NFMT sitt innspill til NOU 2025:7

Et ekspertutvalg, leder av professor Sigrid Røyseng ved Norges Musikkhøgskole, har levert fra seg NOU 2025:7. Utredningen tar for seg en helhetlig gjennomgang av det norske musikklivet og omhandler alt fra institusjoner, utdanning og frivillighet til sjangermangfold, skapere og virkemiddelapparatet. Rapporten gir anbefalinger for hvordan norsk musikkliv kan formes i fremtiden og er for tiden ute på høring.

Flere av tiltakene som omtales i utredningen omhandler helse og musikkterapi. NFMT har sendt inn et innspill, som har blitt utarbeidet av styret og basert på innspill fra Fagstrategisk utvalg og samarbeidsorganisasjoner.

Les hele NFMT sitt innspill her:

NORSK FORENING FOR MUSIKKTERAPI SITT INNSPILL TIL NOU 2025:7

Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025:7 Musikklandet. NFMT er en interesseorganisasjon som arbeider for å fremme forståelsen av musikkterapi og etablering av musikkterapeutisk praksis i Norge.

NFMT koordinerer samarbeidet mellom aktørene som er involvert i utviklingen av musikkterapipraksis i Norge – NFMT, fagforeningen Creo, Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Bergen og Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi. Vi oppfordrer derfor departementet til å ta kontakt med NFMT for videre dialog rundt styrking av musikkterapeutisk praksis.

Kontaktinfo: info@musikkterapi.no

Overordnet
NFMT mener at utvalget har svart godt på mandatet, og presentert en rekke tiltak som vil styrke musikkpolitikken og musikkens plass i samfunnet. En av hovedutfordringene som utvalget peker på, og som NFMT også ser i utviklingen av musikkterapeutiske praksiser, er behovet for bedre koordinering og samhandling mellom ulike sektorer og departementer når det kommer til musikk- og kulturpolitikk. En rekke av tiltakene som foreslås i NOU-en må realiseres av andre departement enn Kultur- og likestillingsdepartementet. NFMT sin tydeligste oppfordring er derfor at det i oppfølgingen av NOU-en etableres en samarbeidsgruppe på tvers av departementene som kan sikre at de foreslåtte tiltakene tas videre. En sterkere samhandling mellom departementene vil være en forutsetning for å realisere tiltakene som vi diskuterer under.

NFMT mener:

• NOU-en må følges opp av en samarbeidsgruppe på tvers av departementene, for å sikre bedre koordinering av musikkpolitikken.

Tiltakene innunder delkapittel 4.8 Musikk som helse

NFMT er positive til samtlige tiltak som foreslås innunder delkapittel 4.8. Vi vil spesielt trekke frem tiltaket om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse med søkbare midler til kommuner som vil lage helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. En slik ordning vil være spesielt verdifull for å styrke helhetlige kommunale tilbud, hvor musikk og kultur kan ses i sammenheng med oppvekst- og helsetjenester. Vi støtter utvalgets forslag om at Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi kan administrere en slik ordning.

Samtidig vil vi anbefale at enkelte av tiltakene spisses eller endres for å bedre treffe målene som utvalget fastsetter. Vi vil kommentere tre av utvalgets anbefalinger:

«Opprette musikkterapiutdanning i Nord-Norge, Tromsø»
NFMT støtter utvalgets vurdering om at plasseringen av musikkterapiutdanningene har ledet til en skjevfordeling i antall musikkterapitjenester. I dag er det to utdanninger – i Oslo og Bergen – og de tilgjengelige musikkterapitilbudene er i stor grad sentrert rundt disse byene. Dette henger sammen med at musikkterapimiljøet er i en etableringsfase, hvor utdanningsinstitusjonene bidrar til å etablere nye arbeidsplasser, samt at mange stillinger etableres gjennom nettverk og bekjentskap.

Utvalget argumenterer godt for at en tredje musikkterapiutdanning bør legges til Tromsø. NFMT vil likevel trekke frem at det er tilsvarende gode argumenter for at det opprettes musikkterapiutdanninger i andre deler av landet. Både ved NTNU i Trondheim og Ansgar høyskole/UiA i Kristiansand er det allerede etablert studietilbud som kan videreutvikles til musikkterapiutdanninger. Ved disse institusjonene er det også flere fagpersoner som har tett tilknytning til musikkterapimiljøet.  

