i samspillet mellom kjønnsmangfold og musikkterapi.
Forskningsspørsmålene er
·      Hva kan musikkterapeuter om kjønnsmangfold; hvor, hvordan og hvorfor har de lært det, og hvordan påvirker kunnskap og erfaringer tilnærminger til praksis og fagutvikling?

·      Hvilke faktorer, deriblant demografisk mangfold, utdanning, teoretisk orientering og personlige erfaringer med kjønnskreative personer, påvirker musikkterapeuters perspektiver på kjønnsmangfold?


Målgruppen er musikkterapeuter i Norge med godkjent musikkterapiutdanning. Undersøkelsen tar ca. 10-30 minutter, avhengig av hvor utfyllende du ønsker å svare. Vi vet at ferietiden er her og setter derfor ekstra stor pris på all respons vi kan få! Det kreves ingen forkunnskaper om kjønn, og relevante begreper avklares tidlig i skjemaet. Studenter og andre som ikke har fullført musikkterapiutdannelse, men er interessert i undersøkelsen, kan kontakte Julie Liisberg for skriftlig versjon av spørreundersøkelsen.

Med sommerlig hilsen
Julie Liisberg (sommerstipendiat, GAMUT/POLYFON)
og veiledere Ruth Eckhoff (CREMAH) og Simon Gilbertson (prosjektansvarlig, GAMUT)

For spørsmål, kontakt:
Julie Liisberg Julie.Liisberg@student.UiB.no

Ved å trykke på lenken, bekrefter du at du har lest og samtykker til informasjonsskrivet.

Kristiansund kommune søker musikkterapeut, 100%

Kommunen annonserer ledig 100 % fast stilling som musikkterapeut ved Kulturskolen i Kristiansund.

Fra annonnsetekssten:

Kristiansund kulturskole er en del av Kulturenheten i Kristiansund kommune, ytterst i havgapet på vakre Nordmøre. (…) Kulturskolen driver undervisning i et bredt spekter innenfor fagene musikk, teater og visuell kunst. I 2025 flytter kulturskolen inn i nybygde Normoria - Kulturhuset i Kristiansund, hvor vi får gode fasiliteter. Musikkterapi er et ettertraktet fagfelt i kommunen vår. I tillegg til enkeltelever og band, leverer vi også tjenester til forsterket skole og helse. Fagområdet skal utvikles, og dette vil du få god mulighet til å påvirke.

Arbeidsområder:

• undervise enkeltelever hvor det trengs ulike former for tilpasning og metodikk

• jobbe i et herlig team hvor du leder det faglige innholdet i bandtilbudet vi har for mennesker med spesielle behov

• har ulike former for gruppeundervisning alene eller i team, også tverrfaglig. For eksempel Barnemusikken, sanggrupper for eldre, terapigruppe for barneskoleelever og ungdomsskoleelever

• holder deg oppdatert i faget og driver utviklingsarbeid, og utvikler nye tilbud sammen med fagleder

Frist: 31.07.2023

Les mer og søk HER

Har du husket å betale kontingent?

Kjære medlemmer,

Vi har sendt ut faktura for medlemskontingent og minner alle om å betale den. Kun dem som har betalt vil motta årets første utgave av Tidsskriftet Musikkterapi.

Har du ikke mottatt faktura eller vil du si opp ditt medlemskap? Send en e-post til christine@musikkterapi.no

Vi minner også om å melde adresseendringer, så tidsskriftet kommer frem dit det skal. Svært mange av fjorårets tidsskrift kom dessverre i retur.

Minneord for Grete Skarpeid

Fredag 19/5 2023 gjekk Grete Skarpeid bort, 66 år gamal.

Me vart kjend med Grete som musikkterapistudentar ved musikkterapiutdanninga ved Sandane i Gloppen kommune på 1990 talet. Grete var tilsett ved musikkterapiutdanninga, og var ein framifrå lærar, formidlar og praktikar som motiverte og danna oss som framtidige musikkterapeutar. Ho fyllte mange ulike roller og hadde ei brei fagleg bakgrunn som musikkterapeut, logoped og songpedagog. Fleire var heldig å få oppleve dette mangfaldet, anten gjennom metodikkundervising der mellom anna musikk frå ulike  verdsdelar vart delt, livsdannande songundervising eller erfaringar frå  det musikkterapeutiske arbeidet som del av praksisundervisinga.

Grete var ein pioner innan musikkterapien på mange måtar, både gjennom det å bringe folkemusikk gjennom ulike generasjonar saman på den vesle plassen Hyen, men og ved å vera blant dei fyrste som danna demenskor i Noreg. Seinare flytta Grete til Voss og jobba innan psykisk helsefeltet for born og unge, noko ho formidla glimrande i bokkapitelet «Unge jenter, musikklytting og psykisk helsevern.

Musikalsk var Grete allsidig, med ein særleg forkjærleik for viser og jazz. Frå oppveksten i Stavanger var det song, særskilt knytt til kor som var dominerande. På Voss stifta ho d’kor, eit damekor med rytmisk musikk på repertoaret. Eit av prosjekta til koret var «Voggesongar undervegs», eit integreringstiltak for framandspråklege kvinner. Grete inviterte innvandrarkvinner på Voss til å synge voggesongar frå landet sitt i saman med koret. Prosjektet vart avslutta i januar 2018 med to konserter i fullsatt kulturhus. Også dette var pinoerarbeid som inspirerte, mellom anna til prosjektet «Voggesanger fra alle land» i Askim.

