Takk for stafettpinnen, Sunniva Ulstein Kayser! Så kjekt å få fortelle om mitt engasjement her på Husebyjordet omsorgsboliger!
av Marte Mari Østerhagen
Som nyutdannet musikkterapeut i 2011 flyttet vi til Ørland kommune på Fosen, hvor jeg raskt fikk jobb i barnehage. I barnehagen fikk jeg brukt musikkterapi på enkelte barn med spesielle utfordringer, men det ble mye barnehagehverdag, noe jeg trivdes veldig godt med! Etter vel 4 år flyttet vi til hjemlige trakter på Østlandet, og gjennom musikkterapinettverket fikk jeg nyss om en avdelingsleder på Husebyjordet omsorgsboliger som var på jakt etter en musikkterapeut. Jeg tok kontakt, og ikke lenge etter hadde jeg 80% stilling som musikkterapeut. Denne stillingen har jeg nå hatt i ca. 1 1/2år. Husebyjordet omsorgsboliger er et 3 år gammelt hus som hører hjemme under hjemmetjenesten. Det vil si at alle som bor her leier en leilighet av kommunen og bor på den måten hjemme. I alt bor det 36 personer på hele huset, et godt og lite miljø. Flesteparten av beboerne har en demensdiagnose, men vi har også mange med somatiske/blandingsdiagnoser.
Å forme en ny stilling
Å forme en ny stilling er ikke like lett, og det har kommet frem en del problemstillinger underveis. Hvilken rolle har jeg i forhold til de andre ansatte? Hvordan skal min arbeidshverdag se ut? Hvilke type tilbud og aktiviteter skal jeg ha? Hva passer best med de allerede innarbeidede rutinene på huset? Hvordan skal jeg finne ut av hvem som har behov for musikkterapi?
Det har vært mye å ta hensyn til, og mye ligger enda på vent. Fra starten av ville Husebyjordet omsorgsboliger være et «levende hus» hvor det skjedde mye aktiviteter. De startet friskt med hele 4 aktivitører og en musikkterapeut. Musikkterapeuten falt dessverre fra nokså tidlig, og etter det har det ikke vært noen fast ansatt musikkterapeut på huset. Det har vært mye musikk i korridorene, pga pleiere som er frilansmusikere og en sangpedagog som underholder en gang i uken. Som nyansatt musikkterapeut har jeg da lagt ned mye jobb i hvordan min hverdag skal se ut og hvordan jeg kan vise hva musikkterapi er for det øvrige personalet. Jeg vil videre fortelle om min arbeidshverdag her på Husebyjordet omsorgsboliger.
Helt i starten av stillingen som musikkterapeut fikk jeg muligheten til å delta på «Myskjaskolen» sammen med to av mine kollegaer (sykepleier og hjelpepleier). Dette takket jeg ja til, da jeg så på det som en god mulighet til å komme inn i tankegangen rundt musikk i eldreomsorgen etter å ha jobbet i barnehage. Som en avsluttende oppgave på dette kurset holdt vi et foredrag hvor vi tok utgangspunkt i en beboer med langtkommet alzheimer. Jeg utarbeidet noen enkle musikktiltak som skulle iverksettes på ulike tidspunkt i døgnet, basert på når beboeren var mest urolig. Disse tiltakene ble fulgt opp av personalet, og beboeren responderte positivt. I denne perioden var det derfor mye fokus på musikk, dans og bevegelse på spesielt ett kollektiv. Det skapte en god atmosfære for både beboere og ansatte samt at det var en gylden anledning for meg å vise hva musikkterapi kunne bidra med for personer med demens. Foredraget holdt vi også for de ansatte, og det gjorde at de ansatte forstod bedre hva musikkterapi er og hva det kan gjøre for personer med demens. «Myskjaskolen» ble derfor et godt kick-off for musikkterapi på Husebyjordet omsorgsboliger.
For å bli kjent med beboerne på huset og rutinene startet jeg raskt med frokostrunder, med og uten gitaren. Jeg skjønte fort at disse frokostrundene var nyttige for å skape ro rundt måltidet. Det var en god måte å bli kjent med både beboerne og personalet på. Det blir mange fine samtaler rundt bordene, om musikk og andre dagsaktuelle temaer.
