NFMTs innspill til regjeringens kulturarenastrategi

I samarbeid med fagstrategisk utvalg har NFMT levert innspill til regjeringens nye kulturarenastrategi, som er en oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet:

Takk for muligheten til å komme med innspill til regjeringens nye kulturarenastrategi. Norsk forening for musikkterapi (NFMT) er interesseorganisasjonen for musikkterapeuter og alle som er interessert i musikk og helse. Musikkterapi er et fagfelt i skjæringspunktet mellom kultur, musikk og helse, og musikkterapeuter arbeider i dag innenfor et bredt spekter av arenaer – blant annet i helse- og omsorgstjenester, skoler, barnevern, psykisk helsevern, kulturskoler, barnehager, kriminalomsorgen og innenfor eldreomsorgen.

Overordnede synspunkter

NFMT er positive til at regjeringen tar initiativ til en samlet, nasjonal strategi for kulturarenaer. Behovet for egnede lokaler er stort også innenfor musikkterapifeltet, og vi mener strategien bør legge til grunn et bredt kulturarenabegrep som fanger opp de arenaene hvor musikk og kultur utøves – ikke bare tradisjonelle konsert-, øvings- og formidlingslokaler.

Vi vil særlig peke på fem forhold vi mener strategien bør ta hensyn til:

1. Musikkterapeutisk praksis skjer ofte i lokaler som ikke tradisjonelt regnes som «kulturarenaer», men som likevel er avgjørende for kulturdeltakelse for grupper som ellers har begrenset tilgang.

2. Strategien bør bidra til tettere samarbeid mellom frivilligheten, kultur-, kommune- og helsesektoren.

3. Fysiske og akustiske krav til rom må ses i sammenheng med universell utforming, ikke bare tilgjengelighet i betydningen bevegelseshinder.

4. Et styrket kunnskaps- og kompetansemiljø for kulturarenafeltet bør inkludere kompetanse på tvers av kultur- og helsesektoren.

5. Behovet for helhetlige planer rundt kultur- og helsearbeid i kommuner.

Konkrete innspill

1. Inkluder helse- og velferdsinstitusjoner og skoler som arena for kulturdeltakelse

Mange av menneskene musikkterapeuter arbeider med, blant annet personer med demens, utviklingshemming, psykiske helseutfordringer eller som er innlagt på sykehus eller i institusjon, har liten mulighet til å delta i kulturlivet i tradisjonelle kulturarenaer. For disse gruppene skjer kulturdeltakelse ofte på den arenaen de allerede befinner seg. Vi mener strategien bør anerkjenne behovet for egnede lokaler til kultur- og musikkaktivitet også i helse- og omsorgsbygg og skoler, og at dette bør ses i sammenheng med målet om «kultur for alle» og økt deltakelse som strategien selv fremhever.

2. Tverrsektorielt samarbeid mellom kommune-, kultur- og helsesektoren og frivilligheten

Kulturarenastrategien legger opp til at ansvarsdeling mellom stat, fylkeskommune og kommune skal tydeliggjøres. Vi vil også vise til frivilligheten, da frivilligsentralene i dag fungerer som et bindeledd mellom offentlige tjenester og frivillige aktører. Frivillige aktører kan også være viktige tilbydere av arenaer. Vi vil videre understreke at ansvaret for lokaler til kultur- og musikkaktivitet i praksis også berører helse- og omsorgssektoren lokalt, og at det er behov for bedre samordning mellom kultursektoren, helse- og omsorgssektoren og frivilligheten i planlegging og drift av slike lokaler. Vi ber om at strategien ser disse sektorene i sammenheng, og at eventuelle statlige virkemidler og tilskuddsordninger utformes slik at de også er tilgjengelige for aktører og lokaler som befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur og helse. Dette vil støtte oppom forslag fra både NOU 2025:7, 2025:8 og 2026:6, som alle viser til behovet for et mer tverrsektorielt arbeid rundt helse.

Det er flere eksempler på kommuner som har fått til en god struktur for ansvarsdeling når det kommer til musikkterapitjenester, og dermed tilgjengeliggjort kulturlivet for flere grupper. Dette handler både om å tilby kulturtjenester der brukeren er, og å kunne tilgjengeliggjøre eksisterende arenaer for nye grupper. Vi nevner to eksempler med ulik struktur:

Eksempel 1: MOT82
Tilbudet MOT82 i Bergen illustrerer verdien av samordning mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og kulturliv. MOT82 er et lavterskel fritidstilbud for voksne med psykiske helseutfordringer som har fått musikkterapi i behandling, og gir dem mulighet til å fortsette i et musikktilbud i trygge rammer etter avsluttet behandling. MOT82 er bygget opp etter en «tretrinnsmodell» – inne, ute og egendrevet – som konkret viser hvordan musikkterapi kan organiseres som et sammenhengende tilbud på tvers av forvaltningsnivå: trinn 1 er musikkterapi i spesialisthelsetjenesten (ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter), trinn 2 er kommunal oppfølging gjennom MOT82, lokalisert ved kulturverkstedet U82 på Åsane kulturhus, og trinn 3 er egendrevet deltakelse i det ordinære kulturlivet, blant annet gjennom konserter på lokale scener som Pøbelscenen og Café Opera. Tilbudet drives i samarbeid med Åsane frivilligsentral og Åsane kulturkontor, og brukerne selv har vært involvert i videreutvikling av tilbudet.