Grete fekk i vaksen alder levd ut nokre av sine musikalske drøymar gjennom det tilfeldige møtet med den kubansk-amerikanske stjernepianisten Aruán Ortiz, etter ein konsert med Don Byron Quartet på Voss Jazzklubb. Nokre tonar formidla gjennom ein mobiltelefon førte Grete ut i den store verda til New York og eit stjernelag av musikarar, noko som resulterte i dei kritikarroste platene «My songs» i 2016 og «Beyond stories» i 2021. Dei som var på den femte norske konferansen i musikkterapi på Fana Folkehøgskole i 2018 fekk ein smakebit av debutplata til Grete, då ho framførte «I wanna dance» på jammen til alle si store begeistring. Men det var ikkje berre innan musikk Grete fekk brukt talentet sitt. Også draumen som klesdesigner fekk ho realisert, med sin eigen kleskolleksjon Lilje.

Grete vert av vener skildra som modig, fargerik, allsidig og meir som ei lærebok i det å vera til stades i dagen og å leva ut draumane sine. At Grete beheldt draumane og motet også etter at ho vart sjuk fekk me erfare då me besøkte ho på Nordås ReHabiliteringsklinikk i Bergen i februar. Ho fortalte at ho ikkje hadde sunge på kring eitt år, men Grete fann raskt tilbake til musikkgleda då me byrja å spele i saman. Etter eit par øvingar holdt ho konsert for pasientar og tilsette på klinikken. Ein song som betydde mykje for Grete på denne tida var «Vår beste dag» med Erik Bye. Me hadde gode samtalar med Grete om korleis ho brukte musikk i rehabliteringa. Etter at Grete kom tilbake på Voss Sjukeheim øvde me på repertoar til studioinnspeling og konsert i juni. Me var også invitert i 66-årsfeiringa hennar, som ho hadde planlagt å ha heime i leilegheita si på Voss. Songen ho ville me skulle synge på festen var «Når man blir 66 først da tar livet til». Grete hadde livsglede og framtidsplanar til siste slutt.

Me minnast Grete som ein unik lærar, musikkterapeut og musikar. Men like sterkt er minnet av den kloke, livsglade, og hjartegode personen med den smittande latteren. Våre varmaste  tankar går til familien og dei næraste.

Lasse Tuastad og Øystein Lydvo, på vegne av musikkterapeutar frå utdanninga på Sandane.

(Trykk her om for å gå til Brynjulf Stige og Mette Kleives minneord)

Minneord om Grete Skarpeid

Av Brynjulf Stige og Mette Kleive

Vi saknar Grete Skarpeid, som etter ei tids sjukdom gjekk frå oss den 19. mai 2023, 66 år gamal. Det var så alt for tidleg. Grete rakk altså ikkje å fylle 70 år, men hadde likevel eit svært innhaldsrikt liv bak seg. Så var ho også ein meir enn vanleg levande og engasjert person.

Stille, stille, stille. Slik er det no. Dette er også tittelen på ein av dei vakre songane Grete skreiv og fekk gitt ut dei siste åra ho levde. Etter mange år som dyktig logoped og musikkterapeut i barne- og ungdomspsykiatrien på Voss, fekk ho ei uventa og vakker karriere som artist. Denne vendinga sprang ut av ein samtale med ein kjend amerikansk-kubansk pianist, Aruan Ortiz, etter ein konsert på Vossajazz. På ein benk utanfor konsertlokalet kom dei i prat om musikk. Han spurde om ho song, og Grete spurde om han ville lytte til nokre songar ho hadde laga. På telefonen. Det resulterte i to turnear på andre sida av Atlanteren og cd-ar med topp vurderingar i prestisjetunge tidsskrift, både i USA og her heime. Det fortel litt om kven Grete var. Ho hadde mot til å gå inn i det ukjende og ho leverte kvalitet.

I dette korte minneordet skal vi ikkje forsøke å summere opp alt Grete var og fekk gjort. I staden vil vi løfte fram det Grete var og gjorde i den oppbyggingsperioden musikkterapifaget var inne i på 1980- og 1990-talet. Vi gjer det som tidlegare kollegaer av Grete i musikkterapimiljøet på Sandane, som sprang ut frå det sokalla «Gloppen-prosjektet» (1983-1986). Prosjektet var ei nyskaping innan musikkterapifaget og ga rom for å tenkje musikk og nettverksbygging på nye måtar. Det bildet som trer fram når vi tenkjer på Gretes rolle i dette fagmiljøet, gjer oss takknemlege og glade. Grete kom inn i miljøet med stor energi og entusiasme. Som oss andre kom ho rett frå studiet i Oslo, og overgangen til ein jobb i ein liten distriktskommune var stor. Men Grete gjekk inn i arbeidet i det kommunale musikkterapiteamet med stor lærelyst, og ho vart fort ein del av lokalsamfunnet og ein viktig kollega for både musikkterapeutane og for kollegaer frå fleire andre profesjonar.