NFMT vil derfor understreke at det er aktuelt å utvikle musikkterapiutdanninger i flere deler av landet, og at man i arbeid med oppfølging av NOU-en ikke bør låse seg til at en eventuell tredje utdanningen må etableres i Tromsø.

NFMT mener:

• Flere musikkterapiutdanninger vil bidra til en viktig geografisk spredning av musikkterapeutiske tilbud. Ansgar høyskole/UiA, NTNU og UiT er alle aktuelle institusjoner for etablering av ny musikkterapiutdanning.

«Opprettet tilskuddsordning for demenskor» og «Etablere prosjektmidler som stimulerer til initiativ og økt gründerskap med utgangspunkt i musikk som helseressurs»
NFMT omtaler disse forslagene sammen, da begge omhandler tilskuddsordninger som er foreslått underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Utvalget viser til den positive utviklingen med etablering av flere demenskor som blant annet har kommet som en konsekvens av populariteten rundt TV-serien Demenskoret. Det vises til at mange opprettede kor har uforutsigbar finansiering, og driftes av ildsjeler og frivillige. Det foreslås derfor at det opprettes en tilskuddsordning for demenskor innunder Helse- og omsorgsdepartementet.

NFMT er ikke negative til en slik ordning, men mener likevel at et mer bærekraftig tiltak for å sikre flere demenskor vil være å ansette flere musikkterapeuter, enten i omsorgstjenester eller i kommunen. En fast ansatt musikkterapeut vil kunne drifte og lede et tilbud over lengre tid, og etablere langvarige samarbeid med frivillige, samt eventuelt søke ekstra midler til drift ved behov.

Det er også verdt å understreke at demenskor er én måte for å jobbe med grupper og musikk. Musikkterapeuter har også gode erfaringer med – for å nevne noen eksempler – korpstilbud for mennesker med funksjonsvariasjoner, band-tilbud for ungdom som er under barnevernets omsorg, samt konsertserier for personer som er tilknyttet tilbud innenfor psykisk helse, rus- og/eller kriminalomsorgen. På samme måte som demenskor, så driftes slike tilbud ofte i et samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, og det er også her behov for en mer forutsigbar finansering.

NFMT mener derfor at en eventuell nasjonal tilskuddsordning for gruppebaserte, helserettede musikktiltak bør ha et bredt fokus, og ikke kun tilknyttes demenskor. Videre, så bør det være krav til egenfinansiering av tilbudet etter tilskuddsperioden, slik det er for eksempelvis Helsedirektoratets tilskuddsmidler for etablering av FACT/FACT-ung. Dette for å forhindre at tilskuddsordningen bidrar til nettopp den uforutsigbarheten rundt midlertidig finansiering av tilbud som utvalget problematiserer.

NFMT mener:

• For å gjøre gruppebaserte musikkterapirelaterte tilbud (som demenskor) mer bærekraftige og forutsigbare, så bør det først og fremst ansettes flere musikkterapeuter i aktuelle tjenester. En nasjonal tilskuddsordning kan bidra til opprettelse av flere tiltak, men bør inneholde krav om egenfinansiering etter endt tilskuddsperiode.

Utfordringer og muligheter som ikke dekkes i NOU-en

Til slutt ønsker vi å trekke frem noen utfordringer og muligheter rundt utviklingen av musikkterapeutisk praksis som ikke dekkes i NOU-en, men som vi mener er mer kritiske enn de foreslåtte tiltakene når det kommer til å sikre musikkterapeutiske tilbud til flere brukere.

Behovet for autorisasjon

I dag jobber det musikkterapeuter med mennesker i sårbare situasjoner på sykehus, innen psykisk helse, rusomsorg, barnevernstjenester m.m. Likevel er musikkterapeut ikke en beskyttet tittel, med krav om utdanning. NFMT, sammen med Creo, må stadig kontakte institusjoner og organisasjoner som har utlyst en musikkterapeutstilling, og be dem om å ta stilling til hvor vidt søkerne har mastergrad som musikkterapeut. For at en musikkterapistudent skal kunne oppnå mastergraden, så må de gjennom perioder med praksisopplæring hvor de blir skikkethetsvurdert. Vi kan ikke sikre at personer uten denne utdanningen vil kunne tilby forsvarlige tjenester overfor mennesker i sårbare situasjoner.

