Musikkterapeuters bidrag i arbeid med folkehelse i et livsløpsperspektiv
Creo inviterte NFMT til å komme med innspill til LO om politikk rundt folkehelse i et livsløpperspektiv. Les innspillet her:
Musikkterapeuter arbeider med mennesker i hele livsspekteret – fra for tidlig fødte spedbarn til eldre i palliativ omsorg – og viser gjennom sitt daglige arbeid hvordan kulturaktiviteter kan styrke folkehelsen. Vi vil her vise til to konkrete eksempler på dette arbeidet, og komme med noen innspill til politiske tiltak som kan bidra til å styrke helserettede kulturtilbud.
Eksempel 1: MOT82
Tilbudet MOT82 i Bergen illustrerer verdien av samordning mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og kulturliv. MOT82 er et lavterskel fritidstilbud for voksne med psykiske helseutfordringer som har fått musikkterapi i behandling, og gir dem mulighet til å fortsette i et musikktilbud i trygge rammer etter avsluttet behandling. MOT82 er bygget opp etter en «tretrinnsmodell» – inne, ute og egendrevet – som konkret viser hvordan musikkterapi kan organiseres som et sammenhengende tilbud på tvers av forvaltningsnivå: trinn 1 er musikkterapi i spesialisthelsetjenesten (ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter), trinn 2 er kommunal oppfølging gjennom MOT82, lokalisert ved kulturverkstedet U82 på Åsane kulturhus, og trinn 3 er egendrevet deltakelse i det ordinære kulturlivet, blant annet gjennom konserter på lokale scener som Pøbelscenen og Café Opera. Tilbudet drives i samarbeid med Åsane frivilligsentral og Åsane kulturkontor, og brukerne selv har vært involvert i videreutvikling av tilbudet.
MOT82 viser hvordan en kulturarena kan fungere som et bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste, kommunal oppfølgingstjeneste og kulturlivet, og hvordan en godt lokalisert arena kan senke terskelen for at mennesker med helseutfordringer beveger seg fra behandling til kulturdeltakelse.
Eksempel 2: Lørenskog kulturskole
Lørenskog kulturskole viser hvordan en kulturskole kan fungere som et samlet ressurssenter for musikkterapi i en kommune. Seks musikkterapeuter er i dag knyttet til kulturskolen, og de arbeider på tvers av svært ulike arenaer og brukergrupper i kommunen – fra barnehagebarn og elever med lærevansker eller sosiale og emosjonelle utfordringer, til hjemmeboende eldre med demens og pasienter på sykehjem.
Finansieringen av tilbudet illustrerer også hvordan kultursektoren og andre kommunale sektorer kan dele på ansvaret: en del av musikkterapitilbudet er finansiert direkte av kulturskolen, mens skoler, barnehager og institusjoner kan kjøpe musikkterapitjenester direkte fra kulturskolens ledelse. Blant de konkrete tilbudene er et tilrettelagt bandtilbud for unge voksne, tilrettelagt korpstilbud og demenskor.
Dette viser hvordan kulturskolen kan videreutvikles til et ressurssenter som knytter musikkterapi til spesialpedagogikk, eldreomsorg og fritidsaktivitet under samme tak.
Innspill til politikk
Vi vil spesielt trekke frem behovet for å styrke det tverrsektorielle samarbeidet rundt folkehelse på nasjonalt nivå. Musikkterapifeltet arbeider mellom kultur-, helse- og skolesektoren, og opplever at ulike regelverk og silotenkning gjør det utfordrende å bygge broer mellom forskjellige arenaer. Dette støttes av flere nye NOU-er, som NOU 2025:7, 2025:8 og 2026:6, som alle omtaler behovet for at folkehelsearbeidet organiseres mer tverrsektorielt.
En mer tverrsektoriell forståelse av folkehelsearbeidet kan være nyttig i flere av regjeringens pågående prosesser. NFMT mener at kulturarenastrategien bør legge til grunn en bred forståelse av kulturarenaer, da mange personer i helse- og omsorgssektoren først og fremst opplever kultur der hvor de bor. Hvis det skal være et mål at kultur skal være tilgjengelig for alle, så må regjeringen også legge til grunn at for mange så er sykehjemmet eller institusjonen beboernes kulturarena.
Samtidig møter musikkterapeuter på utfordringer rundt ansettelse og muligheter innenfor arbeid. Musikkterapeut er en femårig utdanning, med mastergrad, men nettopp fordi musikkterapeuter utdannes til å arbeide tverrfaglig, så inneholder utdanningen både pedagogikk og helsefag. Utfordringene kommer da når regelverket for ansettelse i skolen har krav til pedagogisk utdannelse. Vi hører fra skoleledere som selv ønsker at regelverket rundt ansettelse var mer fleksibelt, og mener at regjeringen bør legge frem endringer i opplæringsloven som i større grad åpner for ansettelser av andre yrkesgrupper med høyere utdanning som er spesielt egnet til å løse ønskede oppgaver i skole.
Vi vil også vise til det foreslåtte tiltaket i NOU 2025:7 om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, med søkbare midler til kommuner som vil utarbeide helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. En tilskuddsordning som stimulerer kommuner til å planlegge musikk- og helsetilbud, vil etter vår vurdering støtte folkehelsearbeidet, gjennom bedre ressursbruk, mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåer og økt deltakelse for grupper som i dag har begrenset tilgang til kulturarenaer.