Grete var så absolutt ein som fanga opp intensjonen i prosjektet, der funksjonsutfordra innbyggjarar fekk høve til å delta i det lokale musikklivet, via til dømes korps og kor og ulike samspeltreff. Då musikkterapistudiet vart etablert på Sandane i 1988, vart ho først ein godt likt praksislærar, dernest ein engasjerande lærar ved studiet. Då miljøet arrangerte den første nordiske musikkterapikonferansen i 1991, var Grete aktiv i arrangementskomiteen. Etter at Nordisk tidsskrift for musikkterapi (Nordic Journal of Music Therapy) vart etablert i 1992, skreiv ho mange bokmeldingar for tidsskriftet i fleire år. Slik kunne vi ha halde fram med å nemne eksempel. Grete var med der det skjedde, og bidrog med innsatsvilje og glød.

I mange år var det Sogn og Fjordane fylkessenter for musikkterapi som vart arbeidsplassen hennar. Vi vil løfte fram denne perioden, då den så tydeleg illustrerer fleire av Grete sine kvalitetar. Ho var kreativ og dristig, og ho gjekk opp nye stiar. Ein kjende seg sett og høyrt i hennar nærleik, anten ein var brukar eller tilsett dei ulike stadane ho arbeidde. Då Grete starta eit seniorkor på Sandane på 1990-talet, med plass til menneske med og utan utfordringar med demens, var dei fleste av oss einige om at dette var nytt og interessant, og framleis i prosjektet si ånd. Men kor mange av oss såg kor framtidsrelevant ein slik idé og praksis var?

Ein liten artikkel Grete publiserte i 1993, med den fine tittelen «Musikken – møtested mellom profesjoner og generasjoner», gjev oss også fine glimt av det ho stod for. Artikkelen skisserer Fylkessenteret for musikkterapi sin funksjon og knyter dette saman med ei beskriving av eit nyskapande samarbeidsprosjekt mellom ein barnehage og eit bufellesskap for eldre menneske. Grete bygde opp dette prosjektet i samarbeid med fylkesmusikargruppa for folkemusikk i Sogn og Fjordane. Det var samarbeid mellom sektorar, mellom profesjonar, mellom generasjonar. Grete likte godt å utfordre etablerte rammer, men ho gjorde det med respekt for tradisjonar og med sensitivitet for kva ulike aktørar kan bidra med i ein samarbeidsprosess.

Du kunne møte Grete som folkemusikar, jazzsongar, artist, bussjåfør, fjellvandrar med fiskestong, kjoledesignar, høgskulelektor, logoped eller musikkterapeut. Det var ein fryd å oppleve henne som pedagog og formidlar, anten som tilhøyrar eller som medundervisar. Ideane myldra. Kreativiteten og engasjementet hennar vil vi aldri gløyme. Og den perlande latteren kling i øyrene!

Det vert aldri heilt stille etter deg Grete, sjølv om det kjennest slik no. Vi heidrar minnet ditt og tar med oss det du lærte og viste oss. Takk for alt. Må du kvile i fred.

Brynjulf Stige og Mette Kleive, 22.05.2023
(Foto: Hans Jørgen Brun)

(Her kan du lese Lasse Tuastad og Øystein Lydvos minneord)

Årsmøtet utsettes

Etter ekstraordinært styremøte har styret i NFMT besluttet at årsmøtet dessverre må utsettes, da de nødvendige sakspapirene ikke foreligger i tide.

Styret informerer så fort som mulig om ny dato.

Bergen Kommune søker musikkterapeut (vikariat)

Fra annonsen:
I Bergen kommune har vi fire pedagogisk-psykologisk Sentre (PPS). Hvert PPS består av tre avdelinger: en avdeling PPT og to pedagogiske fagsentre. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder. Pedagogisk psykologisk senter sør består av avdeling PPT og avdeling pedagogisk fagsenter Fana og pedagogisk fagsenter Ytrebygda. Senteret er en del av Etat for spesialpedagogiske tjenester og ligger fint til ved Skjoldskiftet, med nærhet til blant annet bybane og buss.

Fagsentrene arbeider tett sammen i forhold til kompetanseheving og faglig utvikling, og består engasjerte og dyktige spesialpedagoger, logopeder, musikkterapeut og pedagoger. Pedagogisk fagsenter Ytrebygda og Fana er virksomheter som jobber aktivt med system- og individrettet arbeid i barnehager, både når det gjelder tidlig innsats og kompetanseheving. Det drives kontinuerlig utviklingsarbeid på avdelingene, og alle ansatte er en del av fagteam og ressursteam.

Pedagogisk fagsenter Fana og Ytrebygda har tilsammen 1 ledig 100% stilling i svangerskapsvikariat med oppstart i august 2023 med mulighet for forlengelse.

Les mer og søk her !

Tromsø kommune søker musikkterapeut til Losen Aktiv

Bli vår nye musikkterapeut! 
Vi søker deg som ønsker å gi et godt terapitilbud til mennesker som har utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus. Vi leter etter deg som har et stort engasjement for å bidra til at vi utvikler gode tjenester til innbyggerne i vår kommune. 

