Norsk Forening For Musikkterapi ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

Musikkterapi og barnevern

Musikkterapi og barnevern

Det er en økning i bruk av barnevernets tjenester i Norge. Selv om vi på mange områder har et godt fungerende barnevern i Norge, pekes det fra forskningshold på behov for å utvikle praksis som ivaretar barn og unges rettigheter knyttet til beskyttelse og deltakelse. Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag noe musikkterapipraksis innenfor dette tverrfaglige feltet i Norge. Bergen var først ute, og i senere tid har det også blitt startet opp tilbud i andre deler av landet, som i Oslo og Trondheim.

Tekst: Viggo Krüger

Musikkterapeuter innen barnevernet arbeider med en rekke forskjellige målgrupper. Hver bruker innenfor de forskjellige målgruppene trenger individuelle løsninger som er tilpasset de aktuelle omgivelsene. Musikkterapeuter som jobber med familier innenfor barnevernet fokuserer blant annet på relasjonen mellom barn og foreldre/foresatte. I musikkterapilitteraturen fokuseres det også på forbedring av foreldreferdigheter, barns utviklingsferdigheter, og på det å styrke det sosiale nettverket rundt barnet (Jacobsen, 2013; Jacobsen & Killen, 2015). Musikkterapi kan brukes i arbeid med barn og unge som bor i fosterfamilie (Layman, et. al, 2002). Musikkterapeuter som jobber innenfor dette feltet har en viktig oppgave i å finne metoder som kan være med på å skape sammenhenger i overganger mellom for eksempel flyttinger fra institusjon til egen bolig (Austin, 2007). I en studie viser Zanders (2012) at musikkterapi kan brukes til å styrke identiteten til ungdommer i fosterhjem, noe som kan bidra til å gjøre dem rustet til å takle hverdagen. Musikkterapien kan være en arena der man arbeider med ferdigheter i kommunikasjon og gjøre ungdommer bedre rustet for å tilpasse seg og for å gå inn i nye relasjoner.

Alternativ til tradisjonell samtaleterapi
Musikkterapi kan være en løsning for ungdom som sliter med psykiske problemer (Kayed, et. al, 2015) og internasjonal musikkterapilitteratur beskriver musikkterapeutiske teknikker i arbeid med barn og unge med psykiske lidelser i tilknytning til barnevern (Austin, 2002). Musikkterapi kan tilby «ikke-truende» møter med en behandler, og kan være et godt alternativ til tradisjonell samtaleterapi for å komme i kontakt med barn og unge. Det blir tatt i bruk mange ulike metoder i arbeidet med denne målgruppen; både sangskriving, samspill, improvisasjon og fremføring blir benyttet for å utvikle relasjoner, og for å regulere og uttrykke følelser. Å delta i musikkterapi kan være en måte å skape positive assosiasjoner og et bedre selvbilde (Rolvsjord, 2010).

Musikkterapi som helseressurs
Musikkterapi brukes også innenfor skolen for å møte barn og unges behov for tilpasset opplæring (Derrington, 2012; McFerran, 2010). En av de største utfordringene barn og unge innenfor barnevernet står overfor er risikoen for å bli marginalisert og dermed bli stående utenfor skole og utdanning (Backe-Hansen et. al, 2014). Kim (2015) viser at musikkterapi gir muligheter for å styrke selvutfoldelse, emosjonell kommunikasjon og sosial samhandling i skole og fritid. Nöcker-Ribaupierre og Wölfl (2010) beskriver hvordan musikkterapi kan forebygge voldsepisoder blant ungdom på ungdomstrinnet. Eriksen (2012) fokuserer på viktigheten av å ta i bruk ungdommenes egen kompetanse på hvordan musikken kan brukes som en helseressurs når man arbeider med forebygging. Dette krever en interesse for ungdommenes musikalske identitet, og en relasjon som er basert på samarbeid, der ungdommen er hovedaktøren i prosessen. McFerran og Rickson (2015) er opptatt av at arbeid med musikkterapi i skolen bør gjøres på en slik måte at det foreligger samarbeid mellom ulike faggrupper og etater, og ikke minst, at barn og unge gis en stemme når praksis og eventuelt forskning skal utvikles.

Utfordringer videre.
Som litteraturgjennomgangen har vist, så er det mange lovende funn, men foreløpig er det langt igjen før musikkterapi er implementert i barnevernet. For at musikkterapi skal utvikle seg videre i feltet barnevern trenger vi å ha fokus mot å utvikle mer praksis og forskning. Det er i dag for få stillinger i Norge, særlig innenfor det offentlige.

Litteratur

Austin, D. (2007). Lifesongs: music therapy with adolescents in foster care. I: Camillieri, V. (red), Healing the Inner City Child: Creative Arts Therapy with At-risk Youth, s. 92-103. London, Jessica Kingsley Publishers.

Austin, D. (2002). The voice of trauma: A wounded healer's perspective. I: J. Sutton (red), Music, music therapy and trauma (s. 231-259). London: Jessica Kingsley Publishers.

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. B & Hvinden, B. (red) (2014). Barnevern i Norge 1990–2010 En longitudinell studie Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 9/2014.

Derrington, P. (2012). "Yeah I`ll Do Music" Working With Secondary-aged Students Who Have Complex Emotional and Behavioural Difficulties. I: Tomlinson, Derrington & Oldfield (red), Music Therapy in Schools, Working wilth Children of All Ages in Mainstream and Special Education (s. 195-211). London: Jessica Kingsley Publishers.

Kayed, N. S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T. Brubakk, A. M. og Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helsevern, NTNU.

Jacobsen, S. L. (2013). Forskning i musikterapi – Familier med børn med særlige behov og udsatte familier. Dansk Musikterapi, 10(1), s. 21-30.

Jacobsen, S. L. & Killén, K. (2015). Clinical application of music therapy assessment within the field of child protection. Nordic Journal of Music Therapy, 2015. 24(2), s. 148–166.

McFerran, K. (2010). Adolescents, Music and Music Therapy: Methods and Techniques for Clinicians, Educators and Students, London: Jessica Kingsley Publishers.

Nöcker-Ribaupierre, M. & Wölfl, A. (2010). Music to counter violence: a preventative approach for working with adolescents in schools, Nordic Journal of Music Therapy 19(2), s. 151-161.

Rolvsjord, R. (2010). Resource-Oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.

Zanders, M. L. (2015). Music therapy practices and processes with foster-care youth: Formulating an approach to clinical work. Music Therapy Perspectives. doi: 10.1093/mtp/miv028

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og barnevern

2015: Kronikk skrevet av Viggo Krüger og Astrid Strandbu, Bergens Tidende

2014: Bergens Tidende. Innslag om revygruppen Kom Nærmere

2012: Intervju og innslag med medlemmer fra Kom nærmere, NRK 1 TV, Lørdagsrevyen

2008: Dokumentarfilm om ”Kom Nærmere” prosjektet for NRK 1.  

2012: Intervju med Viggo Krüger og Morten Lorentzen, tidsskriftet Voksne for barn

Medialinker:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02110312/03-11-2012#t=31m3s

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Musikk-som-terapi-3446999.html

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/440906/

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i pediatrien

Musikkterapi i pediatrien