Strøymefestivalen Gjenklang 2020

GJENKLANG I HULEN blir til GJENKLANG FRÅ HULEN!

Grunna covid-19 blir GJENKLANG I HULEN 22.-24. oktober 2020 eit lukka arrangement for artistar og spesielt inviterte.

I staden inviterer de deg på strøymefestivalen GJENKLANG FRÅ HULEN 19.-21. november her: www.facebook.com/Gjenklangfestivalen/

Vel møtt!

I sist nummer av Musikkterapi skriver Øystein Lydvo og Bjarte Johansen Gjenklang i Bergen:

Brukermedvirkning gir Gjenklang i Bergen
-Musikkterapikonserter og stigma i psykisk helsefeltet

I bruker-spør-bruker-evalueringen av Bergen Kommune sitt musikkoppfølgingstilbud MOT82 kom det frem at brukerne først og fremst ønsker å fremstå som musikere på scenen, og at mange vegrer seg for å invitere venner på musikkterapikonserter. Med bakgrunn i dette arrangerte musikkterapeutene ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS) og MOT82 navnekonkurranse for å finne nytt navn på Musikkterapifestivalen, og de fikk brukerrepresentant med i festivalkomiteen.

Les hele saken fra Musikkterapi her

The show must go on!

Rockovery lot seg ikke stoppe av Covid-19

 Tekst: Joachim Huby
Bilder: Even Kleppa
Video: Kristian Ulyses Andaur

I år er det 5 år siden konsertarrangementet Rockovery ble arrangert for første gang. Siden den gang har Rockovery vært musikkterapeutenes stolte markering av Verdensdagen for psykisk helse, med konserter i både Oslo, Bergen, Fredrikstad og Hamar. 

Se video og bilder fra konserten i Oslo lenger ned i saken.

Tilpasset seg pandemien
Årets arrangementet sto i fare for å bli avlyst på grunn av den pågående Covid-19 pandemien, men i Oslo og Fredrikstad brettet de opp ermene og leverte to flotte konserter til tross for de utfordrende omstendighetene.

Rockovery:Fredrikstad inviterte til live konsert den 8. oktober på St. Croixhuset i samarbeid med Fredrikstad kino. Et begrenset antall publikummere fikk kjøpe nummererte plasser, og måtte sitte i kohorter med god avstand. På scena stod til sammen over 30 sangere og musikere som leverte en strålende konsert for nærmere hundre entusiastiske publikummere i salen. Musikken hadde et bredt spekter av sjangre fra grungerock via arabisk pop til Amazing grace på kornett.

I Oslo ble årets konsert live-steamet på Youtube den 19. oktober, der kun artistene og arrangørene fikk være tilstede i lokalet. Over 30 musikere deltok, og de som ikke stod på scena fylte rollen som publikum. Stemningen var elektrisk fra begynnelse til slutt, og vi kan melde om både allsang og spontan dans utover kvelden. Innslagene hadde en nerve som vitnet om dyrekjøpte erfaringer og levde liv, men med mye håp i horisonten. Vi fikk høre alt fra sarte gitarballader til Oslo-hyllest, rockegitar og calypso-swing. Rundt 120 følgere fulgte konserten hjemmefra via live-streamen, og mange har sett arrangementet i ettertid. I skrivende stund har konserten nærmere 600 avspillinger på YouTube.

Her kan du se hele sendingen fra Rockovery:Oslo gjennomført på Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen.

Å tørre å være seg selv
To av deltakerne i Oslo fortalte fra scena om betydningen av musikkterapi og det å delta på Rockovery.
Silje Rasmussen Sandnes innledet første sang med å fortelle at musikkterapi har gitt henne det motet hun trenger for å tørre å være seg selv og ta plass.

- Det gir veldig mye motivasjon det å kunne bruke den stemmen jeg har når jeg har vært veldig stille og veldig redd mye av livet. Jeg er heldig å kunne spille med Bettina og å kunne stå på en scene, for her kan jeg skinne og her kan jeg være meg selv. Jeg kan ta plass å vise at her er jeg, sa Silje.

- Det er jeg som er heldig, svarte musikkterapeut Bettina med et smil.

Varg André Holst holdt en engasjerende appell, og fortalte at uansett hvor dårlig dag han har, så har han det alltid bra på musikkterapi.

Varg André Holst

- Når jeg er ferdig med musikkterapitimen tenker jeg bare «yes»! Da er den dagen naila! Fordi jeg har gjort noe bra for meg selv, jeg har fått tankene over på noe annet og fått fri fra kjipe tanker.

Varg appellerte for at flere skal få tilbud om musikkterapi. - Alle bør få den muligheten til å komme på et sted å være den de selv er, avsluttet han. 

Ikke siste gang

Musikkterapeut Hans Petter Solli var initiativtaker til første Rockovery som ble arrangert i Oslo i 2016. Han sier han er stolt og rørt over at Rockovery fortsatt holder koken, og over hvor mye konserten betyr for deltakerne.

-Jeg har snakket med flere som har gledet seg i mange uker til å spille i kveld. De har skrevet sanger, øvd og terpet sammen med musikkterapeuten sin, og endelig skal de få spille for de andre. Jeg synes det er så flott at alle vi som er her i kveld, uansett om vi er brukere, musikkterapeuter eller studenter, kan være jevnbyrdige medspillere som markerer Verdensdagen for psykisk helse med å vise i praksis hvor viktig musikken er for helsa og trivselen vår, sier Solli.

Dette er nok ikke siste gang vi får se Rockovery markere Verdensdagen for psykisk helse. -Når en global pandemi ikke klare å stikke kjepper i hjulene for Rockovery, kan vi være sikre på at dette ikke er siste gang», uttaler Stig Børre Holvik Høydal, som var koordinator for Rockovery:Oslo i år.

Vi kan dermed glede oss til flere Rockovery-arrangementer i flere norske byer i årene som kommer.

View fullsize

View fullsize

View fullsize

Ny fagansvarlig i foreningen

Joachim Huby tar over som fagstrategisk ansvarlig for foreningen i en vikariat fram til sommeren 2021. Joachim har sin musikkterapi utdanning fra NMH der han ble ferdig i 2014. Etter utdanningen jobbet han fire år i den kommunale helsetjenesten for psykisk helse og rus i Fredrikstad kommune. I dag jobber han som pedagog og musikkterapeut i Oslo kulturskolen.

Årsmøte 2020

Årsmøte i NFMT gjennomføres digitalt, grunnet Covid 19, 15. oktober 2020.

Tidspunkt: 18.00

Lenke til årsmøte: https://us02web.zoom.us/j/82146380137
Meeting ID: 821 4638 0137

Sakspapirer:

Saksliste . . .

1. Godkjenning av innkalling og saksliste
   
2. Valg av møteleder, møtereferenter og protokollunderskrivere
   
3. Årsrapport fra styret
   
4. Regnskap for 2019
5. Saker fra styret
   Kontingent
   5. Saker fra styret a. Kontingent
   
6. Handlingsplan 2021
   
7. Foreløpig budsjett 2021
8. Valg
   

Årsrapport fra styret i NFMT 2019 . . .

Leder
Christine Wilhelmsen

Styremedlemmer:
Lena Brennskag Nettum
Benjamin Borgersen Skaug
Monika Overå
Tor Olav Heldal

Vara:
Ingeborg Nebelung (gjenvalg, 1 år)
Simen Krogstie Lagesen (gjenvalg, 1 år)
Ragnhild Øvergaard Sæheim (gjenvalg, 1 år)

Møtevirksomhet
Styret i Norsk Forening For Musikkterapi (NFMT) har i perioden hatt 5 styremøter.

Ansatte
Kristian Ulyses Andaur har i perioden vært daglig leder i 40 prosent stilling.
Ingelill Eide har vært redaktør i 20 prosent stilling
Gisle Fuhr har vært fagansvarlig i 20 prosent stilling

Lokaler
Foreningen har holdt til i lokaler i Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen. Lokalene er romslige og gode muligheter for kurs og annen møtevirksomhet.

Regnskap
NFMT leverte i 2019 et overskudd på 38.720,75 kroner. Ved årsskiftet hadde NFMT 65.977,00 kroner på konto.

Medlemstall
I siste periode sank medlemstallet fra 501 til 492 medlemmer. Årsaken til nedgangen er at medlemmer som gjentatte ganger ikke har betalt kontingent er tatt ut av medlemsregisteret.

Markedsføring og informasjonsvirksomhet
Foreningen har hatt fokus på oppdatering av hjemmesiden og Facebook. Vi ser at bruken av hjemmesiden er økende og vi hadde 34 100 besøk på siden i 2019, en økning fra 26 100 visninger i 2018.

I tillegg har det fagstrategiske utvalget arbeidet med å spre informasjon om musikkterapi, spesielt mot media. Utvalget har fått publisert leserinnlegg og stilt seg tilgjengelig for kommentarer og faglig kompetanse etter henvendelser fra pressen.

Lokallag
NFMT har i perioden opprettet 2 nye lokallag: Østfold og Vestland.

Norsk konferanse i musikkterapi
Vi har i perioden startet arbeidet med Norsk konferanse i musikkterapi i Fredrikstad juni 2020. Organisasjonskomite og vitenskapelig komité er etablert. Sistnevnte ledes av Claire Ghetti. Tema blir «En rød tråd – samstemmighet og mangfold i norsk musikkterapi» og utlysning for bidrag er sendt med frist tidlig i 2020.

Tidsskriftet ”Musikkterapi”
Vi har i perioden utgitt to nummer av Musikkterapi. Ingelill Berger Eide har vært redaktør. Vi har i perioden utviklet en digital plattform for tidsskriftet på musikkterapi.no. Målet er at tidsskriftet i fremtiden vil komme ut i både trykt og digital form. Vi har i 2019 digitalisert alle nummer av musikkterapi. Vi vil vi i løpet av 2020 legge disse ut på ny hjemmeside for tidsskriftet.