Hvem er du? 
Du er en person med særlig interesse og kunnskap om hvordan musikk kan brukes i behandling. Du er raus og inkluderende, og må kunne jobbe oppsøkende for vår brukergruppe. Du brenner for muligheten til å utvikle nye tilbud som kan bidra til at andre kan få en bedre hverdag. Av natur er du nysgjerrig og følger med på nye trender innenfor ditt fag. Du trives med å jobbe lavterskel og tilby musikkaktiviteter og behandling, uten henvisning og ventetid. 

Hvem er vi?  
Aktiv tilbyr aktivitet som behandling gjennom ulike typer aktiviteter og grupper og er organisert under enhet for psykisk helse og rus i Tromsø kommune. Enhet for psykisk helse og rus er en enhet som er nytenkende. Videreutvikling prioriteres for å nå vårt mål om å være en recovery -støttende enhet. Aktivitet som behandling er svært viktig for vår enhet, og styrking av vårt musikkterapitilbud er en viktig del av dette. 

Arbeidsoppgaver

• Behandling, gjennom å tilby musikkaktiviteter i grupper og individuelt med recovery som faglig fundament.

• Legge til rette for helsefremmende musikkaktiviteter.

• Bidra i tverrfaglige behandlingsteam.

• Samarbeid med FACT-team.

• Journalføring ved helsehjelp.

• Bruk av tilbakemeldingsverktøy, Feedback Informed Treatment (FIT).

• Planlegge og gjennomføre aktiviteter i ulike avdelinger med samarbeidspartnere og brukere.

• Aktiviteter på dagtid, samt enkelte ettermiddager og helg ut fra kartlagt behov og muligheter. 

• Delta inn i teamet Aktiv

Søknadsfrist: 22. mai 2023

Ulik trend i søkertall til musikkteraputdanningene

Det ble såvidt satt ny rekord i søkertall til masterutdanningen ved Norgesmusikkhøgskole i 2023. Musikkterapi ved UiB fortsetter en svakt nedadgående trend fra siste fem års høydepunkt i 2020.

56 søkte på 2-årig masterutdanning i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole i 2023.

Det forrige høydepunkt var i 2021, med 51 søkere. Årets søkertall er altså ny rekord i perioden. Tallene svinger mye, og fjorårets søkertall var 26, under halvparten av årets søkertall.

120 søkte på musikkterapi ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2023.

38 hadde ført musikkterapi opp som førstevalg. Med 16 planlagte plasser på sin fem-årige integrerte musikkterapiutdanning, utgjør det 2,4 førstevalg pr studieplass. Søkertall til musikkterapiutdanningen har vært stabile, med en liten nedgang de siste fem årene, med høydepunkt i 2020 på 153 søkere til utdanningen.

Oppdatering med søkertall for musikk og helse til NMH, og grafikk for søkertall til NMH også for musikkterapimaster:

Søknadstall til NMHs årstudium musikk og helse heltid og deltid holder seg stabile, med noe flere deltidssøkere enn heltidssøkere. Heltid musikk og helse hadde 47 søkere i 2023, og er tilbake til nivået fra 2021. Tilvarende for deltid, som i 2023 så 54 søkere, mot 59 i 2021, og her ses en forsiktig oppgang.

Søknadskontoret ved NMH har ikke oppgitt førstevalgsdata.
Publisert 24.04.2023

Oppdatert 14:11

Bokanmeldelse: “Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice”

Musikkterapi og traumearbeid.

Anmeldelse av Trauma-Informed Music Therapy. Theory and Practice, redigert av Laura E. Beer og Jacqueline C. Birnbaum. Routledge 2023, 163 sider.

Anmeldt av Even Ruud.

Antologien Trauma-informed music therapy, theory and practice, redigert av Laura E. Beer, og Jacqueline C. Birnbaum

Utgitt på Routledge. 2023.
Foto: Gaute K. Andersen

Arbeid med mennesker som er utsatt for traumatiske opplevelser hører med til de mest utfordrende oppgaver for musikkterapien. Samtidig vil musikkterapeutene i sin praksis ofte møte mennesker som lever med traumer. Det kan være barn og unge som er utsatt for overgrep eller kvinner som er offer for partnervold og voldtekt som vil ha behov for psykisk helsehjelp.

Men også ved store naturkatastrofer, som ved jordskjelv og i økende grad ødeleggelser som skyldes klimaendringer, er det behov for å sette inn tiltak for å ivareta de berørte. I denne antologien møter vi også fortellinger fra musikkterapeuter som har stilt sin kompetanse til rådighet etter masseskyting, naturkatastrofer, arbeid med ungdom utsatt for traumatisk stress utløst av rasisme, barn med kreft, kvinner utsatt for seksuelle overgrep og partnervold, pasienter i psykisk helsevern, musikere med stressutløst traume eller personer i gruppa LGBTQAI+.

(trykk her for å vite mer om forkortelsen LGBTQAI+) [red.anm]

«Lhbt+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, pluss personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner, queerpersoner/skeive og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Lhbt+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i). Begrepet «personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet» er den mest presise og minst ekskluderende betegnelsen for denne gruppen.» bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/

Alt i alt handler det om mennesker som har blitt påført skade i løpet av livet, noe som har satt spor i kropp og sinn og gitt seg utslag i en lang rekke symptomer. Å arbeide traume-informert betyr å ta utgangspunkt i og hensyn til at vi står overfor mennesker som er skadet og med rotfestede avleiringer i kropp og psyke.

