Guest User Guest User

Musikkterapi i skolen

Musikk i spesialpedagogikk, kulturskole, voksenopplæring og alternative skoletilbud for ungdom

Her kan du lese om musikkterapi:

  • i kulturskolen

  • i spesialpedagogikken

  • på ungdomsskole og videregående

Spesialpedagogikk

Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen.

Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap – syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Mange elever har enkeltvedtak og har egne opplæringsplaner; individuell opplæringsplan (IOP). Noen går i ordinære klasser, noen i spesialklasser og noen på egne spesialskoler.

Musikkterapeuter i spesialpedagogikken jobber gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse. Som regel arbeider de med grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus. Kommunikasjon er også et hovedområde, og det innebefatter både verbal kommunikasjon med artikulasjon og begrepsforståelse, samt nonverbal kommunikasjon ved hjelp av pust, blikk og gester.

Musikkterapien kan være organisert i gruppetimer og enetimer, og mange samarbeider også med andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagoger. En annen viktig oppgave er veiledning av ledsagere som følger elever i timene.

Les mer om musikkterapi i spesialpedagogikken her, i en artikkel om tilbudet på Haug skole og ressurssenter: https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/musikk-i-spesialundervisningen-tilrettelagt-musikkundervisning-i-lys-av-fagfornyelsen/

Et eksempel på musikkterapeutisk tilbud i voksenopplæring er bandet RagnaRock, bestående av elever fra Oslo VO Nydalen. Se video om Ragnarock:

Kulturskole

Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til klientgrupper og hvilke mål som ligger til grunn for arbeidet. I likhet med mange musikkterapeuter jobber man i spenningsfeltet mellom kultur, pedagogikk og helse.

Kulturskolen kan blant annet tilby tilrettelagt musikkopplæring for elever med spesielle behov der opplæring og mestring av et instrument kan være målet, gjerne i samspill med andre. Samtidig kan arbeidet også dreie mer mot det spesialpedagogiske feltet der en bruker musikken for jobbe med mål knyttet til utvikling av språk, sosiale evner eller fysisk ferdigheter.

I tillegg blir musikkterapeutens tjenester ofte solgt ut til institusjoner utenfor kulturskolen, for eksempel eldresentre, barnehager, skoler og asylmottak, hvilket gjør at musikkterapeuter i kulturskolen kan arbeide med klienter i alle aldre og livssituasjoner. Veiledning og/eller kursing av andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder samt informasjons arbeid og utredningsoppdrag kan også være blant oppgaver musikkterapeuter i kulturskolen kan få.

Lørenskog Kulturskole er ett eksempel på en kulturskole hvor det er ansatt flere musikkterapeuter - les om deres arbeid her: https://www.lorenskog.kommune.no/kulturskolen/undervisningstilbud/musikkterapi/

Ungdomsskole og videregående

I senere tid har det også blitt opprettet tilbud med fokus på forebygging av skolefrafall og skolevegring på ungdomsskole- og videregåendetrinnet. For eksempel finnes det prosjektbaserte tilbud på som rettes mot ungdom som er i fare for å droppe ut, eller av forskjellige grunner ikke trives i skolehverdagen.

Tilbudene som rettes mot utsatt ungdom gjennomføres både som individuelle timer og i gruppe, og bygger bro mellom miljøterapi, pedagogikk og musikkterapi. Eksempler på aktiviteter kan være band og samspill, sangskriving og fremføring på konserter. I et musikkterapeutisk perspektiv kan mål for praksisen være å styrke relasjoner, både til skoleansatte og jevnaldrende, og å gi et frirom for opplevelse av mestring og fellesskap.

Flere studier viser potensiale i musikkterapeutiske praksiser rettet mot utsatt ungdom. Forskning har blant annet vist at musikkterapi gir muligheter for å styrke selvutfoldelse, emosjonell kommunikasjon og sosial samhandling i skole og fritid, og at musikkterapi kan forebygge voldsepisoder blant ungdom på ungdomstrinnet. Du kan lese mer om forskning på musikkterapi med barn og unge her.