Jeg startet friskt, og i begynnelsen hadde jeg de ukentlige trimøktene, da vi ikke har noen fysioterapeut på huset. Vi hadde både stoltrim og styrke– og balansetrening. Disse tilbudene har etter hvert falt bort fra mine tiltak, da jeg har valgt å ha fokus på musikkstunder og individuell musikkterapi.
Hver uke har jeg musikkstunder for hvert kollektiv. På disse musikkstundene synger vi som oftest preferansebaserte sanger, men etter hvert som jeg har blitt kjent med beboerne har jeg også begynt å introdusere ny musikk.
Gjennom mine frokostrunder, musikkstunder og observasjoner i miljøet ser jeg godt hvilke beboere som kan ha nytte av individuelle timer. Det hender seg også at jeg får forespørsler fra personalet om jeg kan forsøke individuell musikkterapi med enkelte beboere. Ettersom Husebyjordet omsorgsboliger bare har 36 personer kan jeg lett få oversikt over de forskjellige beboerne. Jeg går derfor ofte innom de beboerne som ikke kommer på musikkstunder eller andre fellesarrangement på huset, slik at de også får glede av musikken og eventuelt en samtale. Samtale er en viktig del av arbeidet. Mange av beboerne er ensomme, enten de velger å isolere seg selv inne i sin egen leilighet eller har pårørende som bor langt borte. Disse beboerne har et sterkt behov for å ha noen å snakke med. Personalet for øvrig har ofte mye å gjøre, og hverdagen er hektisk. Jeg forsøker derfor å sette av litt tid i uka på disse beboerne som ikke har så mange å snakke med.
Samarbeid
Husebyjordet omsorgsboliger har også ansatt en aktivitør, som går i turnus, men som blir frigjort til dager med aktiviteter. Aktivitøren og jeg samarbeider derfor ofte om ulike aktiviteter på huset, tilbud og eventuelle dags-/lunsjturer for beboerne. Vi har f.eks. vært på dagstur til Sverige med noen av beboerne, til stor glede! Fra november har vi også fått til et samarbeid med en barnehage i nærheten. Det er også en stor glede å se beboerne våre blomstre opp, synge, smile og le sammen med barna. En av pleierne som var med på et generasjonsmøte fortalte at hun hadde observert en dame som nesten aldri smiler til vanlig. Under generasjonsmøtet satt hun med et stort smil. Jeg tenker at det er så viktig for pleierne å se beboerne i en annen setting enn den dagligdagse settingen med mat, medisiner og stell. Jeg observerer at det er mye sykdom og diagnosetenkning i hverdagen. Lysglimt gjennom generasjonsmøter, musikkstunder eller andre tiltak er desto viktigere for å fremme glede, vitalitet og livskvalitet hos beboerne våre.
20% av min stilling går med til et nyetablert kveldsåpent aktivitetstilbud for yngre personer med demens. Vi er ofte ute på tur i fint vær, på Frognerseteren, Vigelandsparken, Ekebergparken eller i nærområdet her på Skedsmokorset. Når det er dårlig vær holder vi oss stort sett inne og koser oss med en god film, vafler eller spill, drar på kino eller bowling. Jeg tenker at det er så viktig å ta vare på de yngste personene med en demensdiagnose slik at de kommer inn i helsevesenet før sykdommen har gått for langt. Det aller beste er jo å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Og derfor er det også viktig å passe på de pårørende, gi de et pusterom i hverdagen. Ofte er de pårørende i jobb på dagtid, og det å kunne ha en ettermiddag i uke alene med barna, venner eller for å samle krefter, må være «priceless».
Begynner å bli etablert
Snart 1 år og 7 mnd har gått siden jeg startet her på Husebyjordet omsorgsboliger. Jeg føler at tilbudet begynner å bli etablert, samtidig som jeg føler en viss usikkerhet med tanke på om mitt engasjement vil fortsette i flere år fremover. Jeg håper, og tror at mine kollegaer og leder ser nytten av musikkterapi, og derfor vil beholde meg når jeg kommer tilbake fra svangerskapspermisjon i 2018.
Stafettpinnen sender jeg videre til Christine Wilhelmsen som arbeider i Aleris Ungplan & BOI region Oslo, i både barnevern og rus/psykisk omsorg. Gleder meg til å lese om ditt arbeid!