Resiliens

De første kapitlene i antologien skisserer noen teoretiske rammer for et traumeinformert arbeid. Det handler i første rekke om å forstå hva et traume er, og hva det innebærer for psykisk helse. Vi får vite noe om hvordan traumatiske hendelser påvirker deler av hjernen og hvordan langtidsvirkninger oppstår i form av en rekke negative emosjonelle og kognitive reaksjoner. Å bygge resiliens framføres som en hovedmålsetting for musikkterapien. Vi får beskrevet flere modeller for traumeinformert arbeid. Først og fremst handler det om å etablere en trygg situasjon. Deretter arbeid med minne og sorgarbeid, og til slutt handler det om å gjenoppta kontakt med fellesskapet.

Blant de mange modellene som foreslås finnes det flere felles arbeidsprinsipper. Foruten at trygghet og tillitt er grunnleggende forutsetninger for traumearbeidet, og sentrale målsettinger for musikkterapien, inngår også minnearbeid, empowerment, gjenopprettelse av sosiale relasjoner, selvregulering, styrking av selvfølelse og opplevelse av kontroll.

Det er vel særlig ved det første trinnet i dette resiliensarbeidet musikkterapeuter har mye å tilføre, her hvor det handler om å skape trygghet, sikkert og kontinuitet i relasjoner. Jeg vil mene med forfatterne at når det handler om å bearbeide alvorlige traumer, vil det kreve spesialkompetanse, erfaring eller videreutdanning. Fare for å skape retraumatisering vil alltid være til stede, og musikk er et potensielt sterkt emosjonelt virkemiddel som lett kan utløse minner man har forsøkt å holde på avstand.

Å bygge motstandskraft, resiliens, er med i flere artikler. En viktig observasjon er at resiliens ikke bare må oppfattes som en individuell kompetanse eller ressurs. Resiliens, på samme måte som empowerment, må også forstås på samfunnsnivå, som den støtte og de ressurser som kan finnes i en familie, blant venner, i nabolaget eller på system- eller institusjonsnivå.

Traumer

Nå kan det se ut som om traume oppfattes noe forskjellig, eller at traumer kan ha mer eller mindre alvorlige konsekvenser. Traume er definert av den amerikanske psykologforeningen (APA) som: «an emotional response to a terrible event like an accident, rape or natural disaster. Immediately after the event, shock or denial are typical. Longer term reactions include unpredictable emotions, flashbacks, strained relationships and even physical symptoms like headaches or nausea». Artiklene gir eksempler på traumer av ulike karakter og dybde.

Noen artikler utmerker seg ved å gå mer i dybden av traumearbeidet, noe som er nærliggende når man arbeider individuelt. Det gjelder særlig Andrew Rossettis arbeid som handler om å forberede pasienter som skal gjennomgå stråleterapi i forbindelse med kreftbehandling. Mange har angst knyttet til en behandling som kan innebære å ligge stille inne i en maskin. Rossetti har utviklet en metode hvor han bruker musikk og verbal terapi for å forberede pasientene. Han bruker i tillegg kunnskap fra nevropsykologien, det vil si polyvagal teori, til å underbygge prosedyren. En artikkel som demonstrerer Diane Austins Vocal Psychotherapy, tar oss også med i et dyperegående traumearbeid basert på utforsking av stemmen i kombinasjon med verbal psykoterapi.

Kulturell ydmykhet

Noe som synes å ha blitt framtredende i nyere musikkterapeutisk litteratur er en økende refleksivitet i forhold til temaer som kulturelle forskjeller, makt, kjønn, språk, m.m. «Kulturell ydmykhet» (cultural humility) innføres som en god reflekterende term i et av kapitlene. Dette følges opp med en kritikk av traumeinformert arbeid hvor det tas for gitt at musikk og musikkterapi er et trygt og sikkert rom som man ikke behøver å problematisere. Det advares mot en «tatt-for gitt» holdning, især der hvor brukerne av musikkterapi tilhører andre klasser, etniske eller sosiokulturelle grupper enn terapeuten. Mulighetene for å overse strukturell diskriminering og vold som følge av undertrykkelse, arven etter og spor fra tidligere (og pågående) kolonialisering, kan dukke opp i terapitimene og skape utrygghet.

Naturkatastrofer

En artikkel om traumeinformert arbeid ved større katastrofer minner oss om at en rekke betingelser må være til stede før man begir seg ut i slikt arbeid.  Kulturell kompetanse, støtte, god organisering, samarbeid osv. er nødvendig for å nå fram med sine tjenester. Det advares mot såkalt «drive by» førstehjelp, der hvor det ytes hjelp i forbifarten og hvor hjelperne forsvinner etter kort tid.  Musikkterapeutiske prosjekter bør være integrert i den lokale kulturen og de bør ha langsiktige målsettinger og tilby tiltak over tid. Kollegastøtte og egenomsorg er viktige elementer. Her gis også et eksempel fra musikkterapi etter jordskjelvet i Chile i 2010.