Se video fra Hyssingen produksjonsskole, hvor musikk er en del av et helhetlig tilbud for ungdom som har sluttet eller ikke begynt på videregående opplæring:

Read More
Guest User Guest User

Musikkterapi i barn og unges oppvekst

Musikk med barn under skolealder, i barnevern og unge asylsøkere

Denne siden presenterer:

  • Musikkterapi med barn, 0-6

  • Musikkterapi i barnevern

  • Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Musikkterapi, barn 0–6 år

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. De kan ha en diagnose eller vansker som medfører utfordringer, men har samtidig rett til en barndom der de kan medvirke og delta ut fra egne behov og få et likeverdig og inkluderende tilbud.

Musikkterapeuter som arbeider med små barn vil som regel tilby musikkterapi individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barn med behov for hjelp og støtte. Barna kan ha ulike utfordringer til grunn for sine behov, og tilbudene befinner seg ofte i krysningspunktet mellom barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m. Musikkterapeuten arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte.

Musikkterapeuten jobber med utgangspunkt i tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og lek. Musikkterapeutens grunnholdninger baseres på å se barnets ressurser, interesser og behov, og å skape en nær relasjon for å kunne møte og bekrefte barnet med varme og anerkjennelse der han/hun er. Gjennom musikalsk improvisasjon, sanseopplevelser, lek og dramatisering skapes felles fokus og meningsfull samhandling. Det handler også om å benytte det musikalske samspillet til å styrke utviklingsområder som grunnleggende samspill, språk og motorikk, og sosiale relasjoner.

For en oppsummering av forskning på musikkterapi med barn og unge, les her.

Bruker sang og musikk når ord ikke strekker til – NRK-reportasje om musikkterapeut Greta Aagre og hennes arbeid på Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo.

Musikkterapi i barnevern

Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid foreligger i dag hovedsakelig i de største byene. Tilbudene består av en kombinasjon av individuelle timer i musikkverksted, og større grupper med band og andre kulturaktiviteter. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet, som sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring.

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset de aktuelle omgivelsene. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. Det arbeides også med barn og unge i fosterhjem og institusjoner, hvor musikkterapeutene har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon til egen bolig. Musikkterapi kan også være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner.

Se video fra Kom Nærmere, et kulturtilbud for ungdom tilknyttet barnevern:

Musikkterapi med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Musikkterapeuter som jobber med innvandrere, flyktninger og asylsøkere tilpasser musikktilbud til deltakere fra en rekke forskjellige land og i ulike livssituasjoner. Deltakerne kan være barn og familier som bor på mottak, enslige mindreårige asylsøkere og voksne innvandrere som går i voksenopplæring.

Metodene som brukes varierer utfra deltakernes ønsker og behov, fra lytting til bandspilling, lek og konserter. På grunn av utfordringer rundt språk er aktivitetene ofte enkle å forklare, med en lav terskel for deltakelse.

Tilbudene er som oftest med grupper, og arrangeres i nærheten av deltakernes boplass, som på asylmottak eller nærliggende kulturskoler. Enkelte musikkterapitilbud arrangeres som helgeworkshops, hvor fokuset ligger på å skape positive opplevelser gjennom lek og musikalsk mestring. Andre tilbud er ukentlige, hvilket gir mulighet for å jobbe over lengre tid med de samme deltakerne. Musikkterapeuten kan da jobbe direkte med stressrelaterte vansker, som søvnproblemer, uro og negativ sinnsstemning. I tillegg kan musikkterapeuter jobbe med integrering gjennom å samarbeide med lokalsamfunn, og veilede for eksempel kulturskolelærere og musikere i arbeid med gruppen.

Eksempler på praksistilbud er JM Norway sine prosjekter Musikk for Unge Asylsøkere (MUA) og It Takes a Village: https://www.jmn.no/mua

Du kan også lese om forskning på musikkterapi med flyktninger og asylsøkere i denne kunnskapsoversikten.

Kaja Elise Enge har gjennomført forskningsprosjektet Musikkterapi i Asylmottak, som studerte musikkterapipraksis med voksne asylsøkere på mottak i Sogn og Fjordane: https://www.extrastiftelsen.no/prosjekter/musikkterapi-pa-asylmottak/

Video fra Musikkverksted for Unge Asylsøkere:

Read More
Guest User Guest User

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikktilbud tilknyttet fengsel og frihet

Musikktilbud i kriminalomsorgen har ofte som mål å gjøre de innsatte bedre rustet til å mestre hverdagslivet ved løslatelse, stimulere til gode musikalske og sosiale opplevelser, og utvikle innsatte og tidligere innsatte sine personlige, musikalske og sosiale ressurser. Det benyttes aktiviteter som band og samspill, låtskriving og fremføring. 