Politisk arbeid
Vi har i perioden ansatt Gisle Fuhr som ny fagansvarlig i foreningen. Spesielt har dette gjort at aktiviteten til det fagstrategiske utvalget har økt gjennom perioden.

Det fagstrategiske utvalget har hatt to møter og har jobbet aktivt gjennom hele perioden for å fremme musikkterapi mot pressen, embetsverk og myndigheter på lokalt og nasjonalt plan. Spesielt har utvalget arbeidet opp mot nye retningslinjer for psykosebehandling og rus og innføringen av disse. Vi ser nå at musikkterapi er nevnt i hele 8 av Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer.

Norsk Forening For Musikkterapi har deltatt på høring på Stortinget om opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (samarbeid med Creo – Forbundet for kunst og kultur) og levert innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen.

NFMT har i perioden hatt ansvaret som koordinator for firepartssamarbeidet mellom NFMT, MFO, NMH og UiB. Det har blitt gjennomført ett møte i perioden. Samarbeidet har gjort informasjonsflyten mellom aktørene bedre og en felles forståelse for det det fagpolitiske arbeidet som skal gjennomføres kommende år.

Norsk Forening For Musikkterapi har i 2019 inngått samarbeidsavtale med Sang i eldreomsorgen for å styrke bruken av musikkterapi i prosjektet.

Internasjonalt arbeid
Ingeborg Nebelung har i perioden representert NFMT i European Music Therapy Confederation (EMTC). Nebelung deltok på generalforsamling 24.-26.juni 2019, i Aalborg, Danmark. Nebelung er koordinator for Region North i EMTC, som omfatter de nordiske landene, Baltikum, samt Storbritannia og Irland. Hun er også medlem av styret i EMTC. Vi har i perioden fortsatt arbeidet med å oppdatere nettsidene for EMTC, som NFMT er ansvarlig for å drifte. Siden kan sees på www.emtc-eu.com.

Sak 4 Regnskap 2019 . . .

Bakgrunn
NFMT leverte i 2019 et overskudd på 38.720,75 kroner. Ved årsskiftet hadde NFMT 65.977,00 kroner på konto. Regnskapet er ferdigstilt og revidert.

Styrets forslag til vedtak
Regnskapet godkjennes.

Vedlegg:
Regnskap
Revisorerklæring

Saker fra styret . . .

Sak 5 a: Kontingentsats
Bakgrunn:
Ifølge vedtektene skal kontingentsatsen tas opp på årsmøte.

Styrets forslag til vedtak:
Kontingentsatsen står uforandret i 2021.

Handlingsplan for NFMT - 2021. . .

Prioriteringer 2021
Hovedfokuset til NFMT vil være å styrke det fagpolitiske og fagstrategiske arbeidet. Foreningen vil videreføre arbeidet med det fagstrategiske utvalget (FSU) og samarbeidet med fagpolitisk utvalg for musikkterapeuter i Creo – Forbundet for kunst og kultur (FaPU). Foreningens faglige ansvarlige (20% stilling) koordinerer det det fagstrategiske arbeidet. Foreningen viderefører også arbeidet med å være koordinere for firepartssamarbeidet (Creo, NMFT, UIB og NMH). Som koordinator initierer vi møter for våre egne utvalg og for aktørene i samarbeidet. Vi sprer informasjon som utarbeides gjennom samarbeidet. Hovedmålsettingen i perioden vil være er å bygge musikkterapi som profesjon, tilrettelegge for flere stillinger og utvide utdanningskapasiteten.

NFMT samarbeider også tett med Polyfon – Kunnskapsklynge for musikkterapi om kurs og strategisk arbeid.

Følgende aksjonspunkter sentrale for vårt arbeid i 2021:
• Jobbe med rekruttering for å øke medlemstallet
• Utarbeide kurs for musikkterapeuter og erfaringskonsulenter/ressurspersoner som er interessert i musikkterapi
• Fortsette arbeidet med å utrede muligheten for en spesialistutdanning
• Økt synlighet på tverrfaglige konferanser innenfor for psykisk helse, rus og eldre å publisere artikler i aktuelle tidsskrift innen feltet.
• Øke den generelle samfunnsdeltagelsen, spesielt i media og delta i høringer
• I tillegg vil vi arbeide for at musikkterapi skal anbefales i flere nasjonale retningslinjer og sterkere anbefaling i de eksisterende.
• På sikt arbeide for autorisasjon av profesjonen

Tiltak:
• Være synlig i forum for musikkterapistudenter, musikkterapeuter og musikkterapiinteresserte
• FSU skal drive oppsøkende virksomhet og formidle kunnskap om musikkterapi.
• FSU skal arbeide for å øke synligheten i media.
• FSU skal være oppdatert i politiske prosesser og delta aktivt i høringer og liknende.
• NMFT kaller inn til møte i firepartsamarbeidet som avholdes i første kvartal 2021. NFMT er er vert for neste møte. NFMT skriver referat.
• FSU samarbeider med FPU om arbeid rundt for eksempel stillingskoder, lønn og stillingsinstruks.
• FSU skal etablere og drive nettverk innen de respektive felt.

Den daglige drift av foreningen NFMT bidrar i arbeidet med å bygge musikkterapi som en egen profesjon i Norge. For å bidra i arbeidet har NFMT nå en daglig leder i 40 % stilling. I tillegg er det avsatt en stillingsprosent til redaksjonen som utgjør 20 % stilling og en fagansvarlig i 20 % stilling for å styrke det fagstrategiske arbeidet.

Lokaler
Foreningen vil i perioden holde til i Seilet – huset for kunst og kultur i skolen. Fasilitetene, både for kontor og ulike møter, er moderne og nyoppussede og danner fine rammer for en god drift.

Musikkterapi Styret legger vekt på at tidsskriftet Musikkterapi opprettholder kvaliteten og utvikles videre. Styret påpeker viktigheten med et godt innhold og et pent design, da tidsskriftet er vår viktigste kanal ut til våre medlemmer. Det er også viktig at redaksjonen bidrar med saker til nettsidene og nyhetsbrev og opprettholder fristene for utgivelser. Det skal utgis 2 nummer av tidsskriftet Musikkterapi hvor det i hvert nummer publiseres fagfellevurdert hovedartikkel, faste spalter, samt andre artikler og saker som presenterer virket til norske musikkterapeuter. Arbeidet med en digitalisering av tidsskriftet er godt i gang, et arbeid som skal ferdigstilles i 2021.

Tiltak:
• Opprettholde en fast utgivelsesplan for Musikkterapi
• Sikre opplæring av redaktør for oppsett av tidsskriftet
• Ferdigstille nettsted for tidsskriftet som inneholder alle utgivelser siden oppstarten.

Informasjon/markedsføring
Våre nettsider er viktig for å opprettholde kontakten med våre medlemmer og andre interesserte. Vi legger vekt på at nettsiden er aktuell og oppdatert. Vi vil også sende ut jevnlige nyhetsbrev for å holde våre medlemmer godt informert. Vi vil også se på muligheten for å sende ut nyhetsbrev mot andre brukere som bør få informasjon om musikkterapi. Foreningen vil også utvikle materiell til bruk i det fagpolitiske arbeidet med utgangspunkt i behovene til det fagstrategiske utvalget.

Tiltak:
• Videreutvikle nettsidene og ressursbank for fagpolitisk arbeide
• Bruk av Facebook og evt andre sosiale medier
• Opplæring av flere redaktører for å sikre innhold og oppdatert informasjon til siden
• Markedsføre hjemmesiden for å økt synlighet og bruk
• Tilrettelegge for annonsering på musikkterapi.no og i tidsskriftet
• Vise frem aktuelle møtepunkter
• Produksjon av informasjonsvideoer om musikkterapi.

Konferanse
Vurdere mulighetene for en digital konferanse med utgangspunkt de fagområdene representert i det fagstrategiske utvalget. Vi vil også starte arbeidet med jubileumskonferanse i 2022 (50 år).

Internasjonalt samarbeid
NFMT vil videreføre sitt internasjonale samarbeid/kontakt med internasjonalt musikkterapimiljø og delta på møter i EMTC. Foreningen vil forsøke å øke kontakten med de nordiske landene og delta på konferanse i Finland i august 2021. Vi vil også i større grad jobbe for å være tilstede på sosiale medier med internasjonalt nedslagsfelt.

Kursvirksomhet
NFMT samarbeider med POLYFON – Kunnskapsklynge for musikkterapi om kurset «En smakebit av musikkterapi». I tillegg samarbeider vi med Oslo Kommune om et kurs for erfaringskonsulenter som samarbeider med eller ønsker å samarbeide med musikkterapeuter. I tillegg samarbeider NFMT med Creo – forbundet for kunst og kultur om et «gründerkurs» for musikkterapeuter/studenter. Styret i NFMT ønsker å støtte kursvirksomhet som foregår lokalt i de ulike regionene.

Vi ser også på mulig for kurs innen APCI med Stine Lindahl Jacobsen våren 2021.

Foreløpig budsjett 2021 . . .

Foreløpig budsjettforslag for 2021

Styrets forslag til vedtak:
Styrets forslag til foreløpig budsjett 2021 blir godkjent

Valg . . .

Leder
Christine Wilhelmsen

Styremedlemmer:
Benjamin Borgersen Skaug (2 år)
Kristi Stedje, styremedlem (1 år)
Tor Olav Heldal (ikke på valg)

Vara:
Ingeborg Nebelung (gjenvalg, 1 år)
Simen Krogstie Lagesen (1 år)
Monika Overå (1 år)

POLYFON-KONFERANSEN BLIR UTSATT TIL 2021

Med dagens smittesituasjon i Bergen, og med utsiktene til at månedene framover kan bli krevende i et smitteperspektiv, har vi bestemt oss for å utsette POLYFON-konferansen «Veier til ny praksis: Musikkterapi og implementering» til 2021.

