Norsk Forening For Musikkterapi ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

Musikkterapi og psykisk helse

Musikkterapi og psykisk helse

I Norge er anslagsvis 20 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess.

Tekst: Hans Petter Solli

Psykisk helsearbeid og psykisk helsevern
I Norge er kalles primærhelsetjenestens tjenester i kommunene for psykisk helsearbeid, mens spesialhelsetjenestens tilbud kalles psykisk helsevern. Psykisk helsearbeid omfatter utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser, og innbefatter tilbud som psykiske helseteam, ulike boliger og treffsteder. Psykisk helsevern består av distriktpsykiatriske sentra (DPS) som tilbyr døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og ambulante team, og sykehusavdelinger som skal gi et ytterligere spesialisert tilbud til pasienter som trenger dette. Behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser inkluderer medikamentell behandling, samtaleterapi, miljøterapi, ergoterapi, fysioterapi, familieterapi, og i økende grad musikkterapi. En medisinsk og patologisk tilnærming har tradisjonelt vært dominerende i utredning og behandling av personer med psykiske lidelser, men de senere årene ser vi en utvikling mot økt tverrfaglighet, mer fokus på ressurser og kontekst, samt interesse for brukeres egne erfaringer av hva som hjelper (recovery-perspektivet).

Musikkterapi i psykisk helsefeltet
I Norge er anslagsvis 20 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor. Noen musikkterapeuter jobber imidlertid med samme brukergruppe i tilgrensende felt som voksenopplæringer og kulturskoler. Musikkterapi er primært organisert som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet, med grader av selvstendig behandlingsansvar, og tilbys både individuelt, i grupper og som tiltak i ulike samfunnskontekster. Musikkterapien tar utgangspunkt i personens egne interesser og ressurser, og hvordan musikk og musikalsk samspill kan fremme personens bedringsprosess. Målsetninger for terapien utarbeides i samarbeid med pasienten/brukeren.

Forskning viser at musikkterapi har effekt innenfor flere diagnosegrupper og problemområder, men viser seg spesielt virkningsfullt i forhold til lav terapimotivasjon, vansker med å uttrykke og regulere følelser og ved kommunikasjons- og relasjonsproblematikk (Gold, Solli, Krüger, & Lie, 2009; Gold et al., 2013; Maratos et al., 2008; Mössler, Chen, Heldal, & Gold, 2011). I tillegg beskriver brukerne selv musikkterapi på måter som er forenelig med en recovery-orientert praksis (Solli, Rolvsjord & Borg, 2013). I 2013 fikk musikkterapi en sterk anbefaling i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. I kjølevannet av denne anbefalingen pågår det nå et intenst implementeringsarbeid med mål om at alle pasienter og brukere som ønsker det skal få tilgang til musikkterapi.

Referanser:

Gold, C., Solli, H. P., Krüger, V., & Lie, S. A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta analysis. Clinical Psychology Review, 29, 193–207. doi:10.1016/j.cpr.2009.01.001

Gold, C., Mössler, K., Grocke, D., Heldal, T. O., Tjemsland, L., Aarre, T., … Rolvsjord, R. (2013). Individual music therapy for mental health care clients with low therapy motivation: Multicentre randomised controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 82, 319–331. doi:10.1159/000348452

Maratos, A. S., Gold, C., Wang, X., & Crawford, M. J. (2008). Music therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev, 1.

Mössler, K., Chen, X., Heldal, T. O., & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, 12 Art. No.: CD004025. doi:10.1002/14651858.CD004025.pub3.

Solli, H. P., Rolvsjord, R., & Borg, M. (2013). Toward understanding music therapy as a recovery-oriented practice within mental health care: a meta-synthesis of service users’ experiences. Journal of Music Therapy, 50(4), 244–273.doi: 10.1093/jmt/50.4.244

Linker

GAMUT har en oppdatere kunnskapsoversikt på sin hjemmeside:
http://uni.no/nb/uni-helse/musikkterapi-og-psykisk-helse/.

http://www.vl.no/kultur/divaen-og-doktoren-1.318258

http://www.ba.no/nyheter/for-francis-ble-musikkterapi-redningen/s/5-8-30049

http://napha.no/content/13738/Musikkterapi-hjelper-ved-psykose

http://napha.no/content/14418/Musikk---Et-terapeutisk-verktoy

http://lds.no/aktuelt/musikkterapi-for-stortingsrepresentanter/

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=30912

http://www.musikkterapi.no/#!rock-fra-livets-harde-skole/c1y5s

Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi i kriminalomsorgen

Musikkterapi i kriminalomsorgen