Norsk Forening For Musikkterapi ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

Stafetten

Stafetten

av Christine Wilhelmsen

Tusen takk for stafettpinnen Marte Mari Østerhagen Stokke! 
Spennende å lese om hvordan du har formet din stilling på Husebyjordet omsorgsboliger. Det er tydelig at du har gjort og gjør en veldig fin jobb - stå på! Selv jobber jeg som musikkterapeut i Aleris Ungplan & BOI region Øst, og skal prøve å beskrive hvordan min hverdag fortoner seg.

Litt om Aleris
«Aleris er et av Skandinavias ledende private helse- og omsorgsforetak med virksomhet i Sverige, Norge og Danmark. I Norge har vi sykehus- og røntgentjenester, tjenester innen psykisk omsorg, barnevern samt tilbud for eldre og funksjonshemmede. Aleris eies av Investor, har ca 11 000 medarbeidere og omsetter for 10 milliarder svenske kroner.» (hentet fra www.aleris.no). Aleris har i skrivende stund syv fast ansatte musikkterapeuter, i større eller mindre prosentstillinger. Fem av disse jobber i Ungplan & BOI og to er ansatt innenfor eldreomsorgen. 

Ungplan - Barnevern
Etter å ha jobbet nesten tre år i Aleris i Bergen begynte jeg i 2014 i en nyopprettet 30 % stilling i Oslo. Som mange musikkterapeuter ble jeg altså utfordret til å starte et musikkterapitilbud for ungdommene som bor i bofellesskap, enetiltak, familiehjem og etter hvert omsorgssenter for EMA (Enslige Mindreårige Asylsøkere). Etter litt undersøkelser var jeg så heldig å komme i kontakt med «Tanken» i Sandvika; et slags ungdomskulturhus som drives av Bærum Kommune og huser øvingsrom, studioer hvor unge musikere og produsenter har sitt daglige virke, en flott intim scene, kjøkken, bordtennis- og biljardbord. Tanken huser nå både Musikkverkstedet og Kom Nærmere Oslo.

Musikkverkstedet
Musikkverkstedet er et individuelt tilrettelagt musikkterapitilbud som gis en-til-en til alle barna og ungdommene i våre region (alder 8-19). Ikke alle velger å benytte seg av tilbudet, men alle får muligheten. De fleste ungdommene som er med på Musikkverkstedet kommer til Tanken, men jeg har også noen hjemmebesøk. Ofte gjør jeg hjemmebesøk i oppstartsfasen av et samarbeid og i perioder der ungdommene av ulike grunner ikke kan komme til Tanken. Jeg møter de fleste en gang i uken og har økter som varer mellom 30 - 90 minutter. 

Barna og ungdommene som bor i våre bofellesskap, tiltak og familiehjem er svært forskjellige - både når det gjelder behov, ønsker, utfordringer og ressurser og ikke minst når det gjelde musikkpreferanser. Musikkverkstedet styres i stor grad av barnas/ungdommenes ønsker og preferanser og dette gir seg utslag i min arbeidshverdag. Vi gjør alt fra å synge og spille (inn) coverlåter, grunnleggende instrumentopplæring (oftest gitar, piano, trommer, bass eller sang), lage hiphop (beats og tekst) og musikkvideo, låtskriving, improvisasjon og musikklytting til å trene DJing. Mot slutten av hvert semester har vi også Huskonsert og quiz sammen med Kom Nærmere. De som vil kan delta på konserten, mens de som ikke vil det er enten med som publikum, kakebaker, quizmaster o.l. Ikke alle ungdommene ønsker å delta på dette. 

Jeg setter opp individuelle og langsiktige mål for ungdommene, men relasjonsbygging ligger alltid som et grunnleggende mål. Andre viktige grunnleggende mål er å legge til rette for deltagelse, mestring, uttrykk og validering av (musikalske) ressurser. Mot slutten av hvert semester skriver jeg individuelle rapporter som jeg leverer til avdelingslederne, basert på evalueringer gjort av personalet og ungdommene.

Kom Nærmere Oslo
Kom Nærmere Oslo er en uavhengig kulturgruppe som bygger på tilsvarende prosjekt i Bergen. Jeg startet med et par ungdommer i 2015 og siden 2016 har også Gisle Fuhr (musikkterapeut) vært med. Vi møter ungdommene i Kom Nærmere annenhver søndag for spilling og låtskriving og vi har også en matpause hvor vi lager mat sammen, hører på musikk og spiller bordtennis. Omtrent halvparten av ungdommene som er med på Kom Nærmere er også med på Musikkverkstedet, mens den andre halvdelen er ungdommer som var med på Musikkverkstedet tidligere, men som nå bor andre steder eller for seg selv. I tillegg til å møtes annenhver søndag søker vi inn penger og arrangerer kurs i sommerferien. Denne gangen blir det HipHop- og låtskrivekurs med «eksterne» instruktører.