Arbeidsformer og -prinsipper

Mange av artiklene beveger seg på et generelt nivå med hensyn til arbeidsformer. Unntak finnes, for eksempel i en artikkel om barn som har vært rammet av naturkatastrofer. Her er gitt konkrete eksempler på målsettinger og arbeidsformer, i tillegg til en rekke didaktiske påminnelser knyttet til dette spesielle arbeidet – som for øvrig minner oss på hvordan de klimaendringer som skjer rundt oss også påvirker musikkterapien. Andre artikler har konkrete anvisninger for hvordan bygge opp et terapiforløp, og skisserer sentrale prinsipper for informert traumeterapi. Alle artiklene har illustrerende vignetter fra praksis. Alt i alt gir disse 16 korte artiklene et godt innblikk i hvordan musikkterapeuter forstår og arbeider med traumer.

Noen endringsmekanismer

Etter de innledende mer teoretiske kapitler, følger artikler om musikkterapeutisk arbeid med barn og unge, deretter en grupper artikler om traumeinformert arbeid med voksne. I en oppsummerende teoretisk artikkel om hva som kan være mulige forklaringer på hvorfor og hvordan musikkterapien kan føre til endringsprosesser, peker Moshe Bensimon på fem momenter relatert til bedring.

1. .Jeg har nevnt polyvagal teori, som kan knyttes opp mot betydningen av den avspenning som musikkterapeuten kan iverksette hos deltakerne gjennom musikalske virkemidler. Om vi knytter dette opp mot toleransevindumodellen, ser vi at valg av musikk og det å skape trygghet kan bidra til kroppslig avlæring av utilsiktede stressreaksjoner.

2. En lekende holdning (playfulness) og praksis kan fremme kreativitet, nysgjerrighet, positive følelser, humor og spontanitet – og åpne et mulighetsrom for utforsking av egen sårbarhet.

3. Musikken gir også mulighet for å uttrykke og erfare følelser uten å koble til ord eller språk. Bensimon knytter seg her til Patrik Juslins begrep om «super-ekspressive emosjoner», som viser til at musikk kan gi mening som er mer intens enn hva ord kan uttrykke. Dessuten medfører musikk ofte en form for «emosjonell smitte» som er en viktig komponent i Juslins forståelse av mekanismer bak musikkens evne til å utløse følelser.

4. Å oppnå selvkontroll er også svært viktig når egne traumer skal bearbeides.

5. Et fjerde forhold som kan forklare hvorfor musikkterapi bidrar i endringsprosesser handler om en form for mellommenneskelig synkronisering. Traumer kan medføre ensomhet, fremmedgjøring og følelse av atskilthet fra samfunnet. Mange stenger av for et sosialt engasjement som kunne ha vært kilde til trøst og regulering. Musikkgruppa gir muligheter for å skape gode opplevelser av fellesskap, for eksempel gjennom arbeid med trommer og rytmisk samspill, samsang eller ulike former for improvisasjon.

Traume-informert litteratur

Musikkterapeut Julie Sutton har skrevet forordet til denne boka som her sterkt anbefales. Sutton redigerte selv i 2002 antologien Music, Music Therapy and Trauma – International Perspectives. Med disse bøkene har vi fått to gode tilskudd til musikkterapilitteraturen på et sentralt og spesialisert felt.  Denne typen antologier viser også den sterke profesjonaliteten som dagens internasjonale musikkterapi har oppnådd.

Even Ruud

Publisert 16.04.2023

REACHING OUT TO QUALIFIED MUSIC THERAPISTS

Louis Martin, studerer musikkterapi ved University of the West of England, og søker 6-10 musikkterapeuter til å delta i videointervju:

Hi all. My name is Louis Martin, and I'm a final year music therapist trainee at the University of the West of England in the UK, conducting research for my dissertation project about music therapists' perceptions of the theory of 'flow' as applied to clinical practice.

I am looking for 6-10 qualified music therapists to participate in online video interviews lasting around an hour, taking place from March to June 2023.

The aim of the research is to gain further understanding of qualified music therapists' perceptions of 'flow' states, and its potential relevance to your work with clients. It will explore music therapists' personal experiences of 'flow' at work and otherwise, and if and how it has an effect on their relationship with their clients. It will also explore their observations of clients in flow, the conditions which led to 'flow' states, and the potential relationship between 'flow' states and therapeutic goals, if indeed there is one.

Interviews will be anonymized and analysed using qualitative methods.

To express your interest in taking part, or to find out more information, please contact Louis Martin at louis2.martin@live.uwe.ac.uk 

Please feel free to share this information with any other music therapists you know, who you think might want to get involved! 

https://positivepsychology.com/what-is-flow/

https://www.berkeleywellbeing.com/flow-state.html

Holmen skole (Oslo) søker musikkterapeut til sin spesialavdeling

Holmen skole søker musikkterapeut til sin spesialavdeling. Stillingen er et vikariat fra 01.08.23 til 31.03.24, med mulighet for forlengelse

Holmen skole er en barneskole i Vestre Aker bydel. Vi er så heldige å ha en spesialavdeling for elever med autismespekterforstyrrelser og store sammensatte funksjonsvansker. Avdelingen heter Holmen PLUSS. Navnet er valgt fordi avdelingen tilfører skolen noe ekstra, både i form av mangfold og solid fagkompetanse. Nå trenger vi en musikkterapeut til Holmen PLUSS.