NFMT har, i samarbeid med andre aktører i feltet, tidligere søkt om autorisasjon, men fått avslag. Vi erfarer at Helsedirektoratet fører en uhensiktsmessig streng linje når det kommer til søknader om autorisasjon, og at det ofte må politisk involvering til for at direktoratet godkjenner en søknad.

Mangelen på autorisasjon skaper store utfordringer for musikkterapeuter i helsevesenet, da musikkterapeuter ikke regnes som helsepersonell. Dette skaper hindre for videre utvikling av stillinger og musikkterapi som profesjon, hvilket går utover mulighetene for å etablere flere musikkterapitilbud til brukere av helsetjenester. 

NFMT mener:

• For å sikre kvaliteten av musikkterapeutiske tilbud, så bør musikkterapeut bli en beskyttet tittel, med krav om mastergradsutdanning (eller tilsvarende godkjent utdanning).

Krav til kompetanse for ansettelse i skoleverket

På samme måte som at regelverket rundt autorisasjon skaper hindre for videreutvikling av musikkterapi i helsetjenester, så opplever mange musikkterapeuter at regelverket for ansettelser i skolen gjør at ledere enten kutter i stillinger eller nøler med å ansette musikkterapeuter. I dag arbeider det mange musikkterapeuter i skoleverket, men ofte med andre stillingstitler enn «musikkterapeut», og noen ganger med lønn som ligger vesentlig under andre stillinger med krav om mastergrad. Årsaken til dette ligger i at opplæringsloven setter krav om pedagogisk kompetanse for ansettelse som lærer, og at kun lærere kan tildeles enkelte oppgaver.

Musikkterapiutdanningene gir ikke pedagogisk kompetanse i seg selv, og det er heller ikke et mål at utdanningene skal gjøre det, da musikkterapeuter skal utdannes til å jobbe i en rekke ulike kontekster. I lovverket ligger det riktignok inne et unntak fra kompetansekravet i stillinger som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, som åpner for at musikkterapeuter kan ansettes til denne typen undervisning, men mange skoler har ikke nok elever med krav på individuelt tilrettelagt opplæring til at de kan ansette egne musikkterapeutstillinger for dette arbeidet. Dette går utover barna som nettopp trenger tilrettelegging.

NFMT erfarer stadig at medlemmer forteller om ledere som skulle ønske at de hadde mulighet til å ansette musikkterapeuter, og medlemmer som står i fare for å miste deres stilling fordi ny ledelse tolker lovverket annerledes enn tidligere ledelse. Vi har forståelse for at det er behov for en kvalitetssikring av ansatte som skal arbeide med undervisning, men mener samtidig at lovverket bør tilrettelegge for at det er enklere å ansette personer med høyere utdanning som kan bidra inn i et tverrprofesjonelt fellesskap ved den enkelte skole. Dette vil berike, ikke svekke, undervisningen ved norske skoler.

NFMT mener:

• Opplæringsloven bør åpne for at det unntaksvis kan ansettes personer med høyere utdanning som kan bidra inn i det tverrprofesjonelle fellesskapet ved skolen.

Mangfold og drivere for deltakelse

En rekke av tiltakene som utvalget foreslår retter seg mot å gjøre musikktilbud mer tilgjengelig for flere grupper. NFMT støtter utvalgets forslag på dette området, men savner at musikkterapeutiske tilbud ses i sammenheng med disse målsetningene. Som en aktør som arbeider for å fremme musikkterapeutisk praksis i Norge, så vil vi argumentere for at nettopp tilgjengeliggjøring av musikktilbud er et av områdene hvor musikkterapeuter er spesielt kompetente. Musikkterapeuter jobber i det daglige med å gjøre musikk tilgjengelig for personer som har begrenset adgang til kulturtilbud som er tilpasset deres situasjon.

I det videre arbeidet med oppfølging av NOU-en, vil vi derfor oppfordre departementet til å også se musikkterapitjenester som en del av tiltak som kan gjøre musikk tilgjengelig for flere grupper.

NFMT mener:

• Musikkterapi bidrar til å tilgjengeliggjøre musikk til ulike grupper som i dag faller utenfor de tradisjonelle tilbudene, og en videre utvikling av musikkterapeutisk praksis vil innebære en styrket innsats for å gjøre musikk tilgjengelig for alle – uansett situasjon eller forutsetninger.