Vi beklager dette, men håper dere har forståelse for at vi i denne usikre situasjonen valgte å ta en slik avgjørelse. Vi begynner nå arbeidet med å informere alle bidragsyterne, og kommer tilbake til dato for konferansen på et senere tidspunkt, når smittesituasjonen er mer avklart.

I mellomtida fortsetter vi det daglige arbeidet for utvikling av musikkterapifeltet, sammen med alle de brukerne, praktikerne, forskerne og lederne som daglig engasjerer seg i klyngesamarbeidet.

Les mer her

Forskningsprosjekt søker deltakere – kan du hjelpe?

Forskningsprosjektet Homeside ved Norges musikkhøgskole søker deltakere. Kjenner du til noen som kan tenke seg å få opplæring i tilpassede musikk- eller leseaktiviteter? Prosjektet retter seg mot par eller to nære personer som bor sammen der en av dem har demens eller symptomer på demens. Deltakere får opplæring og veiledning hjemme.

Homeside er en stor internasjonal studie som undersøker effekt av indirekte musikkterapi for hjemmeboende personer med demens og deres nærmeste. Studien kan få stor betydning for musikkterapiens plass og rolle i fremtidens eldreomsorg – i Norge og internasjonalt. Men verdien av studien og dens resultater er avhengig av at mange deltar. Kan du støtte prosjektet ved å fortelle om prosjektet til aktuelle deltakere eller spre informasjon til andre relevante aktører? 

Vil du vite mer eller vet du om noen som vil være med? 
Ta kontakt med forskerne Karette Stensæth, Tone Kvamme, Kjersti Johansson og Kristi Stedje:

Ring/SMS: 455 15 766
E-post: homeside@nmh.no   

Les mer om prosjektet her: www.homesidestudy.eu/norway 
Facebook: Homeside Norge

Se også video laget av Aldring og helse her:
https://www.aldringoghelse.no/alle-artikler/er-musikk-og-leseaktiviteter-positivt-helse-og-livskvalitet/

Foto: Silje Måseide

Bli med på POLYFON-konferansen 2020!

10. november kl. 9.00-15.30 på Høgskulen på Vestlandet, campus Kronstad

Årets POLYFON-konferanse arrangeres i samarbeid med Bergen kommune.
 
Konferanseprogrammet består av tre ulike plenumssesjoner, med vekt på barn og unges helse, rus og psykisk helse, samt eldrehelse. Det blir musikkinnslag, film, foredrag og samtaler. Årets konferansier er den profilerte artisten og menneskerettighetsforkjemperen Marthe Valle.

Det blir også parallelle foredrag i 5 spor, og vi jobber med å få på plass et rikholdig posterprogram.
 
Kvelden før (kl. 19 den 9. november) legger vi opp til en flott POLYFON-konsert i samarbeid med Pøbelscenen på Kvarteret.

Velkommen til en flerstemmig konferanse der brukere, praktikere, forskere og ledere utveksler erfaringer og visjoner.

Brukere får konferansen gratis. For program og priser ellers, se www.gamut.no/polyfon/polyfon-konferansen/
 
Vi tar forbehold om eventuelle endringer i arrangementet dersom koronasituasjonen til høsten måtte kreve det (f.eks. delvis eller helt digitalisert konferanse).
 
Påmeldingsfrist 1. november (early-bird-frist 10. september



Debattinnlegg: Den nærmeste utviklingssonen for musikkterapeutprofesjonen

skrevet av Brynjulf Stige, Wolfgang Schmid, Hans Petter Solli & Gro Trondalen

Under den nasjonale musikkterapikonferansen nylig ble det arrangert en rundebordskonferanse der spesialistutdanning for musikkterapeuter var tema. Som medlemmer i utvalget som UiB og NMH i 2019 nedsatte for å utrede spørsmålet, tok vi initiativ til diskusjonen. I panelet deltok også instituttleder Randi Rolvsjord (Griegakademiet, UiB), Gisle Fuhr (NMH/NFMT) og Christine Wilhelmsen (leder i NFMT). Vi vil benytte anledningen til å takke NFMT for at temaet fikk plass på konferansen. Takk også til øvrige paneldeltakere og til publikum for en god og saklig diskusjon om denne viktige saken for profesjonen vår.

Vi håper diskusjonen fortsetter, og at dette vil bidra til å belyse saken fra ulike sider. I denne teksten vil vi utdype utvalgets vurdering av to av de spørsmålene som kom opp under konferansen. Spørsmålene ble formulert på ulike måter i løpet av diskusjonen, og vi velger å parafrasere dem slik:

• Er det ikke prematurt å etablere spesialistutdanning i en så liten og uferdig profesjon?

• Hvorfor legge så stor vekt på samfunnsoppdraget innen psykisk helse og rus?

Dette er store spørsmål som i seg selv fortjener grundige diskusjoner. Vi vil gi noen korte innspill, og også vise til deler av utredningen der disse temaene er diskutert.

Er det ikke prematurt å etablere spesialistutdanning i en så liten og uferdig profesjon?

Spørsmålet om «timing» er etter vår vurdering sentralt i vurdering av strategier for profesjonsutvikling. Venter vi til alle forutsetninger for neste steg er til stede, er vi sannsynligvis for sent ute. Setter man i gang før de mest grunnleggende forutsetninger er på plass, vil initiativet falle i fisk. I kapittel 2 i utredningen (Stige, Schmid, Solli og Trondalen, 2020) gir vi en skisse av musikkterapeutprofesjonens utvikling i Norge. Ett av de poengene vi framhever er at norsk musikkterapi gjennomgående har vært tidlig ute med sine initiativ. Samtidig har det vært få initiativ som har vært så premature at de faktisk har falt i fisk. Denne kombinasjonen ser ut til å ha tjent profesjonens utvikling her til lands. Norge var det første land i Norden som etablerte musikkterapiutdanning og er uten tvil det landet i Norden der musikkterapien i dag har best fotfeste, både når det gjelder utdanningstilbud, anbefalinger i nasjonale retningslinjer og opprettelse av stillinger for musikkterapeuter.

Litt retorisk kan vi spørre: Var det noen gang et viktig utviklingssteg i norsk musikkterapi som ikke var litt prematurt? Ta som eksempler de to utdanningene, de to internasjonale tidsskriftene og de to forskingssentrene som vi har her til lands. Ingen av disse ble etablert på grunn av overskudd på faglige og økonomiske ressurser, men fordi man hadde en visjon om å bygge faget. Initiativene kom fordi musikkterapi trengte lærerkrefter og praksisplasser, forskere og vitenskapelige arenaer, mer enn at vi alt hadde det. I kapittel 7 i utredningen har vi gjort nærmere greie for dette, der vi vektlegger profesjonsutvikling i et utviklingsøkologisk perspektiv.

Vi kan bruke en sammenlikning for å få fram poenget: Et barn lærer ikke å snakke et språk dersom vi venter med å kommunisere språklig med det til barnet kan snakke selv. Vi kommuniserer med et lite barn som om det mestrer språket, og gjennom deltakelse i slike interaksjoner tilegner barnet seg språklige ferdigheter. Litt mer teoretisk kan vi med Vygotsky (1978, s. 86) si at vi arbeider i og med «den nærmeste utviklingssonen», også kalt den «proksimale utviklingssonen». Vi må altså være for tidlig ute dersom vi skal være tidsnok ute. Samtidig må vi unngå å være alt for tidlig ute. Vi må lansere forslag som er innenfor den nærmeste utviklingssonen. Dette har vi vært særlig opptatt av i arbeidet med utredningen.

Diskusjonen under musikkterapikonferansen gav oss en ny mulighet til å tenke gjennom dette, og vi vil utdype poenget vårt: Etter vår vurdering vil en ny proksimal utviklingssone for profesjonen ikke være på plass med mindre tre betingelser er til stede: Det må være (1) ildsjeler for saken, (2) et konkret utviklingsbehov, og (3) et reelt mulighetsvindu.

Vi vil kort skissere hva vi mener er situasjonen i dag for spørsmålet om spesialistutdanning:

1. Ildsjeler: Som diskusjonen allerede viser, er det et engasjement for spørsmålet om spesialistutdanning, og det er også ildsjeler som gjerne vil bli med i arbeidet for å utvikle dette. Medlemmene i utvalget som har arbeidet med utredningen representerer en mellomgenerasjon i faget. Vi registrerer også at det er engasjement og innsatsvilje for spesialistutdanningssaken i pionergenerasjonen før oss – og ikke minst blant flere av de som er yngre musikkterapeuter i dag. Ildsjeler finnes følgelig uavhengig av fartstid innen musikkterapiprofesjonen.

2. Utviklingsbehov: Hvilken forskjell vil det gjøre å få på plass en spesialistutdanning? I kapittel 2 i utredningen tematiserer vi profesjonshistorier, der vi bl.a. peker på at mange profesjoner har brukt spesialistutdanninger som en praksisorientert satsing som sikrer kvalitet i tjenestene. Ett eksempel er psykologene, som begynte å arbeide med spesialistutdanning på et tidspunkt der de var svært få (færre enn det musikkterapeutene er i dag) og hadde store problemer med å få jobb. I kapittel 7 kommer vi inn på hvordan spesialistutdanning kan vurderes ut ifra behov hos brukere, profesjonsutøvere, tjenester og samfunn. For musikkterapeutene vil en spesialistutdanning gi et alternativ (for noen et supplement) til en akademisk eller administrativ karrierevei. Man kan utvikle seg og heve sin kompetanse med utgangspunkt i praksis. Dette vil bidra til profesjonens utbredelse og innflytelse, noe som synes å forebygge slitasje og utbrenthet blant profesjonsutøvere.

