NFMTs innspill til regjeringens kulturarenastrategi
I samarbeid med fagstrategisk utvalg har NFMT levert innspill til regjeringens nye kulturarenastrategi, som er en oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet:
Takk for muligheten til å komme med innspill til regjeringens nye kulturarenastrategi. Norsk forening for musikkterapi (NFMT) er interesseorganisasjonen for musikkterapeuter og alle som er interessert i musikk og helse. Musikkterapi er et fagfelt i skjæringspunktet mellom kultur, musikk og helse, og musikkterapeuter arbeider i dag innenfor et bredt spekter av arenaer – blant annet i helse- og omsorgstjenester, skoler, barnevern, psykisk helsevern, kulturskoler, barnehager, kriminalomsorgen og innenfor eldreomsorgen.
Overordnede synspunkter
NFMT er positive til at regjeringen tar initiativ til en samlet, nasjonal strategi for kulturarenaer. Behovet for egnede lokaler er stort også innenfor musikkterapifeltet, og vi mener strategien bør legge til grunn et bredt kulturarenabegrep som fanger opp de arenaene hvor musikk og kultur utøves – ikke bare tradisjonelle konsert-, øvings- og formidlingslokaler.
Vi vil særlig peke på fem forhold vi mener strategien bør ta hensyn til:
Musikkterapeutisk praksis skjer ofte i lokaler som ikke tradisjonelt regnes som «kulturarenaer», men som likevel er avgjørende for kulturdeltakelse for grupper som ellers har begrenset tilgang.
Strategien bør bidra til tettere samarbeid mellom frivilligheten, kultur-, kommune- og helsesektoren.
Fysiske og akustiske krav til rom må ses i sammenheng med universell utforming, ikke bare tilgjengelighet i betydningen bevegelseshinder.
Et styrket kunnskaps- og kompetansemiljø for kulturarenafeltet bør inkludere kompetanse på tvers av kultur- og helsesektoren.
Behovet for helhetlige planer rundt kultur- og helsearbeid i kommuner.
Konkrete innspill
1. Inkluder helse- og velferdsinstitusjoner og skoler som arena for kulturdeltakelse
Mange av menneskene musikkterapeuter arbeider med, blant annet personer med demens, utviklingshemming, psykiske helseutfordringer eller som er innlagt på sykehus eller i institusjon, har liten mulighet til å delta i kulturlivet i tradisjonelle kulturarenaer. For disse gruppene skjer kulturdeltakelse ofte på den arenaen de allerede befinner seg. Vi mener strategien bør anerkjenne behovet for egnede lokaler til kultur- og musikkaktivitet også i helse- og omsorgsbygg og skoler, og at dette bør ses i sammenheng med målet om «kultur for alle» og økt deltakelse som strategien selv fremhever.
2. Tverrsektorielt samarbeid mellom kommune-, kultur- og helsesektoren og frivilligheten
Kulturarenastrategien legger opp til at ansvarsdeling mellom stat, fylkeskommune og kommune skal tydeliggjøres. Vi vil også vise til frivilligheten, da frivilligsentralene i dag fungerer som et bindeledd mellom offentlige tjenester og frivillige aktører. Frivillige aktører kan også være viktige tilbydere av arenaer. Vi vil videre understreke at ansvaret for lokaler til kultur- og musikkaktivitet i praksis også berører helse- og omsorgssektoren lokalt, og at det er behov for bedre samordning mellom kultursektoren, helse- og omsorgssektoren og frivilligheten i planlegging og drift av slike lokaler. Vi ber om at strategien ser disse sektorene i sammenheng, og at eventuelle statlige virkemidler og tilskuddsordninger utformes slik at de også er tilgjengelige for aktører og lokaler som befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur og helse. Dette vil støtte oppom forslag fra både NOU 2025:7, 2025:8 og 2026:6, som alle viser til behovet for et mer tverrsektorielt arbeid rundt helse.
Det er flere eksempler på kommuner som har fått til en god struktur for ansvarsdeling når det kommer til musikkterapitjenester, og dermed tilgjengeliggjort kulturlivet for flere grupper. Dette handler både om å tilby kulturtjenester der brukeren er, og å kunne tilgjengeliggjøre eksisterende arenaer for nye grupper. Vi nevner to eksempler med ulik struktur:
Eksempel 1: MOT82
Tilbudet MOT82 i Bergen illustrerer verdien av samordning mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og kulturliv. MOT82 er et lavterskel fritidstilbud for voksne med psykiske helseutfordringer som har fått musikkterapi i behandling, og gir dem mulighet til å fortsette i et musikktilbud i trygge rammer etter avsluttet behandling. MOT82 er bygget opp etter en «tretrinnsmodell» – inne, ute og egendrevet – som konkret viser hvordan musikkterapi kan organiseres som et sammenhengende tilbud på tvers av forvaltningsnivå: trinn 1 er musikkterapi i spesialisthelsetjenesten (ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter), trinn 2 er kommunal oppfølging gjennom MOT82, lokalisert ved kulturverkstedet U82 på Åsane kulturhus, og trinn 3 er egendrevet deltakelse i det ordinære kulturlivet, blant annet gjennom konserter på lokale scener som Pøbelscenen og Café Opera. Tilbudet drives i samarbeid med Åsane frivilligsentral og Åsane kulturkontor, og brukerne selv har vært involvert i videreutvikling av tilbudet.