I tillegg til elevene, er de ansatte vår viktigste ressurs. På Holmen PLUSS vil du møte ansatte i alle aldre, med ulik erfaringsbakgrunn og med god kjønnsblanding. Det er en sosial og engasjert personalgruppe, som sammen er med på å gjøre Holmen PLUSS til et godt sted å være.
Vår visjon er; Holmen skole – vi strekker oss lenger. Verdiene som skal prege hele skolesamfunnet er raus, robust og utforskende.

Nå søker vi etter en dyktig og engasjert musikkterapeut som har interesse for og erfaring fra arbeid med barn med spesielle behov. Som musikkterapeut vil du jobbe i team med flere pedagoger og ha kontaktlæreransvar for en til to elever. Du vil ha ansvar for å gjennomføre og evaluere musikkterapi individuelt og i ulike grupper, i tett samarbeid en annen musikkterapeut. Arbeidstiden vil være konsentrert rundt elevenes skoleår. Det betyr at deler av arbeidstiden, i tillegg til å følge elevene i skoledagen, vil innebære møter og planlegging sammen med pedagogene. For å sikre helhetlig ivaretakelse av elevene, og i tillegg gi tilbud om musikkaktiviteter også utenfor skoletid, vil noe av arbeidstiden være i AKS. 

Er du tålmodig, engasjert, nysgjerrig og glad i barn? Liker du å dele din musiske kompetanse med barn som trenger særskilt tilrettelegging? Trives du med å samarbeide med andre og setter pris andres kompetanse?  Da oppfordrer vi deg til å søke jobb som musikkterapeut hos oss.

Søknadsfrist: 17.04.2023

Bergen kommune søker musikkterapeuter

Bergen kulturskole er et inkluderende og mangfoldig læringssted som fremmer glede og utfoldelse og et vidt spekter av kreative og kunstneriske opplevelser. Kulturskolens administrasjon er i Strømgaten, men undervisningen er desentralisert. Vi er til stede på over 40 grunnskoler/undervisningssteder rundt om i Bergen. 

Herved utlyses:
Ved Bergen Musikkterapisenter vil det bli ledig følgende stillinger som musikkterapeut/kulturskolelærer innen musikkterapi:
Faste stillinger og vikariater; til sammen inntil 186%. Fra 01.08.2023 til medio april 2024 med mulig forlengelse til 31.07.2024.
(antall stillinger og stillingsprosent er for øyeblikket usikkert. Det blir derfor nødvendigvis ikke 50 % som det står i nøkkelinformasjonen).

Arbeidsoppgaver

Arbeidsoppgavene ved Bergen Musikkterapisenter innebærer salg av musikkterapitjenester og veiledning til blant annet barnehage, skole, frivillige lag og institusjoner innen psykiatri, pleie og omsorg og dagsentertjenesten for utviklingshemmede. I tillegg gis det musikkterapi til elever og grupper i kulturskolen.

Det er også knyttet administrative oppgaver til stillingen som administrering av timeplaner, kommunikasjon og kontraktsinngåelse med kunder. Det er ønskelig at den som tilsettes har en aktiv holdning til å fremme bruk og salg av musikkterapitjenester.  Bergen Musikkterapisenter består av 6 ansatte som jobber tett sammen i team. Gode samarbeidsevner er et krav. Menn oppfordres til å søke.  Det er ikke nødvendig å disponere bil, men er det behov for førerkort for å kunne gjennomføre noen av arbeidsdagene.

Søknadsfrist: 12.04.2023

Askøy kommune søker musikkterapeut 100 % vikariat

Ønsker du en fleksibel og variert arbeidshverdag? Da er dette muligheten for deg.

Vi søker etter en positiv og faglig engasjert musikkterapeut i 100 % vikariat til vårt FACT Ung team.

Origo Askøy - livsmestring, psykisk helse og rus, tilbyr hjelp til innbyggere i alle aldre. Vi jobber med hjelp til de som sliter med psykiske helseplager, rus, utfordringer i foreldrerollen, m.m. Vi tilbyr oppfølging individuelt og i gruppe, jobber tverrfaglig, deltar i systemarbeid i kommunen og mye annet. Origo Askøy består av to avdelinger, en for barn/unge, og en for voksne/eldre. Denne stillingen er knyttet til vårt FACT Ung-team som er organisert under avdeling barn og unge.

FACT Ung teamet i Askøy kommune ble opprettet september 2021 og består av fagpersoner med bred erfaring innen psykisk helsearbeid med barn, unge og voksne, familie- og rusarbeid og forebyggende arbeid og inkludering. Vi tilbyr hjelp til barn og unge mellom 12 – 25 år og deres familier.

Teamet er tverrfaglig sammensatt og består av familieveileder, IPS jobbspesialist, erfaringskonsulent, barnevernspedagog, musikkterapeut, pedagog, spesialsykepleier, psykolog og vernepleier. Vi samarbeider tett med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Øyane) og Avdeling for rusmedisin (AFR) og samarbeider også tett med DPS. Vi jobber helhetlig og fleksibelt med støtte og behandling til ungdom/unge voksne med moderate til alvorlige utfordringer på flere livsområder, for eksempel psykisk helse, rus, skole, arbeid, fritid, sosialt, samspill i familie.

I FACT Ung vil du få mulighet til å arbeide kreativt og fleksibelt. Vi er arenafleksible, noe som gir mulighet for å jobbe ute i feltet om ønskelig.