Erfaringer med rehabilitering av innsatte i norske fengsel viser at dette er et område som fungerer dårlig. Undersøkinger som omhandler behandlings- og rehabiliteringsresultat i forhold til tilbakefall, konkluderer med at fengsel, nesten uten unntak, ikke har noen rehabiliterende virkning. Samtidig viser forskning at musikkterapitilbud i og utenfor fengsel har en rekke positive effekter.

Et eksempel på et musikkterapeutisk tilbud er prosjektet Musikk i fengsel og frihet (MIFF), et landsomfattende tilbud om musikkopplæring og – aktiviteter under og etter soning. Tilbudet ble startet i Bredtveit Fengsel i 1991 av Venja Ruud Nilsen, og har siden spredt seg til pr dags dato å ha musikktilbud ved i alt 27 fengsler. Prosjektet er organisert i form av tre trinn: (1) Musikktilbud mens de innsatte soner sin fengselsstraff, (2) musikktilbud som bygger videre på trinn 1, men gjennomføres i frihet, og (3) musikk som fritidsinteresse, drevet på eget initiativ av brukerne selv.

Aktuelle lenker

Mer info om Musikk i fengsel og frihet:
http://www.musikkifengselogfrihet.no/

Radiointervju med musikkterapeut Venja Ruud Nilsen:
https://radio.nrk.no/serie/salongen/mktr02001516/22-01-2016

Klikk her for en kunnskapsoversikt over forskning og brukererfaringer rundt musikkterapi med voksne - inkludert i kriminalomsorgen.

Read More
Guest User Guest User

Musikkterapi i rus- og psykisk helsefeltet

Musikk i psykisk helsevern og rusomsorg

I rus- og psykisk helsefeltet er musikkterapi en ressurs- og samfunnsorientert praksis som støtter pasientens recovery-prosess. Musikkterapien tar alltid utgangspunkt i personens egen musikalske identitet og ressurser. Tilnærminger til musikalsk samhandling inkluderer musikklytting, samspill og improvisasjon, sangskriving, innspilling, framføring og samtale. Målsetninger for terapien utarbeides i samarbeid med pasienten/brukeren. Motivasjon, mestring, følelsesregulering, meningsfull aktivitet, sosial deltakelse og nettverksarbeid er ofte relevant innhold. Musikkterapeuten kan arbeide både med grupper og i individuelle settinger, på institusjoner eller i oppsøkende team, og kan jobbe med institusjonsmiljøet, samt legge til rette for deltakelse i lokale musikk- og kulturtilbud.

Musikkterapi har dokumentert effekt ved psykoselidelser og depresjon. I tillegg viser forskning at musikkterapi reduserer depressive symptomer, angst og negative symptomer, og forbedrer generell psykisk helsetilstand, motivasjon, følelsesbevissthet, sosialt funksjonsnivå og livskvalitet. Denne forskningen gir sammen med brukererfaringer en god pekepinn på at musikkterapi er virkningsfullt både i arbeid med rusproblematikk og innenfor psykisk helsevern. Helsedirektoratet gir musikkterapi en sterk anbefaling i sine nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling, og anbefaler også musikkterapi for behandling av avhengighet og ved avgiftning.

I Norge jobber musikkterapeuter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester, samt i tilgrensende felt som voksenopplæring, kulturskole og ideelle tilbud. Innenfor psykisk helsevern er musikkterapi organisert som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet, med grader av selvstendig behandlingsansvar. Musikkterapi i rusfeltet kan benyttes som støttende behandling ved avgiftning og som integrert del av kort- og langtids døgnbehandling i TSB. Tilbudet kan organiseres i samarbeid med spesialisthelsetjeneste, ideelle og frivillige organisasjoner eller lokalt musikk- og kulturliv. Videre kan musikkterapien benyttes i forebyggende arbeid og tidlig innsats mot ungdom, eller være del av det rehabiliterende arbeid knyttet til lærings- og mestringssentra.

Klikk her for en oversikt over forskning på musikkterapi og psykisk helse for voksne.