MOT82 viser hvordan en kulturarena (i dette tilfellet et kulturhus med tilhørende kulturverksted) kan fungere som et bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste, kommunal oppfølgingstjeneste og kulturlivet, og hvordan en godt lokalisert arena kan senke terskelen for at mennesker med helseutfordringer beveger seg fra behandling til kulturdeltakelse. Vi mener denne trinnvise, tverrsektorielle modellen kan være et godt eksempel som strategien kan se til når den skal vurdere hvordan statlige virkemidler og lokal organisering kan innrettes for å støtte utvikling og bruk av kulturarenaer.

Eksempel 2: Lørenskog kulturskole
Lørenskog kulturskole viser hvordan en kulturskole kan fungere som et samlet ressurssenter for musikkterapi i en kommune. Seks musikkterapeuter er i dag knyttet til kulturskolen, og de arbeider på tvers av svært ulike arenaer og brukergrupper i kommunen – fra barnehagebarn og elever med lærevansker eller sosiale og emosjonelle utfordringer, til hjemmeboende eldre med demens og pasienter på sykehjem.

Finansieringen av tilbudet illustrerer også hvordan kultursektoren og andre kommunale sektorer kan dele på ansvaret: en del av musikkterapitilbudet er finansiert direkte av kulturskolen, mens skoler, barnehager og institusjoner kan kjøpe musikkterapitjenester direkte fra kulturskolens ledelse. Blant de konkrete tilbudene er et tilrettelagt bandtilbud for unge voksne, tilrettelagt korpstilbud og demenskor. Kulturskolen fungerer også som praksisarena for studenter fra Norges musikkhøgskole.

Dette viser hvordan kulturskolen, som i mange kommuner allerede er en etablert kulturarena, kan videreutvikles til et ressurssenter som knytter musikkterapi til spesialpedagogikk, eldreomsorg og fritidsaktivitet under samme tak, samtidig som den bidrar til å utdanne fremtidige musikkterapeuter. Vi mener dette er et eksempel på hvordan eksisterende kulturarenaer kan gis en tverrsektoriell funksjon, uten at det krever nye, dedikerte lokaler.

3. Krav utover universell utforming i tradisjonell forstand

Rom som skal brukes til musikkterapi og musikkaktivitet med sårbare grupper har noen andre krav enn tradisjonelle øvings- og konsertlokaler, som god lydisolering (for å skjerme både bruker og omgivelser), plass til hjelpemidler og god tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelighet. Vi oppfordrer regjeringen til å tenke bredt rundt universell utforming i lokaler. Det hjelper lite at musikkrommet er universelt utformet hvis brukeren ikke har mulighet til å bruke toalett i bygget

Vi mener strategiens arbeid med universell utforming av kulturlokaler bør omfatte slike funksjonelle krav.

4. Kompetansemiljøer bør omfatte musikkterapeutisk og helsefaglig kompetanse

Strategien peker på behovet for nasjonale eller regionale kompetansemiljøer for planlegging, bygg, akustikk og universell utforming. Vi mener slike kompetansemiljøer bør innhente kunnskap fra musikkterapifeltet når det gjelder utforming av rom for grupper med særskilte behov, og at relevante fagmiljøer bør involveres i dette arbeidet.

5. Se strategien i sammenheng med NOU 2025:7 Musikklandet

Vi er glade for at kulturarenastrategien skal følge opp NOU 2025:7 Musikklandet. Vi mener det er viktig at oppfølgingen av utredningen også omfatter musikkterapifeltets behov for lokaler og infrastruktur, og at strategien bidrar til at musikkterapi som fagfelt får en tydeligere plass i det samlede bildet av norsk musikkliv og kulturarenapolitikk.

Vi vil særlig vise til tiltaket i NOU 2025:7 om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, med søkbare midler til kommuner som vil utarbeide helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. Vi mener strategien bør se denne tilskuddsordningen i direkte sammenheng med arbeidet med kulturarenaer, siden kommunale musikk- og helseplaner også vil måtte omfatte spørsmål om egnede lokaler. En tilskuddsordning som stimulerer kommuner til å planlegge musikk- og helsetilbud, vil etter vår vurdering støtte flere av strategiens mål, som bedre ressursbruk, mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåer og økt deltakelse for grupper som i dag har begrenset tilgang til kulturarenaer.

Oppsummering

NFMT ber om at den nasjonale kulturarenastrategien:

• Legger til grunn et bredt kulturarenabegrep som inkluderer lokaler i helse- og omsorgssektoren og i skolen der kultur- og musikkaktivitet faktisk skjer

• Omfatter funksjonelle krav til rom, i tillegg til fysisk tilgjengelighet, i arbeidet med universell utforming.