3. Mulighetsvindu: Hva er det som gjør dette mulig å arbeide med, i dag? Vår vurdering er at det ikke ville vært mulig å foreslå en spesialisering i musikkterapi for få år siden. Det er nå det er mulig, og derfor haster det. Et mulighetsvindu ble skapt av psykose- og rusbehandlingsretningslinjene i 2013 og 2016. For første gang foreligger nasjonale føringer om at musikkterapi skal implementeres i hele landet. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at dette ennå ikke er realisert. Men politisk engasjement er som kjent: ferskvare. Hvor lenge vil det være regional og nasjonal energi i spørsmålet om hvordan realisere disse retningslinjene? Vår vurdering er at et mulighetsvindu er åpent, men at vi ikke kan ta for gitt at det vil fortsette å være slik. Det er på denne bakgrunn det er viktig å videreføre arbeidet med spesialistutdanning.

Hvorfor legge så stor vekt på samfunnsoppdraget innen akkurat psykisk helse og rus?

Diskusjonen under den norske musikkterapikonferansen viste at det er interesse for spørsmålet om det er riktig å legge så stor vekt på musikkterapiens samfunnsoppdrag innen akkurat psykisk helse og rus. Musikkterapifaget er vitterlig større enn dette, og det er reelle samfunnsbehov også på mange andre områder.

På generell basis vil vi si oss enige i at profesjonsutvikling ikke bare handler om å arbeide i tråd med et samfunnsoppdrag. Vi mener at musikkterapiprofesjonen har et samfunnsansvar som går langt utover dette, der det kan være store behov i et samfunn som ikke omfattes av det samfunnsoppdraget som profesjonen til enhver tid måtte ha. Det er ikke gitt at myndighetene ser alle profesjonens muligheter, eller at de prioriterer i tråd med musikkterapiprofesjonens verdigrunnlag. Profesjonsutvikling må altså skje på bred front og ikke avgrenses til arbeid i tråd med kun et samfunnsoppdrag.

Når det er sagt, mener vi at det er av avgjørende betydning at det arbeides seriøst med å fortolke og realisere det samfunnsoppdraget som er gitt. Noe av det som skaper en profesjon, er nettopp et samfunnsoppdrag, så det må ivaretas og utvikles. Når det gjelder spesialistutdanning for musikkterapeuter, er dette veldig konkret: En spesialistutdanning må finansieres, og det er neppe realistisk å få det på plass om en ikke starter der det allerede finnes et samfunnsoppdrag. Så får man heller arbeide for å utvide dette samfunnsoppdraget over tid til også å omfatte andre praksisområder. Vi har diskutert disse spørsmåla i utredningens kapittel 1 og 2, og vår vurdering er at det kun er innen psykisk helse og rus at det i dag er et tydelig nok samfunnsoppdrag til at det er realistisk å finansiere og utvikle en spesialistutdanning. Dette oppdraget er til gjengjeld knyttet til utvikling gjennom et helt livsløp. Vi mener det er svært viktig å komme i gang med å realisere dette, blant annet fordi retningslinjene ikke er implementert nasjonalt. Myndighetene har heller ikke gitt signaler om at de vil subsidiere oppbygging av musikkterapitjenester i hele landet. Muligheten for å få musikkterapistillinger i de delene av landet der musikkterapi ennå er en sjeldenhet, er da at tjenestene får drahjelp til å innse at musikkterapi er viktig nok til å prioriteres også innen eksisterende rammer. Den kvalitet og tyngde som en spesialistutdanning vil gi, vil nettopp bidra til et helhetlig tilbud for alle.

Litteratur

Stige, B., Schmid, W., Solli, H.P. & Trondalen, G. (2020). Utredning av muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Bergen & Oslo: Griegakademiet, UiB & Norges musikkhøgskole.

Vygotsky, L. S. (1978). Mind in Society: The development of higher psychological processes. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Debattinnlegg: Spesialisering for musikkterapeuter?

skrevet av Brynjulf Stige, Wolfgang Schmid, Hans Petter Solli & Gro Trondalen

Norsk musikkterapi er i medvind, med etterspørsel fra brukerne, tiltagende tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak og økende støtte fra myndighetene. Når regjeringa nylig la fram Utdanningsløftet 2020, med nye studieplasser på fagområder som samfunnet har behov for, var det bl.a. satt av midler til 14 nye studieplasser i musikkterapi. Dette kommer i forlengelsen av at Helsedirektoratet de siste åra har gitt anbefalinger av musikkterapi i flere nasjonale faglige retningslinjer.

Med retningslinjene har det oppstått et nytt mulighetsrom, men også økt konkurranse. Mens fagfeltet tidligere fikk minimal offentlig oppmerksom­het, har musikkterapiens framgang vært med på å skape en stadig sterkere samfunnsinteresse for sammenhenger mellom musikk og helse. Siden musikkterapi foreløpig ikke er en autorisert helseprofesjon, oppstår det lett en uklarhet. Da Solberg-regjeringa la fram en satsing på musikkterapi i sitt forslag til statsbudsjett for 2015, viste det seg for eksempel at dette likevel ikke handla om musikkterapi, slik vi bruker begrepet. I stedet ble dette starten på en nasjonal satsing på musikkbasert miljøbehandling. Musikk er en allmenn ressurs som bør brukes på ulike måter. Vi mener likevel det er legitimt å spørre om musikkterapeutene, med et ferskt og i stor grad urealisert samfunnsoppdrag, er sårbare i denne nye konkurransesituasjonen. Vi ser allerede eksempler på kommuner og helseforetak som bruker andre profesjonsgrupper til musikkterapeutiske oppgaver. Dette skaper en manglende klarhet om kompetanse og gir et utydelig grunnlag for fagutvikling og forsking. Musikkterapeutenes musikk- og brukerorienterte kompetanse må styrkes og tydeliggjøres.

Både i fagmiljøet og i firepartssamarbeidet mellom UiB, NMH, NFMT og Creo har spørsmålet om spesialistutdanning vært diskutert noen år (Stige & Trondalen, 2018). Møtet i firepartssamarbeidet 26.01.2018 konkluderte med å anbefale at UiB og NMH tok initiativ til ei utredning av mulighetene for å utvikle et spesialistutdannings­­tilbud innen musikkterapi. En slik spesialistutdanning skulle ses i sammenheng med implementering av nasjonale behandlingsretningslinjer, behov og etterspørsel, fagpolitiske konsekvenser, samt ressursbehov.

I januar 2019 etablerte så UiB og NMH et ­utvalg som fikk i oppdrag å utrede muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Arbeidet er nå sluttført (Stige, Schmid, Solli & Trondalen, 2020), og utredninga er tilgjengelig på nettsida til NFMT. En tidligere versjon av denne rapporten danna grunnlag for en innspillskonferanse som musikkterapiforeninga arrangerte i januar 2020. Denne konferansen, samt etterfølgende debatt (Johns & Ruud, 2020), har hatt innvirkning på arbeidet med å sluttføre rapporten. Utvalget står samla bak vurderingene og anbefalingene som blir gitt.

Utvalget oppfatter spørsmålet om spesialistutdanning som et av de aller viktigste i norsk musikkterapi i dag, og vi er særlig opptatt av at dette handler om strategier for å styrke praksisfeltet, etter at vi i noen tiår har hatt en nødvendig satsing på å styrke musikkterapi som forskingsfelt. Vi har derfor valgt å gjennomføre en grundig utredning, og vi håper at denne vil bli lest som grunnlag for en nødvendig debatt om videre vegvalg for musikkterapiprofesjonen. Utredninga er på 90 sider, fordelt over 8 kapitler. Her gir vi en kortversjon av våre vurderinger, i 8 punkt:

1. Som yrkesgruppe kan musikkterapeutene i Norge i dag beskrives som en profesjon med et samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag skaper behov for systematiske kompetansestrategier. Spesialistutdanning er en slik strategi. Ordet spesialist knyttes her til praksisnær faglig fordypning innen et smalt eller bredt fagområde (psykologenes spesialitet i samfunnspsykologi og legenes spesialitet i allmennmedisin er eksempler på det siste). En spesialistutdanning er altså en flerårig videreutdanning der kandidatens praksis samt veiledning av denne inngår. Det finnes ingen nasjonal mal for spesialistutdanning, men de fleste profesjoner – også for eksempel lærerne – har utvikla egne opplegg for dette.

2. Utvalgets vurdering er at det er sterkt ønskelig å etablere spesialistutdannings­tilbud for musikkterapeuter, så snart som praktisk mulig. Det vil gi muligheter for faglig fordypning til brukernes beste og for håndtering av profesjonens krevende konkurransesituasjon i dagens norske samfunn. Ved etablering av en spesialistutdanning, ligger det til rette for å styrke og videreutvikle den musikk- og brukerorienterte profilen som norsk musikkterapi har, samtidig som det oppstår muligheter for å styrke musikkterapeutenes terapeutiske kompetanse og tverrfaglige samarbeidskompetanse.

3. Kompetansestrategier for norsk musikkterapi bør knyttes til den nordiske samfunnsmodellen, der lik og rettferdig tilgang til offentlig finansierte tjenester er ett kjennetegn. Samfunnsmodellen er under press, på grunn av endringer i økonomi, demografi, teknologi og klima. Det blir derfor stort behov for innovasjon i offentlig sektor de kommende tiår. Følgelig må spørsmålet om spesialistutdanning sees i lys av en heilhetlig strategi, der en bygger profesjonen med tanke på at musikkterapi skal være relevant i framtidig innovasjon og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

4. Ulike profesjoner har valgt forskjellige tilnærminger til innhold i og organisering av sine spesialistutdanninger. Utvalgets anbefalinger for musikkterapiprofesjonen er: a) Når det gjelder praksiskrav og rammer for veiledning og kursaktivitet, vil musikkterapeutene være tjent med en modell som ligner den psykologene har valgt. b) Når det gjelder mål, innhold og arbeidsmåter, er det viktig å bygge videre på norsk musikkterapis musikk- og brukerorienterte tradisjon. c) Når det gjelder organisatorisk forankring, vil en kunne hente inspirasjon fra tannlegeprofesjonens valg, der spesialistutdanning er lagt til de samme institusjonene som gir grunnutdanning, samtidig som tette samarbeidsrelasjoner er utvikla med myndigheter, tjenester og fagforening.

