Norsk Forening For Musikkterapi ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

Feiring av historien - med blikket inn i framtiden

Feiring av historien - med blikket inn i framtiden

Den femte norske musikkterapikonferansen var intet ringere enn en jubileumskonferanse. En konferanse som markerte 40 år med musikkterapiutdanning i Oslo og 30 år med utdanning på Vestlandet. Nærmere 100 konferansedeltakere var samlet på Fana Folkehøgskole til tre dager med tett program av både høy faglig og sosial kvalitet.

Tekst: Ingelill Eide, Foto: Viggo Krüger

Programkomiteen: Hans Petter Solli (leder), Adrian Wangsberg Drøsdal, Claire Ghetti, Kjersti Johansson, Lasse Tuastad

Organisasjonskomiteen: Ingeborg Nebelung (leder), Gisle Fuhr, Lena Brennskag Nettum, Gunvor Bøylestad Nilsen, Monika Overå, Christine Wilhelmsen og Tarjei Øvrelid

- Som leder av den vitenskapelige komiteen, er jeg svært stolt over det høye nivået på keynotene, foredragene, rundbordsdiskusjonene og workshop’ene, sier Hans Petter Solli, leder av programkomiteen. 

Det var Norsk forening for musikkterapi (NFMT) som arrangerte den femte norske musikkterapikonferansen, bare to år etter forrige nasjonale konferanse på Fana folkehøgskole. Det å ta utgangspunkt i et jubileum som tema for en konferanse, øker kanskje risikoen for å havne i nostalgiens landskap, men programkomiteen inviterte til et svært fremoverlent program. 

Hans Petter Solli skriver i sin hilsen i programmet at han ser jubileet som en anledning til både å skue bakover mot arv og tradisjon, stoppe opp og betrakte den nåværende situasjonen samt rette blikket framover. Med dette som utgangspunkt inviterte han til et konferanseprogram med visjoner om å vise fram det store mangfoldet og den høye kvaliteten som han mener kjennetegner norsk musikkterapi, og med et håp om at alle foredrag, samtaler, samvær og musisering skulle bidra til å gi ny kunnskap, godt samhold og økt framtidstro. En feiring av historien, men med et klart blikk inn i framtiden på både utfordringer og muligheter som møter et fag og en profesjon i vekst. 

- Dette var jo et ambisiøst tema, men jeg synes vi greide det svært godt!, sier Solli.

Og han kan med all grunn være fornøyd. Det retrospektive framtidsblikket var ikke bare en visjon, men opplevdes som en reell rød tråd gjennom konferansen. 

Fortid, nåtid og framtid

I åpningskeynoten til professorene Gro Trondalen (Norges Musikkhøgskole) og Brynjulf Stige (Universitetet i Bergen) fikk vi presentert musikkterapiens historie i Norge, med utgangspunkt i Trondalen og Stiges nære og personlige beskrivelser av deres oppdagelse av musikkterapifaget, og deres opplevelser av utviklingen av utdanningene og akademisering og internasjonalisering av faget. Som en del av framtidsblikket, inviterte Hans Petter Solli de to foredragsholderne til diskusjon, der også salen fikk anledning til å dele sine refleksjoner. Autorisasjon av musikkterapeuter, flere stillinger i kommunene og flere studieplasser på utdanningene var noen av temaene som kom opp. Disse temaene skulle også være med i diskusjoner og foredrag resten av konferansen. Slik satt åpningskeynoten an tonen for de påfølgende dagene. 

Dag Nordanger, psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, holdt fredagens keynote med tittelen «Musikkterapi: fremtidens traumebehandling». Her presenterte Nordanger nyere utviklingspsykologisk teori og argumenterte fra sitt ståsted som psykolog i traumefeltet, for hvorfor musikkterapi er spesielt godt egnet i traumebehandling. Nordangers foredrag ble svært godt mottatt - ikke bare fordi det ga gode argumenter for musikkterapi, men også fordi han presenterte nye begreper og modeller som musikkterapeuter kan forstå og forklare sin kliniske utøvelse gjennom.

Med utgangspunkt i kronikken «Lik, men unik» som ble publisert på musikkterapi.no i november 2017, fokuserte professor Even Ruud på musikkterapeutens forskjellige kompetanser i sin keynote lørdag morgen. Han presenterte fem kompetanseområder som musikkterapeuter deler med andre faggrupper, men fremhevet så en sjette kompetanse som er unik for musikkterapeuter, nemlig kombinasjonen av de øvrige kompetansene: musikalsk håndverk og metodiske ferdigheter, evne til kommunikasjon og relasjonsdannelse, helsefaglig kunnskap, samt teoretisk kunnskap og refleksjon gjennom å forholde seg til forskning. Denne sjette kompetansen utgjør musikkterapiprofesjonen i følge Even Ruud, som har vært og fremdeles er en toneangivende stemme i norsk og internasjonal musikkterapi.

Generelt var konferansen preget av stort engasjement fra salen, både på keynoter, rundbordsdiskusjoner, papers og workshops. Innholdet i programmet var bredt, fra målgruppespesifikke presentasjoner til profesjonsfokuserte og fagpolitiske presentasjoner. Både forskere og praktikere delte av sin kunnskap.