• Fremmer bedre samordning mellom kultur- og helsesektoren i planlegging, finansiering og drift av kulturarenaer.

• Involverer musikkterapeutisk fagkompetanse i eventuelle nasjonale eller regionale kompetansemiljøer for kulturarenafeltet.

• Ser til foreslått tiltak om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, fra NOU 2025:7.

Med vennlig hilsen
Kaja Elise Åslid Enge,
Styreleder Norsk forening for musikkterapi

NFMT og Polyfons innspill til NOU 2026:6

NFMT og Polyfon kunnskapsklynge samarbeidet om høringsinnspill til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen. Utredningen handler om hvordan kommunene kan utvikle mer bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstjenester gjennom innovasjon, samskaping og bedre samarbeid med innbyggere, pårørende, frivillighet og næringsliv.

Du kan lese hele innspillet her:

Musikkterapeuters bidrag i arbeid med folkehelse i et livsløpsperspektiv

Creo inviterte NFMT til å komme med innspill til LO om politikk rundt folkehelse i et livsløpperspektiv. Les innspillet her:

Musikkterapeuter arbeider med mennesker i hele livsspekteret – fra for tidlig fødte spedbarn til eldre i palliativ omsorg – og viser gjennom sitt daglige arbeid hvordan kulturaktiviteter kan styrke folkehelsen. Vi vil her vise til to konkrete eksempler på dette arbeidet, og komme med noen innspill til politiske tiltak som kan bidra til å styrke helserettede kulturtilbud.

Eksempel 1: MOT82
Tilbudet MOT82 i Bergen illustrerer verdien av samordning mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og kulturliv. MOT82 er et lavterskel fritidstilbud for voksne med psykiske helseutfordringer som har fått musikkterapi i behandling, og gir dem mulighet til å fortsette i et musikktilbud i trygge rammer etter avsluttet behandling. MOT82 er bygget opp etter en «tretrinnsmodell» – inne, ute og egendrevet – som konkret viser hvordan musikkterapi kan organiseres som et sammenhengende tilbud på tvers av forvaltningsnivå: trinn 1 er musikkterapi i spesialisthelsetjenesten (ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter), trinn 2 er kommunal oppfølging gjennom MOT82, lokalisert ved kulturverkstedet U82 på Åsane kulturhus, og trinn 3 er egendrevet deltakelse i det ordinære kulturlivet, blant annet gjennom konserter på lokale scener som Pøbelscenen og Café Opera. Tilbudet drives i samarbeid med Åsane frivilligsentral og Åsane kulturkontor, og brukerne selv har vært involvert i videreutvikling av tilbudet.

MOT82 viser hvordan en kulturarena kan fungere som et bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste, kommunal oppfølgingstjeneste og kulturlivet, og hvordan en godt lokalisert arena kan senke terskelen for at mennesker med helseutfordringer beveger seg fra behandling til kulturdeltakelse.

Eksempel 2: Lørenskog kulturskole
Lørenskog kulturskole viser hvordan en kulturskole kan fungere som et samlet ressurssenter for musikkterapi i en kommune. Seks musikkterapeuter er i dag knyttet til kulturskolen, og de arbeider på tvers av svært ulike arenaer og brukergrupper i kommunen – fra barnehagebarn og elever med lærevansker eller sosiale og emosjonelle utfordringer, til hjemmeboende eldre med demens og pasienter på sykehjem.

Finansieringen av tilbudet illustrerer også hvordan kultursektoren og andre kommunale sektorer kan dele på ansvaret: en del av musikkterapitilbudet er finansiert direkte av kulturskolen, mens skoler, barnehager og institusjoner kan kjøpe musikkterapitjenester direkte fra kulturskolens ledelse. Blant de konkrete tilbudene er et tilrettelagt bandtilbud for unge voksne, tilrettelagt korpstilbud og demenskor.

Dette viser hvordan kulturskolen kan videreutvikles til et ressurssenter som knytter musikkterapi til spesialpedagogikk, eldreomsorg og fritidsaktivitet under samme tak.

Innspill til politikk

Vi vil spesielt trekke frem behovet for å styrke det tverrsektorielle samarbeidet rundt folkehelse på nasjonalt nivå. Musikkterapifeltet arbeider mellom kultur-, helse- og skolesektoren, og opplever at ulike regelverk og silotenkning gjør det utfordrende å bygge broer mellom forskjellige arenaer. Dette støttes av flere nye NOU-er, som NOU 2025:7, 2025:8 og 2026:6, som alle omtaler behovet for at folkehelsearbeidet organiseres mer tverrsektorielt.

En mer tverrsektoriell forståelse av folkehelsearbeidet kan være nyttig i flere av regjeringens pågående prosesser. NFMT mener at kulturarenastrategien bør legge til grunn en bred forståelse av kulturarenaer, da mange personer i helse- og omsorgssektoren først og fremst opplever kultur der hvor de bor. Hvis det skal være et mål at kultur skal være tilgjengelig for alle, så må regjeringen også legge til grunn at for mange så er sykehjemmet eller institusjonen beboernes kulturarena.