5. Fire innholdskomponenter foreslås for en spesialistutdanning i musikkterapi: praksis, praksisveiledning, kurs og skriftlig arbeid.

6. Utvalget mener at spesialistutdanningstilbud vil være relevant for heile profesjonen, og da ikke bare i helsevesenet, men også for praksiser innen andre sektorer. Som tilfellet har vært for de mer etablerte profesjonene i Norge, vil det likevel kunne ta tid før en har bygd opp en full bredde i spesialistutdanningstilbudene. For en liten profesjon med avgrensa ressurser, er det viktig å begynne der de nasjonale føringene er sterkest og mulighetene til å lykkes størst. Etter utvalgets vurdering, vil det derfor være riktig å starte med å bygge opp en spesialistutdanning innen psykisk helse og rus, for så å utvikle andre tilbud senere.

7. Utvalgets vurdering er at et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag er på plass med tanke på å begynne arbeidet med å etablere spesialistutdanning, men at videre utvikling av profesjon og grunnutdanning er en forutsetning for at et slikt tilbud skal være bærekraftig over tid. Innledningsvis viste vi til at regjeringa nå gir støtte til nye studieplasser i musikkterapi, noe som vil være ett bidrag i ei slik retning.

8. Når det gjelder det videre arbeidet, peker utvalget på behovet for at oppdragsgiverne UiB og NMH så raskt som mulig avklarer om de har ønske om og mulighet til å ta det faglige ansvaret for spesialistutdanning, eller om denne rolla bør tas av andre aktører. Utvalget anbefaler videre at det etableres et Spesialistråd, samt et tett samarbeid med tjenester og myndigheter. Det bør ellers legges til rette for en åpen diskusjon i fagmiljøet, for å forankre prosessene i praksisfeltet og sikre at en slik satsing løfter heile profesjonen.

Litteratur

Johns, U.T. & Ruud, E. (2020). Norsk forening for musikkterapi; en interesse- eller en profesjonsforening? Debattinnlegg på NFMTs nettside www.musikkterapi.no 

Stige, B., Schmid, W., Solli, H.P. & Trondalen, G. (2020). Utredning av muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Bergen & Oslo: Griegakademiet, UiB & Norges musikkhøgskole.

Stige, B. & Trondalen, G. (2018). Profesjonskompetanse og karriereveier i musikkterapi. Om spesialistutdanning for musikkterapeuter. Musikkterapi, 2, s. 18-23.

Utredning av muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi

Med forankring i firepartssamarbeidet i norsk musikkterapi, etablerte Universitetet i Bergen og Norges Musikkhøgskole i januar 2019 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi.

Utvalget, bestående av Brynjulf Stige, Wolfgang Schmid, Hans Petter Solli og Gro Trondalen, har nå levert sin rapport, hvor de anbefaler at det arbeides fram mot en spesialistutdanning i musikkterapi i psykisk helse og rus.

Rapporten kan leses i sin helhet her:

Utvalget og Norsk Forening for Musikkterapi ønsker at den videre prosessen skal skje i dialog og samarbeid med fagmiljøet. Hvis du har noen tanker eller ønsker som du har lyst til å dele, håper vi derfor at du skriver et leserinnlegg til Musikkterapi-tidsskriftet og foreningens nettsider. Ta kontakt med ingelill@musikkterapi.no for mer informasjon om innlegg!

Invitasjon til formidlingsdugnad!

Etter initiativ fra POLYFONs erfaringpanel, jobber nå POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi sammen med Norsk forening for musikkterapi for å utvikle et innføringskurs i musikkterapi for brukere, pårørende, erfaringskonsulenter og andre ressurspersoner. Kurset vil ta for seg kunnskap om og erfaringer med musikkterapi innenfor ulike praksisfelt i ulike deler av livsløpet. Kurset vil være gratis.

Kurset var i utgangspunktet tenkt som et vanlig kurs med fysisk oppmøte, men som en konsekvens av koronasituasjonen digitaliserer vi i stedet kurset, og det innebærer at vi planlegger å bl.a. bruke videoklipp med brukere og musikkterapeuter.

Vi ønsker derfor kontakt med musikkterapeuter som kan tenke seg å være med på en dugnad ved å spille inn noen korte klipp av seg selv, gjerne også sitt arbeid (se eksempel på videoklipp). Og dersom du har kontakt med en bruker som du tror kan tenke seg å bidra, så håper vi du vil videreformidle vår forespørsel, og evt. hjelpe vedkommende med innspilling. Til sammen håper vi å få inn klipp som viser bredden i musikkterapeutiske arbeidsfelt, som dekker hele livsløpet og som viser musikkterapeuter og brukere fra hele landet, og vi vil prøve å få til en god kjønnsbalanse. 

Vi håper at DU vil si ja til å bli med på denne dugnaden for å spre informasjon om musikkterapi. Brukere som blir med får et gavekort på 500 kroner!

Om du er interessert i å bidra – send i første runde en bekreftelse pr e-post til kursutvikler Marte Halås Anyan martesort@gmail.com. I den e-posten skriver du noen få stikkord på hva du ville tatt med under spørsmål 2 og 3 for musikkterapeuter (se reginotat under). Disse stikkordene vil gi oss en pekepinn på hvilket utvalg som vil kunne hjelpe oss å få fram helheten av faget. Du vil få rask tilbakemelding på den e-posten, og evt. bli invitert til neste runde der du sender inn dine videoklipp. Alle klipp må deretter sendes til Marte innen 1. september 2020 (se reginotat for detaljer). Marte vil gå gjennom alle innsendte klipp og vurdere dem med tanke på de hensyn som er beskrevet over.

Vi jobber fram mot kursoppstart til høsten.

På forhånd takk for ditt bidrag!

Når arbeidshverdagen snus på hodet - fire beskrivelser av musikkterapeutisk arbeid under koronatiltak

Musikkterapi skjer i møter, i mellommenneskelig kontakt. Så hva gjør vi når avstand og isolasjon går fra å være noe vi motarbeider, til noe livsviktig? Når vi tar vare på hverandre ved å ikke møtes?

Vi har spurt fire musikkterapeuter om hvordan deres arbeidshverdag har blitt forandret av koronaviruset, hvilke utfordringer de møter, og om situasjonen har åpnet for noen nye løsninger og muligheter som kan tas med i videre arbeid. Heidi Løvstad beskriver nytenkning rundt digital undervisning, og Malena Grov Ottesen forteller om verdien av selvhjelp og å fokusere på det positive i en vanskelig tid. Kristi Stedje, stipendiat ved Norges Musikkhøgskole, gir et innblikk i hvordan forskningsprosjekter blir påvirket, og til slutt beskriver Jelena Golubovic blant annet hvordan det er å jobbe på en sykehjemsavdeling med smitteutbrudd. 

De fire beskrivelsene viser hvordan forskjellige kontekster krever forskjellige tilpasninger, og at koronasituasjonen går kraftig utover de mest sårbare gruppene i samfunnet. Vi hører også at noe forsvinner i møtet når musikkterapeuten og klienten ikke er i samme rom, men ser samtidig at digitale hjelpemidler skaper nye muligheter som kan fortsette å være aktuelle i tiden etter koronasituasjonen.

Teksten er skrevet i uke 16, før den gradvise åpningen av barnehager og skoler.

Heidi Løvstad, Sandvika VGS

Min arbeidsdag forandret seg brått 12.03 da skolen ble stengt. Jeg er ansatt ved Tilrettelagt Opplæring ved Sandvika VGS hvor jeg har elever med ulike funksjonsnedsettelser. Det var en stor utfordring i begynnelsen med å finne ut av hvordan og om det lot seg gjøre å opprettholde kontakten med elevene. Etter noen dager i villrede kom jeg sakte i gang med å tenke nytt og det ble nå fokus på å lage opplegg som elevene kunne gjøre hjemme med eller uten hjelp.

Å lære å bruke 'Teams' (læringsplattformen skolen bruker) sammen med musikkterapi-kollega Anne Winther-Rasmussen som er ansatt ved tilsvarende avdeling ved annen VGS i samme kommune ble viktig. Vi opprettet gruppen 'Koronamusikkterapi' for å gjøre oss kjent med Teams sine muligheter og begrensninger, og deler der metodikk, gleder og frustrasjoner. Noen elever får musikkoppgaver som gjøres på Teams. Jeg har laget ulike spillelister med ulik musikk, på Spotify og YouTube. Jeg har også noen musikkterapitimer med elever på Teams som har fungert ganske bra selv om det er en forsinkelse i lydbildet. Å finne aktuelle app-er som elever kan bruke har også vært viktig.

Målet i dette arbeidet har vært å prøve å gi elevene litt positiv adspredelse og forhåpentligvis gode opplevelser gjennom å lytte eller gjennom musikkterapimøter på nett. Jeg har vært nødt til å tenke nytt på alt jeg holder på med. Det har vært utfordrende, og jeg føler jeg har lært mye på disse ukene.

Jeg tenker at det å være mer digital er noe som kan tas med i videre arbeid. Å fortsette å bruke Teams tror jeg kan være en kanal som mange av elevene liker. Å bruke ulike app-er på iPad i arbeidet videre tenker jeg også blir aktuelt å ta med videre.

I det hele tatt tror jeg denne perioden vil prege meg og min kontakt med elever videre.  Det styrker betydningen av å gjøre noe musisk sammen i samme rom, fysisk eller digitalt – målet å skape gode øyeblikk og felles musikkopplevelser.

Malena Grov Ottesen, Øyane DPS

De første ukene var vi alle usikre. Jeg var i karantene og da var det vanskelig å være musikkterapeut og ikke ha mulighet til å følge opp pasientene i en tid der jeg tror veldig mange, pasient eller ei, kjente på uro og utrygghet.