Lovisenberg har utviklet en behandlingstekst for deres musikkterapeutiske tilbud:
https://lovisenbergsykehus.no/behandlinger/musikkterapi?sted=klinikk-for-psykisk-helsevern

KoRus har flere rapporter som viser til brukeres erfaringer av musikkterapi i rusomsorg. To av dem kan lastes ned her:

Read More
Guest User Guest User

Musikkterapi på sykehus

Musikk på sykehusene

Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å optimalisere fysisk og psykisk helse for pasienter som er innlagt på sykehus med somatisk sykdom, og tilbys som støttende terapi i tverrfaglig og medisinsk behandling. Arbeidet er basert på internasjonal forskning og tar utgangspunkt i et helhetlig syn på helse. Musikkterapeuten jobber både forebyggende og problemorientert, med fokus på medisinske, psykososiale og miljøterapeutiske aspekter.

Musikkterapeuten tilbyr i hovedsak individuelt tilpasset musikkterapi på pasientens rom, men kan også jobbe med grupper og miljørettet arbeid i sykehusets åpne rom. I individuell oppfølging tar musikkterapeuten utgangspunkt i pasientens situasjon og behov. Det legges til rette for ulike musikkaktiviteter og intervensjoner med fokus på positive opplevelser gjennom bruk av musikklytting, avspenning, samspill, låtskriving eller komponering i en terapeutisk relasjon. Musikkterapien kan ha forskjellige mål i ulike faser av behandlingen; for eksempel å skape trygghet, forutsigbarhet og velvære, eller gi støtte til å mestre spesifikke symptomer som smerte eller kvalme.

Det gis i dag musikkterapitilbud til barn og ungdom ved fem universitetssykehus i Norge: Oslo Universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus (Bergen), St. Olavs hospital (Trondheim) og Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø). I tillegg er det en liten stilling tilknyttet Drammen sykehus. Systematisk tilbud til voksne er begrenset inntil videre.

Se video fra musikkterapitilbudet på Akershus Universitetssykehus:

Media

https://www.aftenposten.no/norge/i/1kL3l/-Musikk-far-meg-til-a-tenke-pa-noe-annet
https://sykepleien.no/2015/08/vitenskapelig-vuggesang
https://www.tv2.no/v/992002/



Read More
Guest User Guest User

Musikkterapi i eldrehelse

Musikk med de eldste

Musikkterapeuter arbeider med eldre i ulike sammenhenger. Enkelte er tilknyttet sykehjem, bo – og behandlingssentre, rehabiliteringssentre i kommunal helsetjeneste, mens andre er tilknyttet sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Musikkterapeutene jobber både direkte med brukerne (individuelt eller i grupper), og indirekte med kompetanseoverføring, kursing og veiledning av annet helsepersonell om målrettet bruk av musikk.

I de ulike kontekstene brukes musikkterapi både som supplerende behandling til den medisinske standard-behandlingen, og som et trivselsskapende tiltak. Ved å fokusere på både symptomlindring og aktivering av resurser forsøker musikkterapeuten å ivareta hele menneske og legger til rette for mestring og mening i hverdagen.

Eldre mennesker er en svært sammensatt gruppe og det musikkterapeutiske arbeidet strekker seg mot brukere med ulike typer utfordringer: demens og APSD (angst, agitasjon, aggresjon, hallusinasjoner, vrangforestillinger), aldersdepresjon, kroniske smerter, nevrologiske sykdommer (Parkinsons, MS, epilepsi), hjerneslag, afasi, behov for aktivering og meningsfulle opplevelser, behov for palliativ omsorg.

Den evidensbaserte effekten av musikkterapi vises i: stabilisering av humøret og sinnsstemninger, mindre uro og utagering, bedret søvnmønster, mer trygghet og ro ved daglige rutiner og prosedyrer, mindre isolasjon, passivitet, økt deltagelse og sosialisering, høyere aktivitetsnivå, større utholdenhet, mer motivasjon, bedret opplevelse av eget livskvalitet og mening.

Demenskor er en arbeidsmåte som har fått mye oppmerksomhet etter NRK sin serie Demenskoret, som blant annet viser hvordan musikkterapeuter arbeider sammen med andre faggrupper for å gi et meningsfullt tilbud for personer med demens.

Klikk her for en kunnskapsoppsummering om musikkterapi og eldre.

Read More