MOT82 viser hvordan en kulturarena (i dette tilfellet et kulturhus med tilhørende kulturverksted) kan fungere som et bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste, kommunal oppfølgingstjeneste og kulturlivet, og hvordan en godt lokalisert arena kan senke terskelen for at mennesker med helseutfordringer beveger seg fra behandling til kulturdeltakelse. Vi mener denne trinnvise, tverrsektorielle modellen kan være et godt eksempel som strategien kan se til når den skal vurdere hvordan statlige virkemidler og lokal organisering kan innrettes for å støtte utvikling og bruk av kulturarenaer.
Eksempel 2: Lørenskog kulturskole
Lørenskog kulturskole viser hvordan en kulturskole kan fungere som et samlet ressurssenter for musikkterapi i en kommune. Seks musikkterapeuter er i dag knyttet til kulturskolen, og de arbeider på tvers av svært ulike arenaer og brukergrupper i kommunen – fra barnehagebarn og elever med lærevansker eller sosiale og emosjonelle utfordringer, til hjemmeboende eldre med demens og pasienter på sykehjem.
Finansieringen av tilbudet illustrerer også hvordan kultursektoren og andre kommunale sektorer kan dele på ansvaret: en del av musikkterapitilbudet er finansiert direkte av kulturskolen, mens skoler, barnehager og institusjoner kan kjøpe musikkterapitjenester direkte fra kulturskolens ledelse. Blant de konkrete tilbudene er et tilrettelagt bandtilbud for unge voksne, tilrettelagt korpstilbud og demenskor. Kulturskolen fungerer også som praksisarena for studenter fra Norges musikkhøgskole.
Dette viser hvordan kulturskolen, som i mange kommuner allerede er en etablert kulturarena, kan videreutvikles til et ressurssenter som knytter musikkterapi til spesialpedagogikk, eldreomsorg og fritidsaktivitet under samme tak, samtidig som den bidrar til å utdanne fremtidige musikkterapeuter. Vi mener dette er et eksempel på hvordan eksisterende kulturarenaer kan gis en tverrsektoriell funksjon, uten at det krever nye, dedikerte lokaler.
3. Krav utover universell utforming i tradisjonell forstand
Rom som skal brukes til musikkterapi og musikkaktivitet med sårbare grupper har noen andre krav enn tradisjonelle øvings- og konsertlokaler, som god lydisolering (for å skjerme både bruker og omgivelser), plass til hjelpemidler og god tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelighet. Vi oppfordrer regjeringen til å tenke bredt rundt universell utforming i lokaler. Det hjelper lite at musikkrommet er universelt utformet hvis brukeren ikke har mulighet til å bruke toalett i bygget
Vi mener strategiens arbeid med universell utforming av kulturlokaler bør omfatte slike funksjonelle krav.
4. Kompetansemiljøer bør omfatte musikkterapeutisk og helsefaglig kompetanse
Strategien peker på behovet for nasjonale eller regionale kompetansemiljøer for planlegging, bygg, akustikk og universell utforming. Vi mener slike kompetansemiljøer bør innhente kunnskap fra musikkterapifeltet når det gjelder utforming av rom for grupper med særskilte behov, og at relevante fagmiljøer bør involveres i dette arbeidet.
5. Se strategien i sammenheng med NOU 2025:7 Musikklandet
Vi er glade for at kulturarenastrategien skal følge opp NOU 2025:7 Musikklandet. Vi mener det er viktig at oppfølgingen av utredningen også omfatter musikkterapifeltets behov for lokaler og infrastruktur, og at strategien bidrar til at musikkterapi som fagfelt får en tydeligere plass i det samlede bildet av norsk musikkliv og kulturarenapolitikk.
Vi vil særlig vise til tiltaket i NOU 2025:7 om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, med søkbare midler til kommuner som vil utarbeide helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. Vi mener strategien bør se denne tilskuddsordningen i direkte sammenheng med arbeidet med kulturarenaer, siden kommunale musikk- og helseplaner også vil måtte omfatte spørsmål om egnede lokaler. En tilskuddsordning som stimulerer kommuner til å planlegge musikk- og helsetilbud, vil etter vår vurdering støtte flere av strategiens mål, som bedre ressursbruk, mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåer og økt deltakelse for grupper som i dag har begrenset tilgang til kulturarenaer.
Oppsummering
NFMT ber om at den nasjonale kulturarenastrategien:
Legger til grunn et bredt kulturarenabegrep som inkluderer lokaler i helse- og omsorgssektoren og i skolen der kultur- og musikkaktivitet faktisk skjer
Omfatter funksjonelle krav til rom, i tillegg til fysisk tilgjengelighet, i arbeidet med universell utforming.
Fremmer bedre samordning mellom kultur- og helsesektoren i planlegging, finansiering og drift av kulturarenaer.
Involverer musikkterapeutisk fagkompetanse i eventuelle nasjonale eller regionale kompetansemiljøer for kulturarenafeltet.
Ser til foreslått tiltak om å etablere en tilskuddsordning for musikk og helse, fra NOU 2025:7.
Med vennlig hilsen
Kaja Elise Åslid Enge,
Styreleder Norsk forening for musikkterapi
