Tarjei Øvrelid: Å utvikle musikkterapipraksis i en patologisk dominert praksisarena: Et eksempel fra MS-rehabilitering

Tarjei Øvrelid, Mastergrad
Norges Musikkhøgskole
tarjeiovrelid@gmail.com


Biografi
Tarjei Øvrelid blir juni 2016 ferdig utdannet musikkterapeut og har til dette skrevet en masteroppgave under tittelen «En mulig tilnærming til musikkterapi i møte med personer med multippel sklerose: et utprøvende eksempel fra MS-rehabilitering». Han spiller gitar og synger, og noen ganger spiller han klovn.  

Abstract
Kommer du til denne presentasjonen får du høre om den første gangen musikkterapi ble tilbudt i rehabilitering av multippel sklerose i Norge. Det skjedde i en tverrfaglig rehabiliteringskontekst på MS-Senteret i Hakadal vår og høst 2015, hvor musikkterapi ble tilbudt som gruppeterapi. Denne praksiskonteksten gjenkjennes som mestringsorientert, med en vei til mestring og helse som er patologisk og symptom-spesifikk. Musikkterapipraksisen ble utviklet også som mestringsorientert, men med en vei til helse artikulert som salutogen og klient-sentrert.

Den utprøvende musikkterapipraksisen på MS-Senteret kan sees som en del av den norske musikkterapiens økende inntreden i helsesektor. En sektor hvor en patologisk orientering dominerer helsediskursen. Det norske musikk-terapifagets ressursorienterte grunnidealer kan sies å stå i kontrast til en patologisk orientert vei til helse. Dette gjør det relevant å spørre, Hvordan man skal man utvikle musikkterapeutiske praksiser i patologiske dominerte helsearenaer? Denne presentasjonen vil beskrive en praksisutvikling som tjener som et eksempel til den diskusjonen. Du vil få presentert hvordan musikkterapi ble utviklet som et alternativ til det eksisterende tilbudet innen MS-rehabilitering, veiledet av brukerens stemme.

Referanser

Edwards, J. (2012). We need to talk about epistemology: orientations, meaning, and interpretation within music therapy research. Journal of Music Therapy, 49(4), 372–94. hentet fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23705343

Flyvbjerg, B. (2001). Making Social Science Matter. Why social inqury fails and how it can succeed again. Social Science.

Langeland, E. (2007). Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. Department of Public Health and Primary Health Care Section of Nursing Science.

Rogers, C. (1951). Client-Centered Therapy Its current practice, implications and theory. Cambridge, Massachusetts: The Riverside Press.

Chair: Lena Nettum
Hvor: Auditoriet