Samtidig møter musikkterapeuter på utfordringer rundt ansettelse og muligheter innenfor arbeid. Musikkterapeut er en femårig utdanning, med mastergrad, men nettopp fordi musikkterapeuter utdannes til å arbeide tverrfaglig, så inneholder utdanningen både pedagogikk og helsefag. Utfordringene kommer da når regelverket for ansettelse i skolen har krav til pedagogisk utdannelse. Vi hører fra skoleledere som selv ønsker at regelverket rundt ansettelse var mer fleksibelt, og mener at regjeringen bør legge frem endringer i opplæringsloven som i større grad åpner for ansettelser av andre yrkesgrupper med høyere utdanning som er spesielt egnet til å løse ønskede oppgaver i skole.

Vi vil også vise til det foreslåtte tiltaket i NOU 2025:7 om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, med søkbare midler til kommuner som vil utarbeide helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. En tilskuddsordning som stimulerer kommuner til å planlegge musikk- og helsetilbud, vil etter vår vurdering støtte folkehelsearbeidet, gjennom bedre ressursbruk, mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåer og økt deltakelse for grupper som i dag har begrenset tilgang til kulturarenaer.

Innspill til Helsedirektoratets faglige anbefalinger om arbeid mot ensomhet

Helsedirektoratet har igangsatt arbeid med faglige anbefalinger om arbeid mot ensomhet, og NFMT har gitt innspill til innholdet.

Musikkterapiens rolle i forebygging og reduksjon av ensomhet

Norsk forening for musikkterapi takker for muligheten til å komme med innspill til Helsedirektoratets faglige anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet om videre arbeid mot ensomhet. Dette innspillet retter søkelys mot musikkterapi og musikkbaserte tiltak som kunnskapsbaserte og kostnadseffektive verktøy i arbeidet med å forebygge og redusere ensomhet, særlig i eldreomsorg, men også på tvers av aldersgrupper og sektorer.

Musikkterapi som helsefremmende innsats mot ensomhet

Musikkterapi er et etablert fagfelt med forankring i både kunst- og helsefaglig kunnskap, og kjennetegnes ved bruk av musikalsk samhandling som bygger relasjoner, styrker deltakelse og fremmer livskvalitet. Musikkterapeuter arbeider innenfor sykehus og psykiatri, barnehager, skoler, kulturskoler, kommunale aktivitetssentre, barnevern, eldreomsorg og i lokalsamfunnet. Arbeidsformene varierer fra forebyggende og helsefremmende til behandlingsrettede, med et felles fokus på å styrke ressurser, relasjoner og deltakelse. Denne brede forståelsen av musikkterapi og musikk som helseressurs gjør det mulig å bygge helhetlige tiltak mot ensomhet.

Musikk har en dokumentert evne til å påvirke følelser, kognisjon og oppmerksomhet. Musikkterapeutiske tiltak, både på individ- og gruppenivå, fremmer fellesskap, mestring og sosial tilhørighet – alle viktige faktorer som forebygger ensomhet. I møte med mennesker som opplever isolasjon og marginalisering, bidrar musikkterapeuter med tilpasset bruk av musikk for å fremme kontakt og fellesskap. Dette gjelder både i spesialiserte behandlingskontekster og ved lavterskel møteplasser.

Demenskor – et sentralt tiltak mot ensomhet

Etableringen av demenskor er et fremstående eksempel på hvordan musikkterapeutisk kompetanse og kultursektorens ressurser kan forenes i effektive folkehelsetiltak. Erfaringer og forskning viser at korsang kan bidra til sosial inkludering, mestring og styrket identitet, både for personer med demens og deres pårørende. Korøvelsene fungerer som trygge og meningsfulle møteplasser, og bidrar til å bryte sosial isolasjon.

Studier ved Senter for musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole, viser hvordan slike kor bidrar til å forebygge sosial eksklusjon og fremmer livskvalitet.

Vi anbefaler derfor at demenskor løftes som et prioritert tiltak i Helsedirektoratets faglige anbefalinger.

Sang i eldreomsorgen – lavterskel og lavkost med høy effekt

Omsorgssang og allsangstunder er lavkostnadstiltak som kan implementeres nasjonalt og fungerer som enkle, men virkningsfulle former for miljøbehandling og sosial støtte i eldreomsorgen.

Disse tiltakene er forankret i Nasjonal faglig retningslinje om demens, og vi anbefaler at Helsedirektoratets anbefalinger inkluderer sangbaserte omsorgstiltak som en del av systematisk arbeid mot ensomhet i institusjoner og hjemmetjenester.

Musikkterapi på tvers av sektorer og aldersgrupper

Musikkterapeuter arbeider i dag på tvers av sektorer – fra barnehager og skoler til psykisk helsevern og eldreomsorg. Deres kompetanse er unik i å bygge relasjoner og fellesskap gjennom musikk, og deres arbeid kan kombineres med frivillighet og andre kulturelle helsefremmende tiltak.