Tilbake på jobb prater jeg med pasienter på telefon og video. Jeg spiller litt sammen med pasienter på sengeposten, de trenger musikkterapi litt ekstra når det er så lite variasjon i behandlingshverdagen, men det krever mye forberedelse med tanke på trygt smittevern. Det er en stor forandring å ikke kunne møtes på musikkrommet som før.

I denne perioden er jeg en del av arbeidsgruppen som har fokus på digitale hjelpemidler i terapi. Jeg har fått øynene opp for veiledet selvhjelp og prøver å tenke kreativt rundt hvordan musikkterapi også kan ta i bruk veiledet selvhjelp som en ressurs. Det tror jeg vil være nyttig å ha fokus på også etter koronakrisen.

Utfordringen i psykisk helsevern er at det er få tilbud å sende deltakere til når de er ferdig med behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke alle pasientene jeg følger opp som har et ønske om å starte med organisert musikkaktivitet etter utskrivelse, men kanskje kan de få støtte til å bruke teknikker fra behandlingen for å våge å dra på konserten de har drømt om?  Kanskje kan veiledet selvhjelp i det med å bruke musikk til følelsesregulering og motivasjon være en form for oppfølging som gjør at vi kan følge noen pasienter litt lenger?  Og kanskje kan fokus på musikkbruk i veiledet selvhjelp øke motivasjonen og mestring hos noen?

Jeg merker i alle fall at lyden i stemmen, og engasjementet til pasientene ofte endrer seg når vi går fra å prate om utfordringene de står i, til å prate om musikk og dele og synge låter med hverandre over telefon. Jeg vil understreke at det ikke erstatter det store behovet for gode oppfølgingstilbud i kommunene, men det kan kanskje åpne opp for at vi kan gi enda flere en vei inn til å bruke musikk som en hverdagsressurs. 

Kristi Stedje, stipendiat ved Norges Musikkhøgskole

Siden musikkhøgskolen stengte dørene 12. mars har et trangt skrivebordshjørne, på soverommet mellom senga og klesstativet, vært arbeidsplassen. Felleskontoret på NMH er savnet, både når det gjelder plass og gode kontorkamerater i hverdagen. Siden jeg har to små barn, og den andre mammaen deres er lege og må være på jobb, går timene på dagtid i all hovedsak med til hjemmebarnehage. Det er hyggelig og fint med masse tid til barna, til lek og sang, lesing og alle andre tenkelige og utenkelige aktiviteter, men også krevende. Kreativiteten blir utfordret, det samme gjelder tålmodigheten, såpass ærlig får man være. Utholdenheten og arbeidslysten er ikke like sterk som den pleier å være når kvelden kommer og arbeidsdagen endelig kan starte.

Siden jeg er i første fase av arbeidet med en systematisk litteraturstudie, er mye av jobben forenlig med sene arbeidstimer i ensomhet, med internett, Excel-ark og kaffekoppen som mine nærmeste kolleger. I tillegg har jeg virkelig fått øynene opp for digitale møter, som på mange måter redder situasjonen og den psykiske helsen. Å kunne delta på møter med Homeside-teamet og involverte der, møte veiledere som sitter i Asker og Australia, ha kaffeskravling med medstipendiater i «kullet» mitt, alt via zoom, har fungert forbausende bra. Samtidig som jeg gleder meg enormt til å kunne møte kolleger ansikt til ansikt, gi og få klemmer, være i det faglige og sosiale miljøet som NMH er.

Gitt situasjonen med hjemmebarnehage er progresjonen i prosjektet definitivt dårligere enn den (forhåpentligivs) ville vært ellers, og noen ganger kjenner jeg på at det stresser meg. I Homeside har det vært viktige diskusjoner om hva som skal skje med intervensjoner og datainnsamling. Kan det gjøres digitalt? Det reiser mange praktiske og etiske spørsmål, og krever store, nye gjennomarbeidinger av forskningsprotokoll, etikksøknader og praktisk planlegging.

Når man jobber med forskning på sårbare mennesker i risikogrupper, i dette tilfelle personer med demens, ofte eldre, er det selvsagt viktig å være svært forsiktig. Samtidig kan ikke forskningen stoppe opp. Arbeidet som gjøres kan bli viktig for utvikling av tilbud for mennesker som i utgangspunktet, korona eller ikke, kanskje lever i isolasjon i større eller mindre grad. Det er også en risikofaktor, ikke for korona, men for annen fysisk og psykisk helse. Og den risikofaktoren øker muligens i denne perioden. Derfor håper jeg vi finner løsninger, digitale om nødvendig, som gjør intervensjoner og datainnsamling mulig.

Zoom-møtene med kolleger og samarbeidspartnere en «life-saver» for meg i denne situasjonen. Og det at det fungerer så godt å gjennomføre digitale møter nå, åpner mulighetene for gode, digitale møter også når unntakstilstanden er over. Det kan skape en mer fleksibel hverdag, og noe reisevirksomhet kan kanskje unngås. Vi ser nå at vi ikke nødvendigvis må fly tusenvis av kilometer flere ganger i året, med de klimakonsekvensene det fører med seg, for å ha gode og fruktbare, gjerne internasjonale, samarbeid. Det tror jeg er en viktig lærdom – kanskje kommer vi faktisk til å møtes oftere på tvers av arbeidssteder, fylker og landegrenser etter dette, og samtidig etterlate oss et mindre klimaavtrykk?

Jelena Golubovic, Oppsalhjemmet

Min hverdag har gradvis blitt mer og mer annerledes. Det startet med at vi ikke fikk lov å bevege oss på alle avdelinger i løpet en og samme dag. Da kunne jeg i utgangspunktet gjøre det jeg vanligvis gjør (gruppeaktiviteter og individuelle besøk), så lenge jeg holdt god avstand og holdt meg på en avdeling om dagen. I og med at presset på personalet allerede da begynte å øke så jeg det som en del av jobben min å fokusere på det som heter "caring for the caregiver" - der jeg samlet sang ønskene fra personalet på avdelingen og inkluderte de sangene også i musikkstundene mine. Dette viste seg å være veldig positivt og var virkelig med på å løfte stemningen og gjøre denne usikre hverdagen deres litt hyggeligere. 

Etterhvert fikk jeg ikke lov å bytte avdelingene fra dag til dag, og skulle da være på kun en avdeling om gangen. Da var jobben min fremdeles mer eller mindre den samme bortsett fra at jeg måtte ha mindre grupper med god avstand mellom beboerne, og at individuelle aktiviteter falt bort. Jeg har heller ikke hatt lov til å bruke instrumenter bortsett fra gitar og pianoene som var på avdelingen. 

I løpet av disse første ukene opprettet jeg et digitalt tilbud: musikkstunder med ulike tema, lastet opp på en nyopprettet YouTube-kanal til sykehjemmet. Jeg har lagd både video til trim og trall og etterhvert også oppdatert kanalen med nye sangstunder hver uke. Dette har vist seg å være ekstremt brukervennlig og enkelt for personale å bruke – så lenge avdelingene har en smart-TV. 

Uka etter ble hverdagen snudd helt på hodet og jeg sammen med flere i fagteamet ble sendt til den avdelingen der vi hadde fått smitteutbrudd, fremdeles den eneste avdelingen med smitte på huset. Her har jeg dessverre måttet hjelpe til med mye som ikke har noe med musikkterapi å gjøre, men jeg har også brukt musikken veldig mye. Nesten hele denne avdelingen hadde pasienter som burde vært isolert på rommene sine, men i og med at dette er en skjermet demensavdeling var det nesten umulig å gjennomføre i praksis. Beboerne var veldig urolige og det var ekstremt krevende å følge smittevernseglene og ta være på deres velvære på en god måte. Her var musikken et utrolig godt redskap til både avledning av beboerne som hjalp med å holde dem på rommene, eller til å holde dem som er isolerte på en stue og de friske på en annen. Jeg har også gått inn til et par beboerne som var isolerte på rommene sine med symptomer og mistanke om smitte for å forsøke å dempe uro forårsaket av isolering og ensomhet/usikkerhet. 

På den smittede avdelingen har vi hele denne tiden gått i fullt smitteutstyr ("kohort isolasjon"). Dette er noe jeg hadde litt erfaring med fra praksisen på Rikshospitalet (på isolat). Så det var interessant å gå rundt og spille piano og gitar med maske og hansker, og uten at beboerne kan se ansiktet mitt. Jeg ble fascinert av hvor mye de faktisk leser fra blikket vårt! Jeg var redd for at såpass demente mennesker ikke kommer til å kunne forholde seg til en hel gjeng ansatte som går rundt fult kledd i samme farger og med ansiktene dekket, men de har faktisk reagert mye bedre enn jeg trodde på våre stemmer og blikk. Dette begynte jeg å bruke enda mer aktivt med alle i løpet av denne tiden. 

Jeg har, også her, sett hvor stor forskjell det er å spille av en sangstund som jeg har laget selv (på bakgrunn av deres musikalske preferanser og med mye småprat imellom som skal skape gjenkjennelse) og det å kun spille originale lister. Jeg vil derfor oppfordre alle til å fortsette å lage egne sangstunder! Det er en stor forskjell i effekten her. 

Etter denne tiden har jeg havnet i karantene dessverre. Nå er jeg er tilbake på kontoret mitt og besøker igjen en avdeling per dag med sangstunder og trim og trall. Jeg jobber også en del med å organisere verandakonserter med ulike artister og koordinere andre aktiviteter som vi forsøker å få i gang igjen. Jeg har også nettopp fått ansvar for å holde kontakt med pårørende gjennom nyhetsbrev og informere dem om de nye tilpassede tilbudene vi har satt i gang. 

POLYFON-konferansen 2020: Send inn ditt sammendrag!

POLYFON-konferansen 2020 arrangeres 10. november på Høgskulen på Vestlandet, campus Kronstad i Bergen. Konferansen har temaet «Veier til ny praksis: Musikkterapi og implementering».  

