Brynjulf Stige : GAMUT 10 år i 2016: Hva er samfunnsrelevansen av musikkterapeutisk forsking, og hvordan kan vi arbeide for å styrke denne?

Dr.art Brynjulf Stige og ei gruppe forskere fra GAMUT
Universitetet i Bergen og Uni Research Helse


brynjulf.stige@grieg.uib.no

Biografi
Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen, leder for POLYFON kunnskapsklynge i musikkterapi og forskingsleder ved GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (UiB og Uni Research Helse).

Abstract
Griegakademiets senter for musikkterapiforsking – GAMUT – ble etablert i 2006 og drives som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Uni Research Helse. I 2016 er ca. 20 forskere knytta til senteret, der 15 av disse har doktorgrad og ca. 10 har fast stilling. I utviklinga av GAMUT har vi lagt vekt på tverrfaglighet og på bredde i forskingstradisjoner. I tillegg har vi lagt vekt på å kombinere internasjonal orientering med lokal forankring. POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi – med flere kommuner og helseforetak som partnere – eksemplifiserer det siste.

Bak de prioriteringer som har forma denne profilen, ligger et ønske om å bidra til at musikkterapeutisk forsking blir samfunnsrelevant. Nå kan samfunnsrelevans forstås på mange måter, for eksempel som bidrag til helsevesenets kunnskapsbase, som utfordring av etablerte tenkemåter i samfunnet, eller som utforsking av de verdier som styrer vår egen praksis. Et eksempel på det første er kunnskapsbidraget til nasjonal faglig retningslinje for psykosebehandling (Helsedirektoratet, 2013), særlig da metaanalysene (Gold et al., 2009; Mössler et al, 2011). Et eksempel på det andre kan være når Helle-Valle og medarbeidere (2015) stiller spørsmål ved den diskursen som dominerer vår måte å møte urolige barn på i dag. Et eksempel på det tredje kan være Rolvsjord og Halsteads (2013) undersøkelse av hvordan kjønn og identitet «framføres» i musikkterapeutisk praksis.

I rundebordskonferansen «GAMUT 10 år i 2016» vil vi – som utgangspunkt for en diskusjon om framtidige vegvalg – presentere noen eksempler fra senterets forsking som kan belyse spørsmålet om hva samfunnsrelevans kan og bør være for musikkterapeutisk forsking.

Referanser
Gold, C., Solli, H.P., Krüger, V. & Lie, S.A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta-analysis. Clin. Psychol Rev, 29(3), s. 193-207.

Helle-Valle, A., Binder, P-E. & Stige, B. (2015). Do we understand children’s restlessness? Constructing ecologically valid understandings through reflexive cooperation. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, DOI:http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v10.29292.

Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet.

Mössler, K., Chen, X., Heldal, T.O. & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database Syst Rev, (12):CD004025.

Rolvsjord, R. & Halstead, J. (2013). A woman’s voice: The politics of gender identity in music therapy and everyday life. The Arts in Psychotherapy, 40(4), s. 420-427.

Chair: Tone S. Kvamme

Hvor: Gymsal