Musikkterapi kan både bidra i forebyggende arbeid (f.eks. åpne kor, ungdomsprosjekter) og i behandling av ensomhetsrelaterte helseproblemer (f.eks. depresjon, demens, psykiske lidelser).

Vi anbefaler derfor at musikkterapi anerkjennes som helsefremmende og ensomhetsreduserende metoder, og integreres i strategier og planverk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Avsluttende anbefalinger

På bakgrunn av eksisterende forskning, erfaringer og praksisfeltets utvikling, anbefaler vi at Helsedirektoratet i sitt arbeid mot ensomhet:

1. Inkluderer demenskor som et prioritert tiltak i strategisk arbeid mot ensomhet i eldreomsorgen.

2. Anerkjenner og fremmer sangbaserte tiltak som omsorgssang og allsangstunder som lavterskel og effektive tiltak mot ensomhet i institusjoner og hjemmetjenester.

3. Styrker bruk av musikkterapi som helsefremmende innsats på tvers av aldersgrupper og sektorer.

Ved å løfte frem musikkterapi og relaterte tiltak i Helsedirektoratets anbefalinger, tas et viktig steg mot en mer helsefremmende, inkluderende og menneskenær velferdstjeneste.

NFMT sitt innspill til Fellesskoleutvalgets arbeid

NFMT sendte inn følgende innspill til Fellesskoleutvalget, som arbeidet med en utredning av fellesskolen.

Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) takker for at fellesskoleutvalget har åpnet for muligheten til å gi innspill til deres arbeid. NFMT er en interesseorganisasjon som arbeider for å fremme forståelsen for musikkterapi og etablering av musikkterapeutisk praksis.

Musikkterapeuter arbeider i dag i en rekke felt innen skole, kultur og helse, men fagfeltet har sitt fotfeste i spesialpedagogikken. Siden 70-tallet har musikkterapi bidratt til at barn med behov for tilrettelagt undervisning har fått et fullverdig skoletilbud. I senere tid har musikkterapeuter også arbeidet med ungdom i skoleverket som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet.

Dessverre opplever mange musikkterapeuter at regelverket for ansettelser i skolen, fastsatt i opplæringsloven, skaper utfordringer for deres arbeid. Regelverket leder tidvis til at ledere enten kutter i stillinger eller nøler med å ansette musikkterapeuter. Noen musikkterapeuter får kun tilbud om stilling hvis de kan bruke andre stillingstitler enn «musikkterapeut», og noen ganger med lønn som ligger vesentlig under andre stillinger med krav om mastergrad. Årsaken til dette ligger i at opplæringsloven setter krav om pedagogisk kompetanse for ansettelse som lærer, og at kun lærere kan tildeles enkelte oppgaver. Musikkterapiutdanningen leder til mastergrad, men gir ikke pedagogisk kompetanse i seg selv. Det er heller ikke et mål at utdanningene skal gjøre det, da musikkterapeuter skal utdannes til å jobbe i en rekke ulike kontekster.

I lovverket ligger det riktignok inne et unntak fra kompetansekravet i stillinger som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, som åpner for at musikkterapeuter kan ansettes til denne typen undervisning, men mange skoler har ikke nok elever med krav på individuelt tilrettelagt opplæring til at de kan ansette egne musikkterapeutstillinger for dette arbeidet. Dette går utover barna som nettopp trenger tilrettelegging.

NFMT erfarer stadig at medlemmer forteller om ledere som skulle ønske at de hadde mulighet til å ansette musikkterapeuter, og medlemmer som står i fare for å miste deres stilling fordi ny ledelse tolker lovverket annerledes enn tidligere ledelse. Vi har forståelse for at det er behov for en kvalitetssikring av ansatte som skal arbeide med undervisning, men mener samtidig at lovverket bør tilrettelegge for at det er enklere å ansette personer med høyere utdanning som kan bidra inn i et tverrprofesjonelt fellesskap ved den enkelte skole. Dette vil berike, ikke svekke, undervisningen ved norske skoler.

NFMT mener:

• Utvalget bør anbefale at opplæringsloven åpner for at det unntaksvis kan ansettes personer med høyere utdanning som kan bidra inn i det tverrprofesjonelle fellesskapet ved skolen.

NFMT sitt innspill til NOU 2025:8

NOU 2025:8, «Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering», ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet i september 2025. Kort sagt, så handlet utredningen om hvordan Norge bør prioritere mellom ulike tiltak som skal bedre folkehelsen. NFMT kommenterte fraværet av kulturelle tiltak i utredningen.

Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025:8. NFMT er en interesseorganisasjon som arbeider for å fremme forståelsen for musikkterapi og etablering av musikkterapeutisk praksis.

Vi vil takke utvalget for et grundig arbeid med utredningen. NFMT støtter flere av utvalgets forslag, inkludert de fire kriteriene for prioritering av folkehelsearbeid, bredere støtteordninger, samt strukturering av evalueringsarbeid tilknyttet tiltak.