Kunnskapsklynga POLYFON springer ut av et bredt og variert praksisfelt. Vi ønsker en tilsvarende bredde i konferansens bidrag, der ulike dimensjoner av «ny praksis» undersøkes:

• POLYFONs hovedmål er å gjøre musikkterapi tilgjengelig for alle som ønsker og trenger det, så spørsmålet om hvordan nye stillinger, tilbud og tjenester blir til, er viktig og interessant

• Samtidig: «ny praksis» kan jo også handle om å gjøre ting på nye måter, så bidrag som belyser kvalitetssikring og utvikling av eksisterende praksis er også veldig velkomne.

Konferansen ønsker med andre ord flerstemmighet når det gjelder temaet implementering. Å implementere handler om å omsette kunnskap, verdier og ideer til praksis. Det er mange sider av dette og mange ulike fagtradisjoner som belyser denne type prosesser. Og – vi skal ikke glemme det gjensidige samspillet som kan prege prosessene. Noen av de beste ideene kommer jo ofte fra praksis.

Med dette inviterer vi deg til å sende inn sammendrag av aktuelle bidrag til parallellsesjonene og posterutstillinga under POLYFON-konferansen 2020. Vi er interessert i forskingsbaserte og erfaringsbaserte bidrag, og ønsker at konferansen skal skape muligheter for dialog mellom brukere, praktikere, forskere og ledere.

Frist for innsending er 15. mai. Send til liv.qvale@uib.

PS! I disse tider kan vi selvsagt ikke være helt sikre på hvordan høsten blir, men foreløpig planlegger vi POLYFON-konferansen som normalt. Dersom det ikke blir mulig å arrangere konferanse på vanlig vis, vil vi legge opp til et digitalt program.

Smittevernfaglig forsvarlig drift for musikkterapeuter

Vi har fått flere henvendelser fra musikkterapeuter om hvilke retningslinjer som gjelder for smittevern i musikkterapeutisk praksis i helsevirksomheter.

Det er utarbeidet to retningslinjer som vi for øyeblikket anbefaler at musikkterapeuter forholder seg til.

Smittevern for musikkøvelser:

https://www.musikk.no/nmr/om-oss/medlemsorganisasjoner/ressurser-for-medlemmer/veileder-smittevern-for-musikkovelser

Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én kontakt (covid-19)

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/smittevernfaglig-forsvarlig-drift-i-helsevirksomheter-med-en-til-en-kontakt-covid-19/malgruppe-formal-og-ansvar#hvem-gjelder-veilederen-for

Denne siden vil bli oppdatert hvis ny informasjon kommer. Fagforeningen Creo arbeider også med en uttalelse/anbefaling.

The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence

Summary

The December, 2019 coronavirus disease outbreak has seen many countries ask people who have potentially come into contact with the infection to isolate themselves at home or in a dedicated quarantine facility. Decisions on how to apply quarantine should be based on the best available evidence. We did a Review of the psychological impact of quarantine using three electronic databases. Of 3166 papers found, 24 are included in this Review. Most reviewed studies reported negative psychological effects including post-traumatic stress symptoms, confusion, and anger. Stressors included longer quarantine duration, infection fears, frustration, boredom, inadequate supplies, inadequate information, financial loss, and stigma. Some researchers have suggested long-lasting effects. In situations where quarantine is deemed necessary, officials should quarantine individuals for no longer than required, provide clear rationale for quarantine and information about protocols, and ensure sufficient supplies are provided. Appeals to altruism by reminding the public about the benefits of quarantine to wider society can be favourable.

Avstigmatisering av Musikkterapifestivalen gir Gjenklang

I bruker-spør-bruker-evalueringen av musikkoppfølgingstilbudet MOT82 i Bergen kom det frem at brukerne først og fremst ønsker å fremstå som musikere på scenen, samt at det ikke er «spesielt kult» å invitere venner på en «terapifestival». Med bakgrunn i dette inviterte musikkterapeutene ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS) brukere av musikkterapi til å sende inn forslag til nytt festivalnamn og de engasjerte brukerrepresentant Bjarte Johansen i festivalkomiteen.

Hovedbilde: konsertbilete frå Musikkterapifestivalen 1-2-3 i 2018. Foto Rune Rolvsjord.

Musikkterapi har vært del av behandlingstilbudet ved Bjørgvin DPS siden 2000. Fra 2006-2015 arrangerte DPS-et Kulturveka, der interne og eksterne konserter var del av programmet, i tillegg til kunstutstilling og workshops. Fra 2016-2019 ble Kulturveka komprimert til tre konsertdager, under navnet Musikkterapifestivalen. Konsertarrangementene var tuftet på tretrinnsmodellen, med 1 - open scene inne på DPS, 2 - konserter i ulike oppfølgingstilbud og 3 - på scener «ute» i Bergen by.

– Det er nesten litt pinlig å tenke på at vi har arrangert musikkterapikonserter uten brukermedvirkning i alle disse årene, sier musikkterapeut Øystein Lydvo ved Bjørgvn DPS. Brukermedvirkning er lovfestet i psykisk helsevern og helt nødvendig for å gi økt treffsikkerhet i forhold til utforming av tilbud, legger Lydvo til.

Nærmere 50 forslag kom inn til Bjørgvin DPS sin navnekonkurranse i høst, og komiteen kåret musikkontakt og tidligere musikkterapibruker Jon Magne Karlsen Mangerøy sitt forslag, Gjenklang, til det nye festivalnamnet.  «Musikk klinger godt i sjelen og gir ulik gjenklang hos ulike mennesker», forklarte Mangerøy, da han mottok prisen for beste namneforslag under julekonserten ved MOT82 i desember. Premien, et gavekort på Gitarhuset i Bergen, brukte han til å kjøpe nye strenger til gitarene sine. Mangerøy fortalt at han bruker gitaren daglig for å roe ned når han er urolig.

Bjarte Johansen er tidligere musikkterapibruker ved Bjørgvin DPS. For han var musikkterapi en viktig del av behanldingen ved DPS-et. I dag benytter han seg av oppfølgingstilbudet MOT82 ved kulturverkstedet U82 i Bergen, der han også er brukerrepresentant. I tillegg er han leder for POLYFON sitt brukerpanel. Johansen har god kontakt med brukerne og kan fortelle at de fleste ønsker å opptre på «vanlige» scener i byen, i stedet for på tilrettelagte scener i aktivitetshus og oppfølgingstilbud.

- Johansen sitt engasjement i komiteen har vært avgjørende for at vi skal «treffe brukerne» med arrangementene våre og har blandt annet ført til større bevissthet rundt valg av konsertscener, sier Lydvo.  Komiteen har derfor gått bort i fra å tufte scenevalg på tretrinnsmodellen, og arrangerer i stedet to konserter på profesjonelle scener i byen, blant annet på den legendariske rockeklubben Hulen. I tillegg kommer arrangementet Open scene, en internkonsert tilrettelagt for de som ønsker å opptre innenfor tryggere rammer på DPS-et.

Da Johansen intervjuet deltagerne i bruker-spør-bruker-evalueringen kom det frem at flere hadde opplevd det som stigmatiserende å spille på Musikkterapifestivalen og på Kulturveka-konserten «Psykisk kan du være sjøl!». – Man inviterer ikke venner på «Psykisk kan du være sjøl»-konsert, sier Johansen med et lurt smil. Intensjonene til musikkterapeutene var gode, men de hadde ikke brukermedvirkning og navnet på arrangementet ble en skivebom.

Gjenklang-komiteen (fv. Lasse Tuastad, Bjarte Johansen, Øystein Lydvo og Elin Sofye Rabbevåg

I prosessen med å avstigmatisere festivalen var Johansen opptatt av at Gjenklang også skulle få sin egen logo - fri for stigma.  – Brukerne  ønsker å fremstå som musikere på scenen og ikke som «flinke pasienter», sier Johansen, og viser til funnene fra bruker-spør-bruker-evalueringen. Han hadde derfor klare tanker om hva en logo skulle formidle og hva den ikke skulle formidle. Det samme gjaldt plakat. Komiten gav derfor Johansen oppgaven med å lage logo og plakat, i samarbeid med sin gode venn, Janus Langhorn, prisbelønt designer og fotograf fra Malmø. - Vi ønsket at arbeidet med logoen skulle bli mest mulig brukernært og fikk heldigvis forståelse for dette fra kommunikasjonsavdelingen i Helse Bergen, forklarer Lydvo.

Lydvo håper og tror at musikkterapifestivalen nå er på god vei til å bli avstigmatisert og at artistene som står på konsertscenene i år opplever å spille på en festival de har eierskap til.

- Musikkterapi har nå fått en musikkfestival med brukermedvirkning i hovedsetet, og vi kan med hånden på hjertet si at  Gjenklang er arrangeret av brukerne, for brukerne til glede for alle musikkglade bergensere!”, konkluderer Johansen.

Konsertdato:
Hulen 22.-24. oktober.

Litteratur:

Tuastad, L., Johansen, B. & Østerholt, A. L. (2018). Bruker spør bruker – Evaluering av prosjektet MOT82. Bjørgvin DPS, Helse Bergen. www.gamut.w.uib.no/polyfon/polyfon-konferansen/mot82-praksiserfaringar-fra-brukar-spor-brukar-evalueringsrapport/

 Helsedirektoratet: www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Minidokumentar: Rockovery – frå terapirom til scene

Rockovery skal gje brukarar av musikkterapi høve til å spele på ei profesjonell scene der dei bur. Arrangementet er eit samarbeid mellom Norsk Forening For Musikkterapi (NFMT) og lokale aktørar. Rockovery-filmen byggjer på opptak frå den fyrste «Rockovery: Bergen»-konserten i 2017,  med tittelen "Plateaktuelle artister fra musikkterapi".