BOI - psykisk helse, rusomsorg og BPA
Den noe kryptiske forkortelsen BOI dekker boliger og tilbud som Aleris har innen psykisk helse, rusomsorg og BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse). Som en del av tilbudet driver Aleris et aktivitetssenter på en gård i Lierdalen, ca. 40 min sørvest for Oslo. Her får klientene tilbud om å være med på ulike aktiviteter som svømming, bowling, snøscooterkjøring, turer, vedkløyving, båt- og bilpleie, m.m. De har også gjeiter, høns og kjøkkenhage. I mai 2016 fikk jeg godkjenning fra ledelsen om å starte et musikkterapitilbud på aktivitetssenteret. Jeg valgte å kalle dette også for Musikkverkstedet og startet med én formiddag dag i uken. I starten var jeg der fra 10-14 og hadde «åpent rom» men det ble fort tydelig at det var hensiktsmessig å strukturere tilbudet mer. BOI har som nevnt over en svært bred og variert klientgruppe, og jeg opplevde at de ofte hadde sprikende interesser og behov. Nå har jeg stort sett alle klientene én-til-én med et par unntak som jeg har sammen to og to. Jeg har også noen hjemmebesøk. Siden november 2016 har jeg utvidet til to dager og har i skrivende stund 16 klienter. Også her forsøker jeg - i så stor grad som det er hensiktsmessig og konstruktivt for klienten - å legge til rette for brukerstyrte og preferansebaserte prosesser. Med en så variert klientgruppe blir det også naturligvis stor variasjon i metodikk og jeg har blitt utfordret til å være kreativ i tilnærmingen min. Jeg forsøker å legge til rette for aktiviteter som passer den enkelte for å hente frem ressursene - der er masse musikkinteresse å bygge på. Målene er ofte å fasilitere gode opplevelser med musikk, muligheter for uttrykke seg og bli validert og oppleve seg selv på en positiv måte.

På aktivitetssenteret har vi også musikkafé en kveld i måneden hvor vi har små huskonserter, YouTube-gruppe med ulike tema eller små kurs. 

Tverrfaglig samarbeid og internundervisning
Jeg opplever at tverrfaglig samarbeid og internundervisning er alfa omega for at mitt arbeid skal fungere. Jeg er helt avhengig av at avdelingslederne, fagkonsulentene og miljøterapeutene vet hva musikkterapitilbudet går ut på - det er de som presenterer tilbudet for klientene før oppstart, og som motiverer dem i hverdagen. Dette er en utfordring fordi de er så utrolig mange. På alle bofellesskap jobber det minst åtte personer, pluss vikarer, så vi snakker et tresifret antall mennesker. Internundervisning har blitt integrert i alle «Basiskurs» som Aleris har for nye ansatte, og i Ungplan stikker jeg jevnlig innom personalmøter og fagmøter for å holde meg (og dem) oppdatert. Dette merker jeg at har en svært positiv effekt, og det er ofte stor forskjell på innstilling og engasjement hos kollegaene mine før og etter kursene. Heldigvis er de aller fleste veldig positive til tilbudet. I BOI har jeg kommet kortere i denne prosessen, og jeg ser absolutt behovet for mer internundervisning og bredere tverrfaglig samarbeid her. 

Nettverk og foreningsarbeid
Vi musikkterapeuter blir jo ofte ensomme ulver på arbeidsplassen. Selv om jeg har mange flotte, gode og kloke kollegaer i Aleris opplever jeg et tydelig behov og stort utbytte av veiledningsgruppe med musikkterapeutkollegaer og individuell veiledning hos Gro Trondalen. Jeg har vært så heldig å få ha med meg studenter fra Musikkhøgskolen (Musikk og helse-studenter og Musikkterapi-studenter). Dette har vært både givende og lærerikt! 

Jeg vil også ta med at jeg svært glad og stolt over å få være med i styret i Norsk Forening for Musikkterapi, og i Fagpolitisk Utvalg i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Det er givende og inspirerende for meg å være med å bidra i arbeidet med å fremme en profesjon og et fagfelt jeg brenner så sterkt for!

Oppsummert
Puh! Det har vært interessant å forsøke å oppsummere en svært variert arbeidshverdag i en liten tekst. Jeg kjenner meg privilegert som får stor grad av tillit og frihet hos min arbeidsgiver. Det som ofte slår meg er at grad av variasjon i klientgruppen også gjør at tilbudet hele tiden er i utvikling. Det har jeg i alle fall lært meg etter å ha startet flere musikkterapitilbud; det blir sjelden slik man tror før man setter i gang. Fleksibilitet og tilpasningsvilje er enormt viktig. Det er noen ganger utfordrende, men også utviklende og inspirerende. Etter mang en søndag med Kom Nærmere har jeg sagt til Gisle: «Jeg tror jammen meg vi har verdens beste jobb», og han har nikket seg enig. Takk for meg! Med dette vil jeg gi stafettpinnen videre til Gunnfrid Fjelde.

Studentkonferanse: JUGGLING THE ROLES OF A MUSIC THERAPIST

Studentkonferanse: JUGGLING THE ROLES OF A MUSIC THERAPIST

Bokanmeldelse: MUSIKKTERAPI  OG ELDREHELSE

Bokanmeldelse: MUSIKKTERAPI OG ELDREHELSE