Vi vil spesielt trekke frem behovet for å forbedre det tverrsektorielle samarbeidet på nasjonalt nivå. NFMT opplever at kultursektoren er en viktig del av det nasjonale folkehelsearbeidet. Gjennom kor, orkester, band, festivaler og andre kulturaktiviteter blir mennesker samlet, på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon. Dette skaper fellesskap, identitet og tilhørighet. Norsk musikkliv organiserer hundretusener av mennesker og fungerer som en stor sosial ressurs, med stor betydning særlig i møte med folkehelseutfordringer tilknyttet ensomhet.

Likevel blir kulturtilbud i liten grad sett på som en del av det nasjonale folkehelsearbeidet. NFMT støtter derfor utvalgets anbefalinger om at folkehelsemeldingene må utvikles mer tverrsektorielt, og at ulike departementer og sektorer opplever eierskap til folkehelsearbeidet. Denne anbefalingen stemmer godt overens med konklusjonene til utvalget som nylig avleverte NOU 2025:7 – Musikklandet, hvor behovet for å forstå musikk og helse som en del av det forebyggende folkehelsearbeidet understrekes:

Utvalget ser at det er et potensial for bedre utnyttelse av ressurser, bærekraftige strukturer og bedre folkehelse dersom sammenhengen mellom musikk og helse og i mange tilfeller musikkterapi får større oppmerksomhet i kommuner og lokalsamfunn (s. 104).

Begge utvalgene peker på behovet for å tenke tverrfaglig- og sektorielt når det kommer til folkehelsearbeidet. Vi håper at regjeringen og stortinget tar oppfordringen, og tilrettelegger for et tverrsektorielt samarbeid hvor flere aktører involveres i folkehelsearbeidet. NFMT, sammen med flere aktører i kulturlivet, vil kunne bidra i å tydeliggjøre mulighetene som ligger i å involvere kulturfeltet i dette arbeidet.

NFMT mener:

·       Regjeringen og stortinget må tilrettelegge for et tettere tverrsektorielt arbeid rundt folkehelse, hvor kulturfeltet inkluderes.

NFMT sitt innspill til NOU 2025:7

Et ekspertutvalg, leder av professor Sigrid Røyseng ved Norges Musikkhøgskole, har levert fra seg NOU 2025:7. Utredningen tar for seg en helhetlig gjennomgang av det norske musikklivet og omhandler alt fra institusjoner, utdanning og frivillighet til sjangermangfold, skapere og virkemiddelapparatet. Rapporten gir anbefalinger for hvordan norsk musikkliv kan formes i fremtiden og er for tiden ute på høring.

Flere av tiltakene som omtales i utredningen omhandler helse og musikkterapi. NFMT har sendt inn et innspill, som har blitt utarbeidet av styret og basert på innspill fra Fagstrategisk utvalg og samarbeidsorganisasjoner.

Les hele NFMT sitt innspill her:

NORSK FORENING FOR MUSIKKTERAPI SITT INNSPILL TIL NOU 2025:7

Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025:7 Musikklandet. NFMT er en interesseorganisasjon som arbeider for å fremme forståelsen av musikkterapi og etablering av musikkterapeutisk praksis i Norge.

NFMT koordinerer samarbeidet mellom aktørene som er involvert i utviklingen av musikkterapipraksis i Norge – NFMT, fagforeningen Creo, Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Bergen og Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi. Vi oppfordrer derfor departementet til å ta kontakt med NFMT for videre dialog rundt styrking av musikkterapeutisk praksis.

Kontaktinfo: info@musikkterapi.no

Overordnet
NFMT mener at utvalget har svart godt på mandatet, og presentert en rekke tiltak som vil styrke musikkpolitikken og musikkens plass i samfunnet. En av hovedutfordringene som utvalget peker på, og som NFMT også ser i utviklingen av musikkterapeutiske praksiser, er behovet for bedre koordinering og samhandling mellom ulike sektorer og departementer når det kommer til musikk- og kulturpolitikk. En rekke av tiltakene som foreslås i NOU-en må realiseres av andre departement enn Kultur- og likestillingsdepartementet. NFMT sin tydeligste oppfordring er derfor at det i oppfølgingen av NOU-en etableres en samarbeidsgruppe på tvers av departementene som kan sikre at de foreslåtte tiltakene tas videre. En sterkere samhandling mellom departementene vil være en forutsetning for å realisere tiltakene som vi diskuterer under.

NFMT mener:

• NOU-en må følges opp av en samarbeidsgruppe på tvers av departementene, for å sikre bedre koordinering av musikkpolitikken.

Tiltakene innunder delkapittel 4.8 Musikk som helse

NFMT er positive til samtlige tiltak som foreslås innunder delkapittel 4.8. Vi vil spesielt trekke frem tiltaket om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse med søkbare midler til kommuner som vil lage helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. En slik ordning vil være spesielt verdifull for å styrke helhetlige kommunale tilbud, hvor musikk og kultur kan ses i sammenheng med oppvekst- og helsetjenester. Vi støtter utvalgets forslag om at Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi kan administrere en slik ordning.