Musikarane i filmen har alle erfart at musikkterapi kan vere god behandling. Dei har tatt med seg musikken ut av terapirommet og gjort han til ein kvardagsressurs. «Vi fikk spille ute og vise oss på en annen måte enn i behandling», fortel Francis McAuley frå bandet Soul Party. «Minidokumentaren» er 4 minutt lang og eignar seg godt i undervising og til informasjon om musikkterapi. Filmen er klippa av Wild Productions, støtta av Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi og produsert av kommunikasjonsrådgjevar Rune Rolvsjord i samarbeid med musikkterapeutane Øystein Lydvo og Hans Petter Solli. Den finst i to ulike versjonar - med og utan tekst. Versjonane har også litt ulike klipp.

Kontakt Øystein Lydvo dersom du ynskjer å få videofila tilsendt: olyd@helse-bergen.no.

Musikkterapi nevnt i innstilling til Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen fra Ap, SV og SP nevner musikkterapi i en merknad til innstillingen til den nye opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

14. oktober i år deltok Norsk Forening for Musikkterapi, sammen med Creo og UiB, på høring om den nye opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. I vårt innspill forklarte vi at musikkterapi bør bli nevnt som en aktuell behandlingsform i opptrappingsplanen, da flere andre metoder og terapeutiske tilnærminger nevnes, og forskning og brukererfaringer viser potensialet og verdien av musikkterapi i arbeid med barn og unges helse.

Helse- og omsorgskomiteen har nå levert sin innstilling til planen (se info om innstillinger under). Flertallet av komiteen (V, H, FrP og KrF) foreslår at opptrappingsplanen vedtas slik den er, altså uten endringer etter høringen. Dette innebærer at musikkterapi ikke blir nevnt i opptrappingsplanen, da det ikke gjøres noen endringer i det hele tatt. Et mindretall i komiteen (SV, Ap og Sp) ønsker å lage en ny opptrappingsplan, men det framstår som sannsynlig at flertallet på Stortinget følger komiteens anbefaling om å vedta planen uten endringer. Opptrappingsplanen skal debatteres, og vil sannsynligvis bli vedtatt, på Stortinget 30.01.20.

Til tross for at musikkterapi ikke blir nevnt i opptrappingsplanen, kan vi se en viktig seier i at komiteens medlemmer fra SV, Ap og Sp har med en merknad om musikkterapi:

Disse medlemmer viser til at musikkterapi er et tilbud for barn, unge og voksne som sliter med mentale lidelser, utenforskap eller avhengighet, hvor fokuset ligger på å bruke musikk til å fremme følelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet. Disse medlemmer mener at musikkterapi bør være lettere tilgjengelige for barn og unge med psykiske plager. Disse medlemmer vil understreke at Helsedirektoratet gir musikkterapi en sterk anbefaling i sine nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling, i tillegg til å anbefale musikkterapi som behandling for dem som strever med avhengighet og avgiftning. Disse medlemmer mener musikkterapi bør omhandles som et helsefremmende lavterskeltiltak i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Merknaden leder ikke til et endringsforslag, men er likevel et tydelig signal fra politikerne i Ap, SV og Sp om at de ser verdien av musikkterapi som behandlingsform.

Info om innstillinger:

En innstilling skrives når en komité er ferdig med å arbeide med en sak, og består av merknader fra komiteens medlemmer, endringsforslag, og en tilrådning:
Merknader er synspunkter og meninger fra personer i komiteen. Merknader kan lede til endringsforslag som så voteres over på Stortinget, men ikke nødvendigvis, da noen merknader er ment som politiske signal til regjeringen og offentligheten, uten å være faktiske endringsforslag. Det foregår forhandlinger i komiteen rundt merknadene, som gjør at noen merknader kan stå i alle medlemmenes navn, mens andre merknader kun er fra enkelte partier. En innstilling kan ha mange merknader, men likevel få endringsforslag.
Endringsforslag er innspill fra komiteen om ønskede endringer som skal voteres over i Stortinget. Ofte kommer det endringsforslag fra et mindretall i komiteen, og disse vil vanligvis ikke få støtte i voteringen på Stortinget, men kan likevel fungere som en markering av politiske standpunkt.
Komiteens tilrådning er forslagene som et flertall av komiteen støtter. Vanligvis sammenfaller flertallet i komiteen med flertallet på Stortinget, slik som med dagens regjering. Tilrådningen kan forstås som komiteens overordnede anbefaling til Stortinget.

---

Bokomtale Toner fra en Celle

Musikkterapeutene Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen samler musikalske historier fra deres arbeid tilknyttet Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i en bok med notehefte og CD inkludert.

Hvordan oppsummerer man 28 år med praksis? Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen gir musikkterapimiljøet en mangefasettert gave med en bok som inneholder refleksjoner rundt metodikk, noe teori, noter til låter, innspillinger, og kanskje viktigst av alt, en rekke historier fra og om deltakerne ved musikktilbudene.   

Boken er skrevet utfra et ønske om å dokumentere musikken og historiene til kvinnene Venja og Bente Mari møter i sitt arbeid. Den går tilbake til Venjas første time med musikktilbud på Bredtvedt i 1991, hvor hun møtte Vanja, som ble en sentral person i musikktilbudets historie.

Vanjas historie går som en rød tråd gjennom boken. Den starter med første time i musikktilbudet, og fortsetter med innblikk i hvordan Vanja utvikler seg som person, musiker og bandmedlem. 25 år etter hun startet på musikktilbudet dør hun, og deltakerne på musikktilbudet bestemmer seg for å skrive en låt til henne, Vanjas sang, i form av kortere tekster som beskriver hvordan de kjente Vanja. Bente Mari og Venja beskriver hvordan de opplevde prosessen rundt sangskrivingen som emosjonell, og for enkelte av deltakerne, vond.

(En av deltakernes tekst) provoserer og opprører en medmusikant. Hun tror ikke på vitnesbyrdet. «Du kjente henne ikke så godt», «du kan ikke savne henne så mye». Handlet det om egne opplevelser av å være alene, være rusmisbruker, handlet det om at akkurat i dag var hun trist, eller handlet det om den avskyen hun deler med resten av samfunnet på at rusmisbrukere er litt mindre verdt enn alle andre? (s. 31).

Slike praksisnære refleksjoner fra forfatterne gir boken et fotfeste i deltakernes historier, sett fra musikkterapeutenes perspektiv. All teori og informasjon om fengselssystemet flettes inn i refleksjoner knyttet til praksis, og gir leseren et utfyllende bilde av arbeidet Venja og Bente Mari har gjort. I tillegg til refleksjoner som løfter praksis, så gir CD-en som følger med boka et lydbilde på historiene som fortelles, og knytter teksten enda mer opp mot de levde opplevelsene.  Det anbefales på det varmeste at man hører CD-en som en del av lesningen av boken. Til tross for at det er varierende kvalitet i produksjonen (eller kanskje på grunn av de noe upolerte innspilningene?), fanger CD-en den menneskeligheten, eller sårbarheten, som deltakerne viser gjennom historiene og låtene.

Gjennom sangskriving og anerkjennelse av tekstene håper og tror vi vi kan gjøre litt for å motarbeide den kulturen vi alle i dagens samfunn er en del av – kvinnens historie er litt mindre sann enn mannens, min historie er litt mer sann enn din. Ja til humanisme og empati. De innsatte kvinnenes historie er like rik og riktig som vår egen. (s. 15)

I bokens avslutning viser forfatterne igjen til Vanjas historie, og verdien den har hatt for deres arbeid som musikkterapeuter. Den gode relasjonen de hadde til Vanja fungerte som en bærebjelke for resten av musikktilbudet. Forfatterne gir her æren for deres arbeid til Vanja, heller enn å trekke fram egen kompetanse, på en ydmyk og beundringsverdig måte. Dette er et eksempel på bokens kanskje største styrke: plassen som gis til de sterke historiene til og om de innsatte, gjennom beskrivelser, sangtekster og CD-en. Boken er ikke bare en innføring i musikkterapeutisk arbeid i fengsel, men også en innføring i hvordan vi kan arbeide for et varmere samfunn gjennom å tenke mindre fordomsfullt og mer medmenneskelig om de av oss som bokstavelig talt er låst ute fra normalsamfunnet.

Invitasjon til deltagelse i studien «Fra musikkterapistudent til ansatt – en overgangsfase»

Jakob Holst, Masterstudent UiB søker deltagere til intervju i min masteroppgave i musikkterapi «Fra musikkterapistudent til ansatt – en overgangsfase».

Hei alle sammen!

Jeg søker deltagere til intervju i min masteroppgave i musikkterapi. Oppgaven tar for seg «overgangen» fra å være student til å begynne i arbeidslivet, som musikkterapeut. Jeg ønsker deltagere med en master i musikkterapi fra enten Universitetet i Bergen ved Griegakademiet eller Universitetet i Oslo ved musikkhøyskolen og som har jobbet med musikkterapi i minst seks måneder etter endt utdanning og maks to år (til nå). Det går også helt fint med musikkterapeuter som har jobbet i mindre stillinger eller kombinert en musikkterapistilling med noe annet. Jeg vil også gjerne ha bredde i arbeidsplasser slik at flere felt innen musikkterapien blir representert i studien. Hvis tre eller flere fra samme felt melder interesse, kan det altså forekomme at jeg velger å ta med en musikkterapeut fra et annet felt.

Hvis dette skulle være av interesse for deg vil jeg kommunisere via mail og invitere til et intervju. Dette intervjuet vil vare i ca 60 minutter og det blir gjort opptak av intervjuet som senere skal transkriberes. Intervjuet kan holdes fysisk her i Bergen, eller gjøres via skype/andre mulige videoløsninger.

Ved påmelding til intervju vil du også bli tilsendt et informasjonsskriv med alt du trenger å vite om studien og en samtykkeerklæring som må skrives under på før intervjuet finner sted. Her står det også mye om personvern og anonymisering.

Ved interesse, ta kontakt på mail: qij004@student.uib.no

Takk for oppmerksomheten!