Godt organisert

Leder for organisasjonskomiteen, Ingeborg Nebelung, er godt fornøyd etter vel gjennomført konferanse. Hun mener det var høyt nivå på foredrag og workshops - også etter internasjonal målestokk - og hun roser både programkomiteen og foredragsholderne selv. Organiseringen av konferansen gikk smertefritt.

- Jobben organisasjonskomiteen gjorde var formidabel. Og dette er en komite som for hver gang blir sikrere på jobben de gjør. Vi har jo en solid kompetanse etter hvert. Det er nesten samme gjengen som har gjort en europeisk, en nordisk og to norske konferanser, sier hun.

Selv om NFMT har mye erfaring med å arrangere konferanse, må det sies at det var en imponerende innsats som ble lagt ned av en liten organisasjonskomite, som rigget, løftet, ryddet og gjorde alt for at konferansedeltakerne skulle ha en god opplevelse - alt mens samtlige medlemmer i organisasjonskomiteen også deltok med egne presentasjoner.

Man må spesielt trekke frem den smidige gjennomføringen når det gjaldt det tekniske. De aller fleste som har vært på konferanser vet at powerpointer med bilde og gjerne lyd og video, noen ganger byr på tekniske utfordringer, som fort kan generere forsinkelser, svette foredragsholdere og dårlig stemning. På årets konferanse hadde Gisle Fuhr og Tarjei Øvrelid et forbilledlig godt grep på alt av teknikk samtidig som de ivaretok foredragsholdere, både før og under presentasjonene. 

Underholder seg selv

Det sosiale programmet leverte også. Tradisjonen tro ble det avholdt jam hver kveld - til glede og musikalsk forlystelse.

- Hvilke andre faggrupper betaler for å komme til konferanse for å holde foredrag, og så sørger de i tillegg for sin egen underholdning på kveldene? spør Ingeborg Nebelung, som mener at den gode stemningen på Fana er helt unik for disse konferansene. 

 Ingeborg Nebelung, leder organisasjonskomiteen

Ingeborg Nebelung, leder organisasjonskomiteen

- Spilleglade musikkterapeuter foretrekker å underholde seg selv. Forrige gang prøvde vi oss med spilleliste på anlegget, men folk ville jo bare spille sammen! Dette tror jeg er unikt for musikkterapimiljøet, og kanskje også noe typisk norsk, sier Nebelung.

Det var også flere musikalske innslag under den passelig høytidelige festmiddagen på lørdagen. Runa Bosnes Engen og Jelena Golubovic sin fremføring av den gamle revyvisen «Jacobsen» fra 1948, er et godt eksempel på hvordan musikkterapeuter ikke bare er på høyden musikalsk, men absolutt kan underholde.

Nettverk og kompetanser på tvers

NFMT ser på konferanser som en viktig arena for å bygge kompetanse og samhold i det norske musikkterapimiljøet. 

- Jeg tenker at noe av det som er konferansens store fordel er at musikkterapeuter og akademikere på tvers av musikkterapiens fagfelt og disipliner møtes og diskuterer. Dette gjør at faget vårt utvikler seg over tid ved at kompetanse sprer seg og nettverk utvikles, sier Viggo Krüger, styreleder i NFMT. 

Han trekker frem NFMT sitt fagstrategiske utvalg og firepartsamarbeidet som eksempler på slike nettverk, og at begge hadde møte og rundebordsdebatt i løpet av konferansen.

- I tillegg er det viktig at konferansedeltakerne får rikelige anledninger til å være sosiale, ha det artig og stifte nye bekjentskaper. 

- Jeg tror også på verdien av kunnskapsoverføring i overgangene mellom generasjonene. I den forbindelse synes jeg det er litt synd at studenter, særlig fra Bergen, uteble fra konferansen. Neste gang vi arrangerer konferanse, bør vi gjøre mer for at studentene ser verdien av å melde seg på, sier lederen for NFMT.  

Verdifullt for musikkterapeutene

Sett utenfra, er det en fare for at tittelen «40 + 30. Jubileumskonferanse for musikkterapi i Norge» gir mest mening for de innvidde, for de som allerede kjenner til musikkterapimiljøet og som er en del av det. Kanskje kunne man benyttet anledningen til å åpne konferansen for et bredere publikum ved å flytte den vekk fra Fana og inn på en arena der den vil være mer synlig? 

Samtidig har målet med konferansen vært å bygge et sterkt kunnskapsbasert miljø som har godt samhold og økt framtidstro. For medlemmer av et fagmiljø som i stor grad opplever å være ensomme profesjonsutøvere i hverdagen, er verdien av slike interne konferanser uvurderlig. Kanskje nettopp derfor bør man holde på tradisjonene som gjennom flere konferanser nå har vokst fram på Fana?

Viggo Krüger mener at foreningen bør fortsette å arrangere konferanser på jevnlig basis, gjerne hvert fjerde år. Han tenker også at det kan vurderes om konferansen bør legges til et annet sted i Norge, men at dette vil være avhengig av at det melder seg en ivrig konferansekomite. 

- Enn så lenge så er Fana Folkehøyskole musikkterapeutenes svar på Thingvellir - stedet på Island der vikingene samlet seg for å lage nye lover, sier Krüger. 

Music and Medicine - konferanse i Barcelona

Music and Medicine - konferanse i Barcelona

Norsk musikkterapiutdanning 40 år: Jubileumsforestilling

Norsk musikkterapiutdanning 40 år: Jubileumsforestilling