Samtidig vil vi anbefale at enkelte av tiltakene spisses eller endres for å bedre treffe målene som utvalget fastsetter. Vi vil kommentere tre av utvalgets anbefalinger:

«Opprette musikkterapiutdanning i Nord-Norge, Tromsø»
NFMT støtter utvalgets vurdering om at plasseringen av musikkterapiutdanningene har ledet til en skjevfordeling i antall musikkterapitjenester. I dag er det to utdanninger – i Oslo og Bergen – og de tilgjengelige musikkterapitilbudene er i stor grad sentrert rundt disse byene. Dette henger sammen med at musikkterapimiljøet er i en etableringsfase, hvor utdanningsinstitusjonene bidrar til å etablere nye arbeidsplasser, samt at mange stillinger etableres gjennom nettverk og bekjentskap.

Utvalget argumenterer godt for at en tredje musikkterapiutdanning bør legges til Tromsø. NFMT vil likevel trekke frem at det er tilsvarende gode argumenter for at det opprettes musikkterapiutdanninger i andre deler av landet. Både ved NTNU i Trondheim og Ansgar høyskole/UiA i Kristiansand er det allerede etablert studietilbud som kan videreutvikles til musikkterapiutdanninger. Ved disse institusjonene er det også flere fagpersoner som har tett tilknytning til musikkterapimiljøet.  

NFMT vil derfor understreke at det er aktuelt å utvikle musikkterapiutdanninger i flere deler av landet, og at man i arbeid med oppfølging av NOU-en ikke bør låse seg til at en eventuell tredje utdanningen må etableres i Tromsø.

NFMT mener:

• Flere musikkterapiutdanninger vil bidra til en viktig geografisk spredning av musikkterapeutiske tilbud. Ansgar høyskole/UiA, NTNU og UiT er alle aktuelle institusjoner for etablering av ny musikkterapiutdanning.

«Opprettet tilskuddsordning for demenskor» og «Etablere prosjektmidler som stimulerer til initiativ og økt gründerskap med utgangspunkt i musikk som helseressurs»
NFMT omtaler disse forslagene sammen, da begge omhandler tilskuddsordninger som er foreslått underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Utvalget viser til den positive utviklingen med etablering av flere demenskor som blant annet har kommet som en konsekvens av populariteten rundt TV-serien Demenskoret. Det vises til at mange opprettede kor har uforutsigbar finansiering, og driftes av ildsjeler og frivillige. Det foreslås derfor at det opprettes en tilskuddsordning for demenskor innunder Helse- og omsorgsdepartementet.

NFMT er ikke negative til en slik ordning, men mener likevel at et mer bærekraftig tiltak for å sikre flere demenskor vil være å ansette flere musikkterapeuter, enten i omsorgstjenester eller i kommunen. En fast ansatt musikkterapeut vil kunne drifte og lede et tilbud over lengre tid, og etablere langvarige samarbeid med frivillige, samt eventuelt søke ekstra midler til drift ved behov.

Det er også verdt å understreke at demenskor er én måte for å jobbe med grupper og musikk. Musikkterapeuter har også gode erfaringer med – for å nevne noen eksempler – korpstilbud for mennesker med funksjonsvariasjoner, band-tilbud for ungdom som er under barnevernets omsorg, samt konsertserier for personer som er tilknyttet tilbud innenfor psykisk helse, rus- og/eller kriminalomsorgen. På samme måte som demenskor, så driftes slike tilbud ofte i et samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, og det er også her behov for en mer forutsigbar finansering.

NFMT mener derfor at en eventuell nasjonal tilskuddsordning for gruppebaserte, helserettede musikktiltak bør ha et bredt fokus, og ikke kun tilknyttes demenskor. Videre, så bør det være krav til egenfinansiering av tilbudet etter tilskuddsperioden, slik det er for eksempelvis Helsedirektoratets tilskuddsmidler for etablering av FACT/FACT-ung. Dette for å forhindre at tilskuddsordningen bidrar til nettopp den uforutsigbarheten rundt midlertidig finansiering av tilbud som utvalget problematiserer.

NFMT mener:

• For å gjøre gruppebaserte musikkterapirelaterte tilbud (som demenskor) mer bærekraftige og forutsigbare, så bør det først og fremst ansettes flere musikkterapeuter i aktuelle tjenester. En nasjonal tilskuddsordning kan bidra til opprettelse av flere tiltak, men bør inneholde krav om egenfinansiering etter endt tilskuddsperiode.

Utfordringer og muligheter som ikke dekkes i NOU-en

Til slutt ønsker vi å trekke frem noen utfordringer og muligheter rundt utviklingen av musikkterapeutisk praksis som ikke dekkes i NOU-en, men som vi mener er mer kritiske enn de foreslåtte tiltakene når det kommer til å sikre musikkterapeutiske tilbud til flere brukere.