Søknadsfrist: 30.04.2023

Trondheim kulturskole søker musikkterapeut

Ved Trondheim kulturskole er det fra 1. august 2023 ledig en fast 80 prosent stilling som musikkterapeut.

Søknadsfrist: 10.04.2023

Kulturskolen søker med dette etter dyktige fagpersoner som kan være med og skape et helhetlig tilbud for elever med behov for spesiell tilrettelegging.

Trondheim kulturskole er en av landets største kulturskoler, og tilbyr et rikholdig tilbud innenfor musikk, scenekunst og visuell kunst.

Arbeidsoppgaver
Som musikkterapeut i Trondheim kulturskole vi du få mulighet til å videreutvikle og forme stillingen din. Deler av stillingen brukes i dag til å videreutvikle tilbudet vårt i samarbeid med kolleger og ledelsen. Resten består av tilrettelagt musikkundervisning. På sikt vil hele stillingen bli en ren undervisningsstilling. 

• Være med og bygge opp et helhetlig og tverrfaglig kulturskoletilbud for elever med behov for spesiell tilrettelegging

• Undervise elever med behov for spesiell tilrettelegging i kulturskolen, grunnskoler og barnehager i Trondheim kommune, i grupper og individuelt

• Arbeide med rekruttering og nettverksbygging med skoler, barnehager og andre enheter/ organisasjoner.

• Veilede og støtte det øvrige personalet i kulturskolen/grunnskolene i det pedagogiske/metodiske arbeidet

• Arbeide i team og selvstendig

• Tilrettelegge for godt samarbeid med foresatte

• Dele kunnskap om barns læring og utvikling, og bidra til kompetanseheving i kulturskolen

• Delta i utviklingen av et inkluderende og raust arbeidsmiljø

Årsmøte 2023

Styret i Norsk Forening For Musikkterapi kaller inn til årsmøte, 23. mai 2023 kl 18.00 - 19.30.

Vi ønsker deltakelse fra hele landet og gjennomfører derfor årsmøte digitalt. Saksliste og saksdokumenter sendes ut senest 2 uker før årsmøte. Sett av dagen og lagre link til Zoom i kalenderen allerede nå.

Har du saker til årsmøte:
Send inn forslag til saker for årsmøtet innen 21. april til info@musikkterapi.no.

Lenke til årsmøte:
https://norgesmusikkhogskole.zoom.us/j/65270823351?pwd=SiszSWVyaEpHUzNnaXoxUUtFNndkQT09

Velkommen!

Med hilsen
Styret i Norsk Forening For Musikkterapi

Vil du starte et kor for personer med rusproblematikk?

Eikaklinikken ønsker å etablere et kor som et fritidstilbud for personer med rusproblematikk. Målet er økt livskvalitet for pasientene. Vi har en frivillig dirigent med bakgrunn fra musikkterapi, men vi trenger en korleder som kan ta ledelsen. Gjerne med bakgrunn fra musikkterapi.

Vi ser for oss øving en gang i uken i våre lokaler i Kværnerveien. I første omgang vil det være et prøveprosjekt over 3-6 mnd da vi bare har 120.000 kroner å bruke på tiltaket i år, men vi kan søke om mer midler dersom det blir en suksess.

Hjemmeside: Eikaklinikken.no

Les også sak om Eikaklinikken er forresten på Nrk i dag:  https://www.nrk.no/urix/rusfri-etter-35-ar-1.16337299 

Lønn etter avtale
Tiltedelse snarest

Kontakt:
Ina Roll Spinnangr, daglig leder
Mobil: 40067989 
ina.roll@rusreform.no

Bjørnholt vgs AFTO-P, Oslo kommune, Utdanningsetaten, søker musikkterapeut

Bjørnholt videregående skole er en skole hvor vi har fokus på å se mulighetene som bor i alle elever. Vi motiverer elevene ved å gjøre undervisningen relevant for elevenes egne erfaringer og til livet utenfor skolen.
Skoleåret 2022/23 har skolen ca. 550 elever. Vi tilbyr følgende utdanningsprogram: Studiespesialisering, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Elektrofag, Dronefag, International Baccalaureate, samt OT og avdeling for tilrettelagt opplæring.

Vi på Bjørnholt videregående skole har høyt fokus på skole- og læringsmiljø for våre elever, sett i sammenheng med relasjons- og klasseledelse. Vi ønsker deg som vil være med på å styrke vårt arbeid rundt dette!

Arbeidsoppgaver

Opplæring av elever med stort behov for tilrettelegging.
Utarbeide og følge opp IOP og halvårs- og årsvurderinger.
Skrive pedagogiske rapporter.
Lage halvårsplaner, øktplaner, dagsplaner og tilpasset undervisningsopplegg for skole og AKS. 
Kontaktlærerfunksjon.
Tett samarbeid med foresatte og eksternt hjelpeapparat.
Tett samarbeid med miljøarbeidere, miljøterapeuter, skoleassistenter, baseleder og avdelingsleder. 
Veilede andre ansatte både i konkrete situasjoner og generell veiledning i forhold til elevgruppa.
Kollegaveiledning.

Musikkterapeut 100% fast stilling.

Søknadsfrist: 21.03.2023