Behovet for autorisasjon

I dag jobber det musikkterapeuter med mennesker i sårbare situasjoner på sykehus, innen psykisk helse, rusomsorg, barnevernstjenester m.m. Likevel er musikkterapeut ikke en beskyttet tittel, med krav om utdanning. NFMT, sammen med Creo, må stadig kontakte institusjoner og organisasjoner som har utlyst en musikkterapeutstilling, og be dem om å ta stilling til hvor vidt søkerne har mastergrad som musikkterapeut. For at en musikkterapistudent skal kunne oppnå mastergraden, så må de gjennom perioder med praksisopplæring hvor de blir skikkethetsvurdert. Vi kan ikke sikre at personer uten denne utdanningen vil kunne tilby forsvarlige tjenester overfor mennesker i sårbare situasjoner.

NFMT har, i samarbeid med andre aktører i feltet, tidligere søkt om autorisasjon, men fått avslag. Vi erfarer at Helsedirektoratet fører en uhensiktsmessig streng linje når det kommer til søknader om autorisasjon, og at det ofte må politisk involvering til for at direktoratet godkjenner en søknad.

Mangelen på autorisasjon skaper store utfordringer for musikkterapeuter i helsevesenet, da musikkterapeuter ikke regnes som helsepersonell. Dette skaper hindre for videre utvikling av stillinger og musikkterapi som profesjon, hvilket går utover mulighetene for å etablere flere musikkterapitilbud til brukere av helsetjenester. 

NFMT mener:

• For å sikre kvaliteten av musikkterapeutiske tilbud, så bør musikkterapeut bli en beskyttet tittel, med krav om mastergradsutdanning (eller tilsvarende godkjent utdanning).

Krav til kompetanse for ansettelse i skoleverket

På samme måte som at regelverket rundt autorisasjon skaper hindre for videreutvikling av musikkterapi i helsetjenester, så opplever mange musikkterapeuter at regelverket for ansettelser i skolen gjør at ledere enten kutter i stillinger eller nøler med å ansette musikkterapeuter. I dag arbeider det mange musikkterapeuter i skoleverket, men ofte med andre stillingstitler enn «musikkterapeut», og noen ganger med lønn som ligger vesentlig under andre stillinger med krav om mastergrad. Årsaken til dette ligger i at opplæringsloven setter krav om pedagogisk kompetanse for ansettelse som lærer, og at kun lærere kan tildeles enkelte oppgaver.

Musikkterapiutdanningene gir ikke pedagogisk kompetanse i seg selv, og det er heller ikke et mål at utdanningene skal gjøre det, da musikkterapeuter skal utdannes til å jobbe i en rekke ulike kontekster. I lovverket ligger det riktignok inne et unntak fra kompetansekravet i stillinger som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, som åpner for at musikkterapeuter kan ansettes til denne typen undervisning, men mange skoler har ikke nok elever med krav på individuelt tilrettelagt opplæring til at de kan ansette egne musikkterapeutstillinger for dette arbeidet. Dette går utover barna som nettopp trenger tilrettelegging.

NFMT erfarer stadig at medlemmer forteller om ledere som skulle ønske at de hadde mulighet til å ansette musikkterapeuter, og medlemmer som står i fare for å miste deres stilling fordi ny ledelse tolker lovverket annerledes enn tidligere ledelse. Vi har forståelse for at det er behov for en kvalitetssikring av ansatte som skal arbeide med undervisning, men mener samtidig at lovverket bør tilrettelegge for at det er enklere å ansette personer med høyere utdanning som kan bidra inn i et tverrprofesjonelt fellesskap ved den enkelte skole. Dette vil berike, ikke svekke, undervisningen ved norske skoler.

NFMT mener:

• Opplæringsloven bør åpne for at det unntaksvis kan ansettes personer med høyere utdanning som kan bidra inn i det tverrprofesjonelle fellesskapet ved skolen.

Mangfold og drivere for deltakelse

En rekke av tiltakene som utvalget foreslår retter seg mot å gjøre musikktilbud mer tilgjengelig for flere grupper. NFMT støtter utvalgets forslag på dette området, men savner at musikkterapeutiske tilbud ses i sammenheng med disse målsetningene. Som en aktør som arbeider for å fremme musikkterapeutisk praksis i Norge, så vil vi argumentere for at nettopp tilgjengeliggjøring av musikktilbud er et av områdene hvor musikkterapeuter er spesielt kompetente. Musikkterapeuter jobber i det daglige med å gjøre musikk tilgjengelig for personer som har begrenset adgang til kulturtilbud som er tilpasset deres situasjon.

I det videre arbeidet med oppfølging av NOU-en, vil vi derfor oppfordre departementet til å også se musikkterapitjenester som en del av tiltak som kan gjøre musikk tilgjengelig for flere grupper.

NFMT mener:

• Musikkterapi bidrar til å tilgjengeliggjøre musikk til ulike grupper som i dag faller utenfor de tradisjonelle tilbudene, og en videre utvikling av musikkterapeutisk praksis vil innebære en styrket innsats for å gjøre musikk tilgjengelig for alle – uansett situasjon eller forutsetninger.